Er dette normal oppførsel av foreldre?

[Gjest Gjest]

Har en jente på 7 år som mor har hovedomsorgen for.

Min datter er hos meg og min samboer ca 30 prosent av tiden.

Min datter forteller pappa hva som skjer når hun er hjemme hos mor, på samme måte som jeg går ut fra at hun forteller mor om hva som skjer når hun er hos meg.

Min datters mor har nå vært singel i mange år og ønsker helt klart en mann i livet sitt. Men hvor går grensen for hva man drar et barn inn i?

For få måneder siden begynte min datter å snakke om "Tore" som pleide å være på besøk hos mor. I følge min datter var "Tore" en snill mann som noen ganger brukte å sove sammen med mamma om natten. Så langt er alt greit.

Men så går det ikke mer enn maks en mnd eller halvannen før min datter forteller meg at mamma og "Tore" ikke er venner lengre.

Så kommer det jeg reagerer så voldsomt på.

For kort tid siden, og ikke mer enn 5-6-7 uker etter at min datter fortalte at mamma og "Tore" ikke var venner lengre, fortalte hun meg at hun og mamma hadde vært på helgebesøk hos "Lars". En ny venn av mamma.

Min datter fortalte at hun sov på rommet sammen med "Lars" sin datter, mens mamma sov sammen med "Lars".

Jeg ønsker ikke å framstå som prippen eller noe, men jeg reagerer voldsomt på at mor drar min datter inn i slike ting.

Dette har skjedd flere ganger de siste årene. Mor finner nye "venner" som ikke blir mer enn midlertidige "venner" på noen få måneder/uker.

Nå skal jeg ikke framstå som prippen eller noe. Men det gjør så vondt å se at min datter skal oppleve dette. Å ta dette opp med mor hjelper selvsagt ikke, da mor kun vil hevde at jeg blander meg inn i hennes liv.

Jeg ønsker at min datter skal få en stabil og trygg oppvekst, men slik mor driver på er jeg redd det skal gå ut over min datter.

Hva skal/kan jeg gjøre?

[Gjest strykebrett]

Hmm.. etter mitt skjønn er ikke dette normal oppførsel av foreldre.

Er det ikke noe mulighet at du kan snakke med moren?

Forklare henne at hun kan ha så mange kjærester hun vil men det er ikke nødvendig å presentere dem for dattera deres?

[Reveal]

Vil ikke si at det hverken er normalt eller unormalt. Det jeg kan si er at jeg reagerer på det. Har spesiellt ei venninne som stadig introduserer nye menn for barna sine.

Min personlige mening er at man kan holde barna utenfor forholdet til man er litt sikrere på at dette er noe som kan vare.

(Besøk på vennskapelig plan er noe helt annet).

[Gjest Gjest]

Hmm.. etter mitt skjønn er ikke dette normal oppførsel av foreldre.

Er det ikke noe mulighet at du kan snakke med moren?

Forklare henne at hun kan ha så mange kjærester hun vil men det er ikke nødvendig å presentere dem for dattera deres?

Seff er dette normal oppførsel av foreldre! Vet du ikke mer om menneskerasen enn som så?

Men riktig oppførsel, det er det ikke. Det kunne ikke falle meg inn å drasse med meg ungene på min kjærestejakt, men vi er forskjellige. Så vidt meg bekjent, så er ikke dette noe nytt fenomen. Noen damer og menn har andre grenser, eller hva jeg skal si, og kjører på i et helt annet tempo.

Glad jeg ikke gjør det samme.

[FangeLiv]

Jeg er bonusmamma til en gutt hvis mor har "holdt på" sånn som du beskriver. Vi har vært bekymret for dette, litt for at han skal bli glad i Lars, Tore og Svein, for så å oppleve at det tar slutt.

Men mest fordi vi syns det er en gal verdi å lære til barna. At det bare er å bytte mennesker hvis det ikke fungerer.

Nå er gutten blitt større, og moren har roet seg litt. For noen uker siden begynte han plutselig å snakke om dette til faren. Han syntes det var rart at pappa bare hadde hatt to kjærester (moren og meg) mens mamma hadde hatt maaange (ramset opp masse navn, noen vi ikke hadde hørt også).

"Når jeg blir stor skal jeg ha maks to kjærester," sier han så.

Så jeg anbefaler deg å "pøse på" med stabilitet og trygghet ovenfor datteren din. Når hun begynner å reflektere vil det være veldig verdifullt at du har vist henne at det ikke trenger å være et jag etter nye venner eller kjærester.

Som du sier er det lite man kan si til den andre forelderen uten at dette tas ille opp, og man risikerer jo at barnet blir skuffet og lei seg. Men det beste du kan gjøre er å lære henne gode holdninger.