Gjest So Lonely Skrevet 22. november 2008 #1 Skrevet 22. november 2008 Vil så gjerne Men våger ikke Savner så veldig Sorgen er stor Må legge ham bak meg Må glemme ham nå Ensomheten gnager den skriker og lokker Jeg må tvinge den og binde den fast Jeg må holde for ørene når den skriker Jeg må videre nå, NÅ, ellers kommer jeg aldri løs Men hvordan skal jeg greie det, når HAN er det eneste jeg tenker på, natt som dag, dag som natt, i lys og i mørke, i sol og i regn, i smil og i tårer Alt jeg gjør og alt jeg tenker, undrer hva han ville si og hva han ville gjort, akkurat der og akkurat nå. Det var så helt Det var så stort Det var så uendelig sterkt Det visste vi begge to Sammen var vi to sterke som tre Men det var ikke bare oss og det ble mange hensyn å ta Du våget ikke kjempe Du valgte den lette veien Du valgte hennes smil og nå skal dere bli tre... Jeg undrer og tviler....jeg tenker og spår: vil jeg noen gang tørre å elske igjen.....?
Gjest Gjest Skrevet 23. november 2008 #2 Skrevet 23. november 2008 Føler med deg i denne vanskelige situasjonen.
Gjest Gjest_skeptisk_* Skrevet 23. november 2008 #3 Skrevet 23. november 2008 Beklager, men leser mellom linjene at dette dreier seg om et forhold mellom en opptatt/gift mann og singel dame som har håpet det kunne bli dem likevel. Hvis så er tilfelle, klarer jeg dessverre ikke ha så mye sympati. Man legger seg bare ikke etter andres menn!
Gjest TS Skrevet 24. november 2008 #4 Skrevet 24. november 2008 Beklager, men leser mellom linjene at dette dreier seg om et forhold mellom en opptatt/gift mann og singel dame som har håpet det kunne bli dem likevel. Hvis så er tilfelle, klarer jeg dessverre ikke ha så mye sympati. Man legger seg bare ikke etter andres menn! Nei det er ikke tilfelle!!! Hun tok ham fra meg i en vanskelig periode og gjorde seg gravid. Jeg er faktisk HELT uskyldig.
Gjest Gjest_skeptisk_* Skrevet 24. november 2008 #5 Skrevet 24. november 2008 Ok, da tar jeg det tilbake! Føler med deg! Har det på samme måte. Bortsett fra at i dette tilfelle er det jeg som er gravid og han som har bedratt meg. Vi må nok bare bite tennene sammen og innse at vi vil få det bedre uten de utro drittsekkene, men fy som det gjør vondt. Jeg trodde jeg var sammen med verdens mest fantastiske mann og elsket han så utrolig høyt. Nå bare gråter jeg og fungerer ikke i det hele tatt. Trøster meg med at smerten vil bli mindre.
Gjest TS Skrevet 24. november 2008 #6 Skrevet 24. november 2008 Ok, da tar jeg det tilbake! Føler med deg! Har det på samme måte. Bortsett fra at i dette tilfelle er det jeg som er gravid og han som har bedratt meg. Vi må nok bare bite tennene sammen og innse at vi vil få det bedre uten de utro drittsekkene, men fy som det gjør vondt. Jeg trodde jeg var sammen med verdens mest fantastiske mann og elsket han så utrolig høyt. Nå bare gråter jeg og fungerer ikke i det hele tatt. Trøster meg med at smerten vil bli mindre. Klem til deg Alt blir nok annerledes når barnet kommer skal du se. Du vil forandre deg, og han vil forandre seg. Kanskje til noe godt? Om ikke annet kan jeg si at jeg aldri har virket så (ufrivillig) tiltrekkende på andre menn som nettopp de to første årene etter at mitt (eneste) barn ble født. Har også hørt andre si det samme... Med andre ord en fin tid sammen med ny baby og til å finne en ny mann kommer snart!!! Jeg kjemper på videre selv. Hadde jo håpet jeg skulle få barn nr 2 med denne mannen, men akk nei...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå