Klart for separasjon/skilsmisse

[Gjest Gjest *M40*]

Jeg har vært sammen med en kvinne nå i over 20 år, og gift i 10 av dem, vi har et barn sammen. Nå er jeg klar for skilsmisse. Hvorfor ? Vi har ingen felles interesser lenger, hun jobber skift, er mest opptatt av seg selv, har dårlig styring på økonomi, ikke spesielt flink på kjøkkenet, men god på shopping. Dette var bedre i "gamle dager", men ting har forverret seg betydelig de siste åra. Jeg har forlangt endringer i hennes livsmønster. men ingenting skjer, nå er jeg drittlei. Det er ingenting som hjelper og hun ser ut til å leve i sin egen "drømmeverden". Jeg vil ikke være del av det lenger. Som regel er det jeg som gjør sosiale ting/opplevelser med barnet vårt, og det er lenge siden vi gjorde noe sammen. Jeg står som regel for middag/innkjøp, økonomi, vask av kær og andre huslige ting, mens hun ofte bare vil sove (jobbmessig årsak) og dra på kjøpesenter når hun er iform. Jeg klarer ikke et sånt livsmønster lenger. Har nevnt det for henne, men som sagt ingen bedring. Nå sier jeg takk for meg etter mange år. Jeg tror ikke dette er verdt å kjempe for lenger, følelsene for henne er borte. Det er kun barnet vårt jeg er glad i. Med sånne følelser så er det nok over....eller hva syns dere ? synspunkter ??

[Gjest Gjest]

Skulle likt å høre hennes versjon...... har du i det hele tatt FORSØKT? Nei, jeg mener, VIRKELIG FORSØKT? Par terapi, gi henne blomster, prat med henne? Ikke rart følelsene dine er borte når begge oppfører seg som de bor i en annen verden, men hva om de ikke er borte for godt? At de bare dvaler til hun trekker dem frem igjen, og du drar frem følelsene hennes for deg? Ingen forelskelse vedvarer i flere år, med mindre man pleier den. Ingenting overlever uten regelmessig pleie og omsorg vet du..

[hysteria]

Hvorfor skal han forsøke?

Bare gå, du. Det er nok det beste. Dere har vært sammen lenge nok, spør du meg... Nå er ikke jeg den som har den største troen på evigvarende forhold, men... Jeg fatter ikke hvorfor du blir hvis det er så kjedelig og jævlig. Bare gå. Er ikke verre. Blir myyyyye bedre etterpå.

[lulle]

Enig med gjest over. Etter så lang tid, tror jeg du vet hva som er riktig for det. Jeg ville likevel tatt det føste året som en prøveordning dvs at jeg ville vært tilbakeholden med å gå inn i ett nytt forhold. Tatt meg tid til ettertanke... rart med det men etter 20 år er det mange bånd som binder. Og kanskje ser man det tydeligere når man bor hver for seg. Det kan jo gjelde både henne og deg.

[Gjest Gjest]

Nettopp dette er årsaken til at mange kvinner går, bare det at her er det omvendt kjønnsmessig.

Jeg skjønner godt at følelsene er borte hvis hun lever i sin egen verden, og bruker hjemmet deres som hotell uten å bidra.

Tror nok at du får det bedre alene sammen med barnet.

[Gjest Gjest]

I gode og onde dager inntil døden skiller dere????

[Gjest Gjest_Julia_*]

Med sånne følelser så er det nok over....eller hva syns dere ? synspunkter ??

Jeg vil si at dersom det har vært slik over lang tid, og du har tatt det opp med henne noen ganger, uten at hun viser tegn på forbedringer - samt at dine følelser for henne ikke er helt som de burde være når man er kjærester og har barn sammen - da vil jeg si at det er helt riktig å skille seg.

Jeg skulle tro at dere begge har godt av å være alene og/eller finne dere hver deres nye partner som kanskje vil matche dere bedre slik dere er i dag. Dere har ikke endret dere og utviklet dere sammen, men i hver deres retning.

Da er det på tide å rekke pekefingeren opp i luften og kjenne hvor det blåser fra. Skill dere, stå for valget og finn praktiske løsninger for dere begge i forhold til barn. Det løser seg.

[Gjest Gjest]

Hvorfor skal han forsøke?

Bare gå, du. Det er nok det beste. Dere har vært sammen lenge nok, spør du meg... Nå er ikke jeg den som har den største troen på evigvarende forhold, men... Jeg fatter ikke hvorfor du blir hvis det er så kjedelig og jævlig. Bare gå. Er ikke verre. Blir myyyyye bedre etterpå.

Helt enig. Selvplageri er ingen god oppskrift. Slipp dere begge fri og lev bedre videre.

[Gjest Gjest_Lilly_*]

Det jeg lurer på når jeg leser innlegget ditt er hvorfor hun har forandret seg. Og hvorfor endrer hun ikke levevaner når du har tatt det opp med henne? Hvis hun skjønte at ekteskapet kunne være over hvis hun ikke la om, hvorfpr gjør hun ikke det? Har du forklart henne godt nok hvordan det hele ligger an? Hvis du har det, og hun heller foretrekker sitt liv framfor å endre seg, gjetter jeg på at hun heller ikke har følelser igjen for deg.

At hun ikke er flink på kjøkkenet kan da umulig bety noe når det gjelder følelser. Når hun lever i sin "drømmeverden", kan det være noe hun "rømmer fra"? Du skriver ikke hvor lenge du har manglet følelser.

Før du går, bør du være 100% sikker på at hun har hatt sjansen til å forandre seg og at hun virkelig har skjønt hvor landet ligger.

[Gjest lillelinn]

I gode og onde dager inntil døden skiller dere????

så når dagene kun er onde.. skal man da gå rundt å være gift til døden er eneste utvei??

denne setningen skal ikke sies i mitt bryllup, det er helt klart!!

nå forholdet gjør livet vondt... når det ikke er kjærlighrt der..

da er det vel best å gå?

for begges del--

og til ts. du vet innerst inne hva som er best for deg her. dutrenger ikke vår mening :D følg hjertet.

[Gjest Gjest *M40*]

TS her igjen. Takk for synspunkter. Det er utrolig mange spørsmål rundt et eventuelt samlivsbrudd. Som noen sier her så ser det ut til at vi vokser/utvikler oss i forskjellig retning. Det kan jo svært mange gjøre gjennom et liv. Vi er nok der hvor jeg velger min kurs og hun en annen. I et ekteskapet trengs det to til tango er det noe som heter. Det er ikke tango lenger, begge må jobbe i samme retning. For hennes del er det en del personlige ting som også sliter, og jeg har jobbet med dette med henne lenge. Det har ikke gitt resultater. Så nå sier hodet mitt stopp -og velg en annen vei, og hjertet føler ikke det samme som før. Så svaret mitt er derfor gitt. Som noen sier her så kan det være lurt å gi hverandre tid også på hver vår kant, så kan man heller "evaluere" etter 1 år. For barnet vårt sin del tror jeg også dette er den beste løsningen. Det er bedre å se foreldrene fornøyde/lykkelige på hver sin kant enn ulykkelige sammen. Hun (kona) har lenge skjønt at jeg ønsket forandringer fra min side, og hun vil ikke endre på noe. Så svaret på dette er ikke overraskende for henne heller. For alt jeg vet kan hun være interessert i en annen også, og dette kan ha påvirket følelser overfor meg. Jeg har en liten mistanke der i tillegg. It takes two to tango.......

[Gjest *Helene*]

TS her igjen. Takk for synspunkter. Det er utrolig mange spørsmål rundt et eventuelt samlivsbrudd. Som noen sier her så ser det ut til at vi vokser/utvikler oss i forskjellig retning. Det kan jo svært mange gjøre gjennom et liv. Vi er nok der hvor jeg velger min kurs og hun en annen. I et ekteskapet trengs det to til tango er det noe som heter. Det er ikke tango lenger, begge må jobbe i samme retning. For hennes del er det en del personlige ting som også sliter, og jeg har jobbet med dette med henne lenge. Det har ikke gitt resultater. Så nå sier hodet mitt stopp -og velg en annen vei, og hjertet føler ikke det samme som før. Så svaret mitt er derfor gitt. Som noen sier her så kan det være lurt å gi hverandre tid også på hver vår kant, så kan man heller "evaluere" etter 1 år. For barnet vårt sin del tror jeg også dette er den beste løsningen. Det er bedre å se foreldrene fornøyde/lykkelige på hver sin kant enn ulykkelige sammen. Hun (kona) har lenge skjønt at jeg ønsket forandringer fra min side, og hun vil ikke endre på noe. Så svaret på dette er ikke overraskende for henne heller. For alt jeg vet kan hun være interessert i en annen også, og dette kan ha påvirket følelser overfor meg. Jeg har en liten mistanke der i tillegg. It takes two to tango.......

Hei!

I utgangspunktet mener jeg man skal være veldig sikker på at man har prøvd, virkelig prøvd, før man bryter opp en familie. Har dere prøvd familierådgivning?Jeg tenker at det kan være hensiktsmessig å gå til noen som kan høres begges side, - og det er jo alltid to sider i en sak...og en erfaren terapeut kan bedre få med seg hele bildet og evnt. gi dere verktøy til å jobbe frem mot et bedre samliv.

Kanskje er det ikke liv laga, - men det høres ut som du ønsker å finne en grunn til å prøve å finne en løsning, like så mye som du prøver å få en bekreftelse på at det du tenker er rett. Men hva som er rett for deg, kan ikke noen få linjer i dette forumet hjelpe deg til å bestemme, det er noe du må finne ut av i deg selv. Dog tenker jeg at om du ikke er sikker, så hva skader det å prøve med profesjonell hjelp? Ëtter så mange år, kan det iallefall ikke skade. Og det å bryte opp etter så mange år, er faktisk ikke så enkelt det heller... Har selv et samlivsbrudd med barn bak meg, og selv om mine følelser var døde når det skjedde, var det like fullt utrolig vondt og vanskelig, ikke minst mht. barna.

Ønsker deg lykke til uansett hva du gjør!

[Gjest Sophus]

For alt jeg vet kan hun være interessert i en annen også, og dette kan ha påvirket følelser overfor meg. Jeg har en liten mistanke der i tillegg. It takes two to tango.......

Burde kansje finne ut om dette stemmer. Etter det du skriver virker det som om hun har gitt opp dere. Men det er ikke rettferdig av henne å fortsette med deg bare fordi det er behaglig. Skjønner jo at det er kjipt for begge parte pga barnet. Hun tenker nok det samme som deg ang det.

Når dere skilles må dere igjennom mekling. Bruk tiden der og prøv å løse konfliktene. Kansje dere overasker hverandre. jeg håper dere finner ut av dette. Jeg har stor tro at man kan bli gamle sammen. Men man må jobbe for det begge 2, som du sier, takes 2 to tango.

Lykke til!!!