Hva gjør jeg?

[Gjest Gjest]

Jeg har forelsket meg i en dame. Har aldri sett på meg selv som annet enn 100% heterofil. Jeg har samboer og barn som jeg har det godt med og som jeg elsker. Likevel klarer jeg ikke å få henne ut av tankene. Vi har det veldig fint sammen når vi er sammen. Men det er jo ikke rett av meg å få i både pose og sekk...?

[Gjest Gjest]

Nei, det er ikke det. Du må tenke VELDIG nøye gjennom dette. Føler hun det samme for deg?

[Gjest Gjest]

Det er vanlig å føle seg forelsket i andre enn sin partner i løpet av livet. Det går som regel over.

[Pingting]

Nei, det er ikke rett av deg...

Som personen over her sa: det er helt vanlig å forelske seg i noen andre selv om man er i et forhold. Det er ikke noe du kan noe for - men du styrer hva du skal gjøre med det.

Jeg ville prøvd å unngå hun du er forelsket i så my som mulig.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Nei, det er ikke det. Du må tenke VELDIG nøye gjennom dette. Føler hun det samme for deg?

Ja, jeg tenker veldig mye. Hun sier hun føler det samme for meg. Jeg har sagt at jeg velger familien. Likevel fortsetter vi som vi gjør. Tror hun har større propblemer enn meg med å takle situasjonen. Men jeg har veldig dårlig samvittighet ovenfor alle.

[Leanne]

Nei, det er ikke rett av deg...

Som personen over her sa: det er helt vanlig å forelske seg i noen andre selv om man er i et forhold. Det er ikke noe du kan noe for - men du styrer hva du skal gjøre med det.

Jeg ville prøvd å unngå hun du er forelsket i så my som mulig.

signerer denne...

Jeg hadde en periode for et års tid siden hvor jeg var forelsket i en annen enn min mann, det var veldig vondt og vanskelig. Og jeg var virkelig håpløst forelsket i han andre - selv om jeg visste at han absolutt ikke var interessert i eller egnet seg som partner for meg....

Jeg prøvde å unngå han - ikke tenke på han osv.. men det var vanskelig.. ikke lett å styre tankene sine....

Tilslutt tok jeg dette opp med mannen min, og vi jobbet mye med forholdet vårt som ikke var helt på topp akkurat da... Og jeg tenkte mindre og mindre på han andre... mannen min syntes det var trist å høre at jeg hadde følelser for en annen - men var glad for at jeg var ærlig....

Forholdet vårt er nå kjempe bra, og jeg er så glad for at jeg valgte rett

[Gjest Gjest_gjest_*]

Nei, det er ikke rett av deg...

Som personen over her sa: det er helt vanlig å forelske seg i noen andre selv om man er i et forhold. Det er ikke noe du kan noe for - men du styrer hva du skal gjøre med det.

Jeg ville prøvd å unngå hun du er forelsket i så my som mulig.

Ja, jeg om samboer har vært sammen i mange år og vi har det veldig bra. Derfor synes jeg det er rart at jeg skulle forelske meg nå. Jeg har på en måte blitt overrumplet og ikke klart å stoppe i tide.

[Gjest Gjest_gjest_*]

signerer denne...

Jeg hadde en periode for et års tid siden hvor jeg var forelsket i en annen enn min mann, det var veldig vondt og vanskelig. Og jeg var virkelig håpløst forelsket i han andre - selv om jeg visste at han absolutt ikke var interessert i eller egnet seg som partner for meg....

Jeg prøvde å unngå han - ikke tenke på han osv.. men det var vanskelig.. ikke lett å styre tankene sine....

Tilslutt tok jeg dette opp med mannen min, og vi jobbet mye med forholdet vårt som ikke var helt på topp akkurat da... Og jeg tenkte mindre og mindre på han andre... mannen min syntes det var trist å høre at jeg hadde følelser for en annen - men var glad for at jeg var ærlig....

Forholdet vårt er nå kjempe bra, og jeg er så glad for at jeg valgte rett

Skjedde det noe mellom dere? Er det frekt å spørre om det? Jeg er glad for at det ordnet seg for deg! Syns det er en håpløs situasjon. Forholdet vårt har opplevd utroskap før også. Men dette er helt noe annet.

[Leanne]

Skjedde det noe mellom dere? Er det frekt å spørre om det? Jeg er glad for at det ordnet seg for deg! Syns det er en håpløs situasjon. Forholdet vårt har opplevd utroskap før også. Men dette er helt noe annet.

det skjedde vel ikke så mye - noen klemmer og et kyss på kinnet... Det var forøvrig en ex. Vi pratet lenge på telefonen på kvelden/nettene når min mann var på jobb... Han sa han elsket meg - men at jeg allerede hadde tatt mitt valg da jeg var gift og hadde to små barn.. Noe han hadde helt rett i, men er ikke lett å styre følelsene sine..

På den tiden var jeg så forvirret og hadde vondt langt ned i sjelen.. Jeg elsket jo mannen min - men vi levde liksom bare ved siden av hverandre.. Han jobbet mye, vi så hverandre sjelden.. og når vi så hverandre måtte vi avtale hva vi skulle kjøpe på butikken, hvem som skulle hente/ levere barna i barnehage osv...

Og når jeg da møter igjen en ex som sier jeg ser fantastisk ut og fortsatt har følelser for meg.. da er det fort gjort at følelsene kommer opp igjen.... dessverre..

skjønner godt at du synes det er en håpløs situasjon, det syntes jeg og da jeg stod i den.. Men du må tenke nøye igjennom hva du egentlig vil... Jeg husker at jeg ga meg en tidsfrist på 5 mnd. Hvis jeg fortsatt var villig til å bryte ut av forholdet da - skulle jeg gjøre det.

I disse 5 mnd skulle jeg ikke ha noen kontakt med denne mannen, men heller jobbe for å redde forholdet til min mann.

[Pingting]

Ja, jeg om samboer har vært sammen i mange år og vi har det veldig bra. Derfor synes jeg det er rart at jeg skulle forelske meg nå. Jeg har på en måte blitt overrumplet og ikke klart å stoppe i tide.

Det er vel sånn som bare skjer, du har jo ikke bestemt deg for å bli forelska. Du er nok bare menneskelig