"jeg elsker deg"

[Gjest en av dem]

Jeg og typen har vært sammen i flere år. Fra begynnelsen av har vi hatt en stille "avtale" om at vi ikke skal misbruke ordet jeg elsker deg.

I fylla har det kommet frem noen ganger fra begge parter at vi elsker hverandre, og vi vet vel egentlig dette uansett i hverdagen.

Men å si det til hverandre klarer vi ikke. Hvertfall ikke jeg.

Vi har nå flyttet sammen og planlegger fremover. Men jeg elsker deg føles nå helt unaturlig og feil å si.

Vi sier heller vi er kjempeglade i hverandre.

Hvis jeg tenker over at jeg kommer til å si jeg elsker deg til han, så tenker jeg at det kommer nok aldri til å skje, det har blitt noe man bare ikke sier.

Jeg vil endre på det. Men åssen? Noen som kan gi meg råd som kan endre synspunktet mitt?

Jeg klarer det bare ikke i tankene mine. Men vil jo så gjerne.

[Cata]

Hvorfor må dere absolutt si det, da?

Dere er jo glade i hverandre og planlegger en felles fremtid og da har vel ikke de tre ordene så mye å bety, tross alt? Det er jo det dere føler og gjør som faktisk har noe å si. Dessuten later dere jo til å være enig om at "e-ordet" ikke er noe dere bruker i tide og utide. Hadde vært verre om en av dere hadde gått og ventet på det .

(Noen dialekter -inkludert min egen- er f.eks slik at "jeg elsker deg" høres fullstendig tåpelig ut.)

[Pingting]

det er bare ord

Min kjære sier det aldri, og kommer nok ikke til å gjøre det heller. Og det har jeg absolutt ingen problemer, for han forteller det på andre måter, og han viser det. Tross alt er det forholdet mellom oss som er det viktigste

[Blåbæret]

Før syntes jeg også at det var helt feil å si "jeg elsker deg". Jeg synes det var mye mere naturlig å si "jeg er kjempe glad i deg".

Nå sier jeg hver morgen, hver kveld og når vi går fra hverandre at jeg elsker samboeren min.

Jeg husker ikke helt hvordan jeg komm over den terskelen der. Tror det begynnte med at jeg skrev det til han på meldinger. Etter hvert kom det i ord. I begynnelsen var det veldig rart å si det. Jeg dropper som regel å si jeg. Synes det høres bedre ut å bare si elsker deg.

Du får bare prøve deg frem. ta det i ditt tempo. Om du synes det er greit og si at du er glad i han så fortsetter du med det

[Gjest Gjest_bittelille_*]

Om han døde i natt, så kommer du til å angre reste av livet ditt på at du aldri fortalte at du elsket han....

[Pingting]

Om han døde i natt, så kommer du til å angre reste av livet ditt på at du aldri fortalte at du elsket han....

[Gjest Kråkaa]

Om han døde i natt, så kommer du til å angre reste av livet ditt på at du aldri fortalte at du elsket han....

Oppløftende svar..skal man gå rundt å tenke sånn hele tiden så kan man jo bare grave seg ned.

Uansett, tror disse ordene har blitt satt litt på en pidestall og at mange føler at de måååå jo si det.

Jeg velger å tro at jeg aldri kommer til å si det så får det heller bare ramle ut på impuls,da vet jeg at jeg virkelig mener det.

[Gjest Gjest]

Skjønner hva du mener.

Æ ælske dæ høres definitivt litt... tja. Jmfr. den reklamen som liksom er "dubbet" på trøndersk. Man er tydeligvis ikke alene om å føle at uttrykket blir litt kårni på visse dialekter...

[Gjest Gitte]

Min kjære sier "ej elska dej" og jeg sier "jeg elsker deg". Syns det er hyggelig selv på dialekt jeg da...

[gullet76]

Trodde heller aldri jeg kom til å bruke disse ordene til min samboer (og far til mine barn). Det falt seg bare ikke naturlig. Kjempe glad i var mye mer passende å bruke....

Nå sier jeg det hver dag derimot, og det føles som det mest naturlige i hele verden - men nå er jeg sammen med en annen mann.

[Høstjenta]

Jeg tror ikke du skal henge deg for mye opp i det å si "jeg elsker deg". Kan egentlig ikke huske når jeg sa det til sambo første gangen, men nå sier vi "glad i deg" neste hver dag til hverandre. "Jeg elsker deg" sier vi en gang i blant, kanskje når vi virkelig koser oss sammen eller øyeblikket er der.

Si det som er naturlig for deg/dere. Betydningen kan være den samme

[Gjest Gjest_Angel_*]

Det er som alle de andre sier.

Er ikke alltid det føles riktig å si "jeg elsker deg".

Min samboer har aldri sagt det til noen før, ikke noen av sine tidligere X-er, og heller ikke til meg. inntil nå nyligt.

Plutselig mens vi lå i senga og skulle sove sa han: "Ikke glem at det er deg jeg elsker"..

Det er første gangen han har sagt det noen gang. Og jeg ble kjempeglad for å høre det. Men regner ikke med at han kommer til å si det igjen.

Jeg bruker heller ikke si det pga han synes det er merkelig.

Vi vet med oss selv at vi elsker hverandre.

Men vi sier derimot at vi er gla i hverandre.

av og til flere ganger dagen, og av og til kan det gå noen dager uten at vi sier det. Og ingen av oss bekymrer oss. For vi vet det er hverandre vi vil ha.

[Gjest sophus]

jeg og mannen min sier det. Jeg var veldig måtholden til å si det i starten. Men vi hadde så sterke følelser for hverandre. Han ville være sikker på at han hadde sagt han elsket meg før han dro på jobb hver dag, i det tilfelle noe kjedde med en av oss. Veldig romatisk synes jeg. Vi drar aldri fra hverandre før vi har kysset og sagt vi elsker hverandre.

men det må være naturlig. Hvis dere har ventet så lenge blir det alltid rart i starten. Men om du øsnker å si det, hvorfor skal du ikke få lov.

Dumt med sånne "avtaler"...er litt rart synes jeg. hehe