Ville du gjort noe? I så fall hva?

[cilja]

Hei

Bor på en liten plass. "Alle" har fortalt oss at naboene bruker stoff. Har et søskenbarn som har vært på besøk der en del i det siste. Han er 20.

Mannen min er engelsktalende, og ikke så stødig på norsk, så da han fikk en meldig fra søskenbarnet mitt som sa "tar en joggesko", ba han meg lese den. Like etterpå fikk han en ny melding "feil nummer".

Jeg søkte på slang for "joggesko" og ser at det betyr amfetamin.

Jeg har aldri vært borti stoff, og er nå bekymra for søskenbarnet mitt. Burde jeg si noe til han eller foreldrene? Er bare i 30-åra selv, men føler at kanskje "ungdommen" gjør en masse greier som vi ikke gjorde da vi var yngre. Tar noen amfetaminer i en periode for så å slutte når voksenlivet kaller? Eller er det alvorlig at han tar amfetaminer når han skal på fest (går ut fra at det er planen siden det er lørdagskveld).

Kommer ikke til å si eller gjøre noe inntil videre i alle fall.

[Gjest Gjest]

Nå vet ikke jeg hvor nært forhold du har til han, men jeg skjønner jo at du er bekymret.. Men mye er forandret på noen år når det gjelder bruk av stoffer og litt vanskelig for oss som ikke vhar vært vant med det..

Uansett så er jeg litt sånn at litt stoff er ikke greit nå og da, jeg tenker at det er lettere å skape et avhengighetsproblem ut av det og det er en dårlig kombinasjon med dårlig psyke.. Men det er vanskelig å si om det er noe som går over når voksenlivet tar over.. Jeg tror ikke jeg hadde gått til foreldrene til en 20 åring.. Dersom de ikke støtter han med masse penger da som mest sannsynelig går til stoff.. Men jeg hadde vel heller snakket litt løst med han, sagt jeg var bekymret spurt hva slags omfang stoffbuken hans har..

Han er 20 og har ansvar for seg selv... Men er lov å bekymre seg for venner og familie..

[cilja]

Ja, jeg tenkte også på det at han tross alt er voksen. På den annen side ville jeg få veldig skyldfølelse hvis noe skjer med han som følge av stoffbruken og jeg ikke hadde sagt noe.

Jeg er også mor selv, og ville blitt veldig skuffet hvis et tantebarn av meg ikke hadde sagt fra om et av mine barn hadde gjort noe lignende. Selv om de var voksne.

Jeg vet ikke. Om jeg sier noe, så blir det til søskenbarnet mitt først. Vanskelig dette...

[Supramundane]

Hvis det hadde vært mitt søskenbarn hadde jeg tatt det opp direkte med han jeg. Jeg har et nært forhold til mine, så det hadde ikke gjort meg noen ting tror jeg. Det er såpass viktig at jeg hadde spurt med en gang.

Hadde han/hun/de innrømmet noe som helst hadde jeg tatt det videre med en eneste gang. Jeg vil heller være "idioten" som gav de "trøbbel" nå, enn den som sitter der etter 15 år med deres rusmisbruk og angrer.

[cilja]

Ingen flere? Trenger synspunkter.

[Rosalie]

Naturligvis hadde jeg tatt det opp med han. Men det er begrenset hva mer man kan få gjort...

[Gjest Gjest]

han er 20 år gammel. Du har ikke så mye å si, enn å vise han at du vet. Han gjør som han vil.

Ville heller prøve å få han på bedre tanker og intrisere seg for andre ting enn det.

been there done that. En voksen(samme hvem i familien ) som skal fortelle deg hva du skal gjøre...pffft... det blir bare verre.

[Vera Vinge]

Jeg tror også jeg ville tatt det opp med søskenbarnet i første omgang, for så å se hva som kom ut av det. Jeg syns hasj er alvorlig nok, men amfetamin er tross alt enda hardere enn det. Så jeg ville blitt ordentlig bekymret.

[Gjest Gjest]

Jeg hadde forsøkt å tatt det opp med han.

Kjenner en som bruker amfetamin som selvmedisinering (ADHD), så det er mye som kan ligge til grunn.

Fortalt det til foreldrene hadde jeg neppe med mindre det var andre ting som tilsa at det kunne være fornuftig.

[Gjest strykebrett]

Syns du burde ta det opp med han jeg. Kankje prøve å unngå å dømme, men spørre han litt om hvordan han har det og gjøre det klart for han at han må snakke med deg eller noen andre dersom han føler at han trenger hjelp.

Som noen andre her sier fører det fort bare til trass at noen kommer å forteller han hva han skal gjøre, men det blir uansett ikke galt at du viser at du bryr deg.

[Supramundane]

Jeg hadde forsøkt å tatt det opp med han.

Kjenner en som bruker amfetamin som selvmedisinering (ADHD), så det er mye som kan ligge til grunn.

Fortalt det til foreldrene hadde jeg neppe med mindre det var andre ting som tilsa at det kunne være fornuftig.

Selvmedisering med amfetamin er ikke noe mer lovlig enn å bruke amfetamin "bare for gøy". Jeg ser overhodet ikke det som noen mindre grunn til å si ifra.

Når er det ikke fornuftig å si til foreldre at deres barn bruker dop? Forutsatt at man har hold i mistankene, eventuelt får de bekreftet fra misbrukeren. Det hadde jeg ikke nølt med i ett eneste sekund.

[cilja]

Takk til alle. Jeg har snakket med søskenbarnet mitt, og kommer nok til å snakke med foreldrene hans. Sikkert ikke så mye noen kan gjøre uten at han vil endre seg selv. Jeg tror jeg skal vente til etter jul å snakke med foreldrene hans. Jeg føler et visst ansvar ovenfor dem. Om vi ikke kan gjøre noe nå, så kan vi i alle fall være klar om behov for hjelp melder seg.

[camilla*]

Jeg fikk høre rykter om at NN brukte stoff. Jeg kjente ikke moren , annet enn at jeg visste hvem hun var. Allikavel tok jeg kontakt med henne (ansikt til ansikt) og fortalte det jeg hadde hørt. Men presiserte at det var rykter og at jeg ikke visste om det var noe i det eller ei.

Jeg ville bare at hun skulle vite det, så hun kunne følge med selv og vurdere situasjonen.

Jeg hadde sagt ifra nå til foreldrene og ikke ventet til etter jul.

[Bomull]

Hvordan reagerte han?

[Gjest Lu]

Jeg hadde slappa han fra oslo til kristiansand. Lille drittunge

[Leanne]

Jeg hadde sagt ifra nå til foreldrene og ikke ventet til etter jul.

like greit å si det med en gang - for hva om han tar for mye i jula og dør... da er det kjedelig å komme i etterkant å si at man visste om det..men ville vente til etter jul med å si noe.....

Nå er det vel ikke stor sjanse for at gutten bryter sine dårlige vaner - men foreldrene bør få vite om det og få mulighet til å prøve å snakke han til fornuft snarest..

[Gjest Gjest]

like greit å si det med en gang - for hva om han tar for mye i jula og dør... da er det kjedelig å komme i etterkant å si at man visste om det..men ville vente til etter jul med å si noe.....

Nå er det vel ikke stor sjanse for at gutten bryter sine dårlige vaner - men foreldrene bør få vite om det og få mulighet til å prøve å snakke han til fornuft snarest..

Det er vel ikke så ofte man tar dødelig overdose av amfetamin... er litt morsomt hvor kunnskapsnivået ligger. Men det at han henger med slike folk (de jeg vet om som har "kontrollert" bruk av et eller annet ulovlig stoff pleier å unngå å kjøpe direkte av folk alle vet bruker), og bruker amfetamin, er i mine øyne alvorlig nok til å i hvert fall prate med ham, og det ser jeg at trådstarter har gjort. Det er bra - men hva slags svar fikk du? Ofte vil den som bruker/misbruker noe bagatellisere det, og kanskje la være å si noe om hvor mye og hvilke (andre) stoffer h*n evt bruker. Hvordan lever denne fyren? Studerer han, jobber, har han ambisjoner? Det vil ofte ha noe å si for hvorvidt misbruket er midlertid eller det er større sjanse for at det vil eskalere.

Nå er han jo voksen, så jeg vet ikke om jeg ville sagt fra til foreldrene, men det hadde nok kommet an på flere ting. Ser ikke noe galt i å informere dem heller, så lenge man tror det kan hjelpe.

[Gjest Gjest_gjest_*]

det er vel vanskelig å snakke denne gutten til fornuft av foreldrene uansett. Han vil nok bare nikke å si ja etter timer med prat for så å stikke av gårde for å glemme det hele. Hva mener han selv med at du skal prate med foreldrene om det? kanskje vil det ødelegge et helt greit forhold som han har til de nå? jeg ville vært forsiktig. vær heller en tante han kan stole på og som han vet han faktisk kan snakke med om tingene blir ille og han har behov for å dele tankene med noen. De fleste må komme til fornuft av seg selv.

[Gjest Gjest]

Når er det ikke fornuftig å si til foreldre at deres barn bruker dop?

Når det fører til at personen får flere problemer istedenfor at det hjelper ham. Noe som relativt ofte vil være tilfelle.

[Gjest ¤bella¤]

Når det fører til at personen får flere problemer istedenfor at det hjelper ham. Noe som relativt ofte vil være tilfelle.

Så det at foreldrene får vite om han missbruk, som kan føre til at de vil hjelpe han med å slutte, gjør at han får flere problemer?

Endret 28. november 2008 av ¤bella¤