Debutere - i et forhold eller ikke?

[Gjest ∞]

Jeg var kanskje litt kynisk, men visste at min nysgjerrige natur ikke ville passe til å bare ha pult med én mann for resten av livet. Så da jeg følte meg klar for å ikke være jomfru lenger hadde jeg sex med en venn. Jeg var trygg på han og absolutt tiltrukket, men ville ikke være i forhold med han. For meg var nesten kriteriet at han ikke skulle være den store kjærligheten. 17 år siden nå, har ikke angret et sekund.

[CocoPiaf]

Det er helt opp til deg etter hva du føler er rett!

Selv så ventet jeg på den jeg var sikker på ikke ville såre meg etterpå. Vi kjente hverandre i 2 år, så ble vi kjærster og hadde sex samme dag, vi er fortsatt ilag etter alle de år (var 16 år på det tidspunkt) for meg så følte det riktig, for det var veldig viktig for meg å føle meg trygg. Har en fobi av å bli såra!

Har ikke angra ett sekund

men som sagt, du må gjøre det du føler er rett for DEG!! Må være kjipt å angre på det man velger

[Gjest Gjest_veronica_*]

jeg hoppa rett til å svare jeg. Kanskje noen med lignende råd og erfaringer, men her er ihvertfall min historie så får du bekreftet eller avkreftet om det er en god ide eller ei .

Jeg var jomfru til jeg var 18 og hmm 3 måneder? Hadde noe på gang på ungdomskolen, men kødden begynte å bli så ustabil at der ble det ikke noe sånt.. (vi var klart og tydelig forelsket ihverandre men vi "kranglet" heller enn å kline om du skjønner.. for vi var jo ikke sammen vi!) Så da var jeg uten noen gutt i sikte.

Videregående ble bare stress, på grensa til utbrent og så plutselig skilte mine foreldre seg. Så der tenkte jeg bare på å ta en dag om gangen, gutter fikk vente. Så flytta jeg for meg selv, og ville ut blant folk og lære både dem og meg selv og kjenne. Flørtet og merket jo at gutter viste intresse tilbake. Men var som sagt sliten og ble ikke til at jeg "fulgte opp" de jeg ble kjent med.

Så var vi på byen en gang, jeg og en god kompis (mer som en bror enn kompis i grunn), og der var en som ville danse, vi tafset litt og jeg bare "hei dette duger vel". Avtalte å møtes ei uke etterpå (å gjøre det i fylla ville igrunn vært uaktuelt, men hadde jeg visst det jeg skriver i neste avsnitt så kanskje jeg ville gjort noe annet!)

vi møttes, han visste ikke hva han dreiv med, jeg fikk vondt, for jeg var jo ikke våt nok osv osv osv... Mislykka. Jeg gikk før han våknet igjen. MEN: jeg fikk da tatt "jomfrudommen" av det! Så "mission accomplished" antar jeg? Jeg blødde og greier..

Så, da jeg var 18 år og 7 måneder (noe sånt, altså samme år men litt seinere) så ble jeg kjent med en fyr, reiste og besøkte ham, og sa ikke noe om at jeg var "jomfru" ennå (vi fullførte jo aldri...så fikk jo igrunn ikke noe mer utav det enn hull i jomfruhinna antar jeg!). Og han tok seg tid, og det var mye koseligere enn første gangen. Verken blødde eller fikk vondt, men det var jo ikke spesielt godt heller. Sær følelse å ha en kuk i seg syntes jeg. Fikk tid å kjenne etter at den var der, imotsetning til "au den gjør vondt". Så ja..

Det du kanskje burde gjøre er å skaffe en dildo, og "ta" jomfrudommen godt (gjerne flere ganger!) og bli vant med følelsen, hva du liker, og ikke blø osv mer. Noen blør og har vondt flere ganger, mens noen blir kvitt alt første gangen. Noen har ikke hinne mer engang heller, pga de har aldri hatt eller mistet før. Så det er IKKE garantert at du får vondt. Men da får du prøvd deg fram litt.

Så spørsmålet forhold eller ei:

Utforske sex: Forhold. Da kan man liksom huske hva man fant ut sist, til neste samleie. Ikke starte på ny hele tida.

Få det gjort, fort og brutalt, og bli kvitt "styggedommen": Like greit å gjøre det med noen du ikke trenger å se mer. Det blir neppe noe bra.

[CocoPiaf]

Jomfruhinnen kan jo også sprekke av f.eks en hard trening/gym.

Jeg blødde ikke noe som helst av min første gang, eller de gangene etter.

Selv om det var litt vondt i starten, så følte jeg ikke noe ubehag, for vi begynte med å ta det veldig rolig. Og jeg var på toppen så jeg kunne kontrollere det! Det fungerte veldig flott