Mann med lite erfaring fra forhold

[Gjest Erik]

Jeg i i begynnelsen av 30 årene og har hatt to forhold. Begge har vart i et år. Utenom dette har jeg vel hatt rundt 40 til 45 sexpartnere. Dersom jeg dater en jente nevner jeg jo ikke hvor mange sexpartnere jeg har hatt men dersom de spør om forfold har jeg sagt det som der er. Har iblant opplevd kommentarer som "hmmm, det var jo ikke mye o.l) og har i det siste vridd meg litt unna dersom en jente skulle spørre om det. For å være helt ærlig skjønner jeg ikke hvorfor de spør. Det er veldig sjelden jeg blir forelsket og jeg trives bedre som singel enn i et forhold med en jente som jeg synes bare er helt ok.

[Gjest Gjest]

Personlig ville jeg vært mer skeptisk til at du har hatt 40 sexpartnere enn "bare" 2 forhold. Synes det er et veldig høyt antall sexpartnere... Jeg liker ikke menn som "knuller rundt".

[Gjest Erik]

Personlig ville jeg vært mer skeptisk til at du har hatt 40 sexpartnere enn "bare" 2 forhold. Synes det er et veldig høyt antall sexpartnere... Jeg liker ikke menn som "knuller rundt".

Så du mener du at jeg burde gå sexløs i 10 år?

[Gjest Gjest_em_*]

Jeg ville ikke ha reagert negativt på det. Men er selv noenlunde likt stilt på det området - som jente - selv om jeg ikke har hatt like mange sexpartnere.

[Gjest Gjest]

Så du mener du at jeg burde gå sexløs i 10 år?

Hadde det vært så utenkelig da? Og det er uansett et langt stykke mellom 0 og 40.

[Gjest Glør]

Personlig ville jeg vært mer skeptisk til at du har hatt 40 sexpartnere enn "bare" 2 forhold. Synes det er et veldig høyt antall sexpartnere... Jeg liker ikke menn som "knuller rundt".

40 sexpartnere er bare 4 i året, over en ti-årsperiode, og det kan vel knapt kalles å "knulle rundt". Jeg synes heller ikke 2 forhold av 1 år er avskrekkende, på noen måte. Og det viktigste er jo at du har forståelse for at i ett forhold må man ta hensyn til hverandre, siden det er det som ofte mangler hos de med liten forholdserfaring.

[stjernekyss]

40 sexpartnere er bare 4 i året, over en ti-årsperiode, og det kan vel knapt kalles å "knulle rundt". Jeg synes heller ikke 2 forhold av 1 år er avskrekkende, på noen måte. Og det viktigste er jo at du har forståelse for at i ett forhold må man ta hensyn til hverandre, siden det er det som ofte mangler hos de med liten forholdserfaring.

Det er vel heller det at ett år er veldig kort tid. Man rekker ikke å komme så dypt innpå hverandre. Rekker ikke å bli helt ferdig med forelskelsesperioden og inn i hverdagen. Man rekker ikke å møte på det i hverandre man ikke liker, for så å jobbe med det.

Og det er det som blir viktig, for min del i allefall. Jeg kan ikke snakke for andre. Med to ett års forhold bak seg i en alder av 30, ville jeg lurt på hvor mange dårlige vaner du egentlig har fått pusset bort.

Når et forhold slutter, så er det en periode hvor man kan se tilbake på forholdet og bestemme seg for hva man vil ta med seg videre, og hva man vil la ligge. Hva slags menneske man ønsker å være. Man slipes sakte, men sikkert. I mine øyne er det denne prosessen som gradvis gjør oss voksne. Som gjør jenter til kvinner, og gutter til menn.

Min instinktive tanke er to ting:

1) Jeg ville lurt på om du har vært gjennom nok til å bli en mann, eller om du fortsatt drar med deg for mye guttetendenser. Jeg er bare noen år yngre enn deg, men samtidig er jeg ganske bestemt på at jeg ikke orker å bale med gutter lengre. Jeg vil ha en mann. Still gjerne spørsmål hvis du ikke skjønner hva jeg mener.

2) Jeg ville lurt på om du var villig til å jobbe med det som blir vanskelig i et forhold. For forhold blir vanskelige. Uten tvil. Og det i seg selv gjør ingenting. Det som gjør noe er hvis man ikke er villig til å jobbe med det. Hvis begge forholdene dine har vart i ett år, ville jeg lurt på om du var villig til å jobbe med vanskelige ting, eller om du bare stakk halen mellom beina og gikk, så snart noe ble vanskelig.

Jeg sier på ingen måte at du er noen av de tingene jeg har nevnt her, for det har jeg ingen forutsetning til. Jeg bare forteller mine instinktive tanker, så kan du take it or leave it.

Still meg spørsmål hvis du føler at noe er uklart

[Gjest Gitte]

Nei jeg blir ikke skeptisk. Min kjære (34) har bare hatt noen kortere forhold á ca ett år. Jeg lurer selvfølgelig på hvorfor forholdene hans har vart så kort tid, men jeg gidder ikke spørre. Hvor mange sexpartnere han har hatt bryr jeg meg ikke om, så det har jeg ikke spurt om heller.

Nå nærmer vi oss et år så vi fleiper om at vi snart må slå opp.

Endret 23. november 2008 av Gitte

[Gjest Elfrida]

Jeg hadde nok ikke blitt skeptisk på grunn av det, heller mer nysgjerrig. Jeg har veldig sansen for folk som går egne veier og lever sitt liv uten så mye hensyn til å passe inn i et mønster.

Det fins hundre årsaker til at man har hatt korte forhold, og det at man har vært i lange forhold er ikke noe bevis på at man får det til så uendelig bra spør du meg. Dårlige forhold kan også vare lenge.

[Gjest Celina]

Jeg i i begynnelsen av 30 årene og har hatt to forhold. Begge har vart i et år. Utenom dette har jeg vel hatt rundt 40 til 45 sexpartnere. Dersom jeg dater en jente nevner jeg jo ikke hvor mange sexpartnere jeg har hatt men dersom de spør om forfold har jeg sagt det som der er. Har iblant opplevd kommentarer som "hmmm, det var jo ikke mye o.l) og har i det siste vridd meg litt unna dersom en jente skulle spørre om det. For å være helt ærlig skjønner jeg ikke hvorfor de spør. Det er veldig sjelden jeg blir forelsket og jeg trives bedre som singel enn i et forhold med en jente som jeg synes bare er helt ok.

Jeg ville ikke ha reagert negativt. Selv er jeg single og 35, og alt jeg har bak meg er et 2 års samboerforhold og en del kortere 3 og 5 måneders forhold, samt en halvt års affære med en gift mann, samt noen ONS i ny og ne.

Jeg ville ikke ha latt dette et bestemmende kriterie, jeg ville ha sett på personen som helhet, hvor moden den er, hvor velutviklet og reflektert - og erfaren den er generelt sett i livet.

[Ciara]

Jeg hadde ikke blitt skeptisk. Jeg tror forhold i stor grad også handler om flaks. Det vil si, det skal jobb til for å holde et forhold vedlike, men man jo ha flaks for å finne en "riktig" person i utgangspunktet. Det er ikke så mange som man kan fungere sammen lenge, og det er jo også flaks at man faktisk møter disse menneskene og de er single samtidig som man er singel selv. Altså: Jeg hadde tenkt at det ikke var noe galt med deg, men at du tilfeldigvis ikke hadde møtt noen du kunne tenke deg å være sammen med lenge tidligere.

Og 40 sexpartnere synes jeg heller ikke er ille. Men jeg forstår altså ikke denne tanken om at mye sex = følelsesmessig avstumpet, som det virker som om noen mener.

[Gjest Gjest]

Hadde det vært så utenkelig da?

Selvsagt! Hvilken planet bor du på.

[Gjest Erik]

Det er vel heller det at ett år er veldig kort tid. Man rekker ikke å komme så dypt innpå hverandre. Rekker ikke å bli helt ferdig med forelskelsesperioden og inn i hverdagen. Man rekker ikke å møte på det i hverandre man ikke liker, for så å jobbe med det.

Skal du være en talsmann for hele forlket hvor lenge en forelskelse skal vare og hvor lang tid det tar å utvikle dype bånd? Det er helt individuelt. For min del kan jeg bli forelsket etter 2 dager. Jeg bruker svært kort tid på å utvikle følelser. Jeg vet at andre igjen bruker ukesvis og kanskje måneder på å utvikle dette. Vi er alle forskjellige og ingen ting er en riktig fasit.

[Gjest Gjest]

Selvsagt! Hvilken planet bor du på.

Jorda. Enn du?

Jeg har vært singel i lange perioder (flere år) og klart meg fint uten sex. Det går jo an å ta seg av sine fysiske behov på egenhånd. Om folk vil knulle rundt så må de jo gjerne det, selvsagt. Men da er det et valg man tar, det er ikke en nødvendighet.

Hva om din kjære blir alvorlig syk sånn at sex ikke er aktuelt på flere år, ville du vært nødt til å være utro for å dekke fysiske behov? Eller ville du hatt bedre selvkontroll enn som så?

[Gjest Konservativ Mann]

Det er vel heller det at ett år er veldig kort tid. Man rekker ikke å komme så dypt innpå hverandre. Rekker ikke å bli helt ferdig med forelskelsesperioden og inn i hverdagen. Man rekker ikke å møte på det i hverandre man ikke liker, for så å jobbe med det.

Og det er det som blir viktig, for min del i allefall. Jeg kan ikke snakke for andre. Med to ett års forhold bak seg i en alder av 30, ville jeg lurt på hvor mange dårlige vaner du egentlig har fått pusset bort.

Når et forhold slutter, så er det en periode hvor man kan se tilbake på forholdet og bestemme seg for hva man vil ta med seg videre, og hva man vil la ligge. Hva slags menneske man ønsker å være. Man slipes sakte, men sikkert. I mine øyne er det denne prosessen som gradvis gjør oss voksne. Som gjør jenter til kvinner, og gutter til menn.

Min instinktive tanke er to ting:

1) Jeg ville lurt på om du har vært gjennom nok til å bli en mann, eller om du fortsatt drar med deg for mye guttetendenser. Jeg er bare noen år yngre enn deg, men samtidig er jeg ganske bestemt på at jeg ikke orker å bale med gutter lengre. Jeg vil ha en mann. Still gjerne spørsmål hvis du ikke skjønner hva jeg mener.

2) Jeg ville lurt på om du var villig til å jobbe med det som blir vanskelig i et forhold. For forhold blir vanskelige. Uten tvil. Og det i seg selv gjør ingenting. Det som gjør noe er hvis man ikke er villig til å jobbe med det. Hvis begge forholdene dine har vart i ett år, ville jeg lurt på om du var villig til å jobbe med vanskelige ting, eller om du bare stakk halen mellom beina og gikk, så snart noe ble vanskelig.

Jeg sier på ingen måte at du er noen av de tingene jeg har nevnt her, for det har jeg ingen forutsetning til. Jeg bare forteller mine instinktive tanker, så kan du take it or leave it.

Still meg spørsmål hvis du føler at noe er uklart

....så det du i realiteten skriver er at dersom han ikke har hatt flere forhold bak seg, så har han sannsynligvis ikke blitt "dressert" ennå?

Og hva faen er "guttetendenser"? Å ville sette av tid til å spille TV-spill, se fotball med gutta eller gjøre noe for sin egen del?

[Gjest Gjest]

....så det du i realiteten skriver er at dersom han ikke har hatt flere forhold bak seg, så har han sannsynligvis ikke blitt "dressert" ennå?

Og hva faen er "guttetendenser"? Å ville sette av tid til å spille TV-spill, se fotball med gutta eller gjøre noe for sin egen del?

Jeg leste det innlegget litt annerledes enn deg. Jeg tenkte at begge parter må få vekk en del uvaner som hører de single til. Man kan ikke fortsette livet på samme måte i et seriøst forhold som mens man er singel. Det gjelder begge to. Klart man skal få gjøre ting for seg selv, men det er naturlig at det blir litt mindre av det når man er to enn når man er single.

[{Wilma}]

Å ha litt erfaring med forhold er et stort pluss, men jeg er så redd for å havne borti en som ikke er ferdig med eksen, så at han ikke har vært i flere lange forhold ser jeg ikke nødvendigvis på som noe minus.

Som singel blir man gjerne litt sær og skal ha ting på sitt eget vis, så da må man jo finne ut hvor tilpasningsdyktig personen er om man har vært lenge alene.

[stjernekyss]

Skal du være en talsmann for hele forlket hvor lenge en forelskelse skal vare og hvor lang tid det tar å utvikle dype bånd? Det er helt individuelt. For min del kan jeg bli forelsket etter 2 dager. Jeg bruker svært kort tid på å utvikle følelser. Jeg vet at andre igjen bruker ukesvis og kanskje måneder på å utvikle dette. Vi er alle forskjellige og ingen ting er en riktig fasit.

Hvis du leser innlegget mitt igjen ser du at jeg spesifikt sier at jeg kan kun snakke på mine vegne.

[stjernekyss]

....så det du i realiteten skriver er at dersom han ikke har hatt flere forhold bak seg, så har han sannsynligvis ikke blitt "dressert" ennå?

Og hva faen er "guttetendenser"? Å ville sette av tid til å spille TV-spill, se fotball med gutta eller gjøre noe for sin egen del?

Hvorfor banner du? Jeg skrev at dersom du ikke skjønte hva jeg mente, kunne jeg forklare. Ingen grunn til å tillegge meg noe jeg ikke har sagt. Jeg opplever måten du reagerer på som ubehagelig.

Det jeg i realiteten skrev er at jeg tror vi sakte, men sikkert blir voksne, kvinner og menn, ved å slite oss gjennom det som blir vanskelig, fordi vi på denne måten kvitter oss med uvaner og barnet i oss. Og da mener jeg ikke det lekne, eventyrlystne i oss, men det i oss som vil ha det på akkurat sin måte, koste hva det koste vil, akkurat her og akkurat nå. Det i oss som ikke har tålmodighet til å vente, eller tålmodighet til å forstå. Som bare reagerer ut i fra den følelsen man sitter med akkurat nå.

Det i oss som er så redd for å bli voksen, at man tror andre ønsker å "dressere" en. Det som tror at man ikke har rom for tv-spill og tid med gutta.

Det som tror at man alltid er ute etter en.

Det er jeg sliten og lei av. Jeg vil ha en som hever seg over sånt. En som er trygg nok i seg selv til å ikke føle seg truet av alt som foregår rundt en. Men som jeg sa i det første innlegget mitt. Jeg kan bare snakke for meg.

[Gjest Elfrida]

Jeg syns det er en stor verdi i at man har vist at man klarer seg selv også. Hvis man har vært i et par lange forhold kan det fint hende at man har hatt 'hushjelp' og fått lov til å være så umoden man bare har villet - jeg syns det er litt rart å tro at man er moden og voksen bare fordi man har hatt ett eller flere lange forhold.