Uenighet ved huskjøp

[Sailergirl]

Jeg og min samboer har kjøpt mine foreldres hus. Det har ikke blitt taksert og prisen er satt på bakgrunn av innkjøpspris pluss grovt regnet alle utlegg de har hatt i forbindelse med oppussing. Etter min mening får vi huset for en veldig gunstig pris, og det vet mine foreldre også, men min samboer er ikke enig.

Problemet er at vi er uenige i hva som skal skje med huset dersom vi en gang går fra hverandre. Jeg mener at den av oss som overtar huset skal få det for det vi betaler for huset + utlegg vi har hatt. Han mener det skal gå for markedspris. Ettersom vi får huset gunstig mener jeg det blir feil viss en av oss skal måtte overta huset til markedspris. I tillegg er det veldig sårt for meg dersom huset forsvinner ut av familien vår og til samboeren min, og går huset for markedspris har i alle fall ikke jeg mulighet til å kjøpe det. Jeg vet at han skal ha lik mulighet til å kjøpe ut huset som meg, så å legge inn en klausul om at jeg har forkjøpsrett kommer ikke på tale.

Derfor lurer jeg på hvordan dere har gjort det, hva har dere avtalt i samboerkontrakt? Har hørt om folk som skriver i avtalen at ved et eventuelt brudd skal huset/leiligheten selges til utenforstående men det ønsker ikke jeg ettersom jeg har vokst opp i dette huset og har et nært forhold til det.

Det neste temaet for oss er uenighet om hvor mye som skal gjøres. Jeg mener at vi kun skal gjøre det som er strengt tatt nødvendig, litt maling og tapetsering osv. Mye av det foreldrene mine har gjort og stilen deres faller ikke helt i smak hos samboeren min. Jeg er ikke i mot å skifte stil og sette vårt preg på huset, men mener at mye av det han vil vi skal gjøre er unødvendig ettersom alt i huset er i god stand. Jeg mener det er ikke nødvendig å lage seg mer arbeid enn det vi strengt tatt trenger å gjøre. En stor del av denne uenigheten kommer nok av at jeg har vokst opp i dette huset og liker stilen til foreldrene mine, og har derfor ikke et objektivt syn på stilen og huset. Noen tips eller råd?

[Gjest Gjest]

dersom dere forblir samboere, og ikke gifter dere, så må du gi ham den summen han spytta inn i huset. La oss si at huset koster 500 tusen for dere nå, han betaler 250 000, det skal han ha. Men dersom dere gifter dere, så går fra hverandre kan han også gjøre det sånn at han krever eventuell verdiøkning. Si at huset i dag er verdt 1 million. Om 10 år er dere gått fra hverandre, da har huset økt til 2 mill. Da skal han ha sine 250 000 + halvparten av verdien på huset taksert av en takstmann. Altså 1,250 000 kr. Så var jeg deg, vær jævlig forsiktig så det ikke ender med at du må selge huset senere for å betale ham ut, eller i verstefall at han kjøper deg ut og tvinger det fra deg på den måten.

Kanskje best å gjøre dette konkret på papiret? Skrive en avtale mellom dere? Skjønner at du ikke vil miste huset til familien, eller til ham ved ett brudd.

[Gjest Gjest]

Hvorfor i huleste har dere ikke fått en takst på huset? Spesielt siden dere er uenige om verdivurderingen.

Du har jo i utgangspunkter dummet deg kraftig ut her. Jeg ville først fått huset taksert ASAP og om den summen ligger langt over hva dere betalte ville jeg snakket med advokat. Det er mulig det finnes dommer der som gjør en skjevdeling ved opplagte gavesalg.

[liv]

Ta takst på huset, summen mellom takst og pris blir din eier% mer enn han...

[flickan]

I praksis har jo dine foreldre gitt deg forskudd på arv ved å selge huset billig. Du risikerer å skudsle bort arven ved å være så naiv at du går med på samboers krav her.

Enig med de andre: skaff takst på huset, trekk fra det dere har kjøpt for og den overskytende delen er din alene.

Makan til grådighet fra din samboer...

[Gjest Gjest]

Din samboer høres ærlig talt ikke ut som en jeg ville stolt 100% på. Vi er i en lignende situasjon nå (mulighet til å kjøpe mine foreldres hus til en gunstig penge) og han har sagt at dersom det skjer, så må vi ha en kontrakt hvor det enten står at jeg eier hoveddelen eller at jeg kan kjøpe ham ut like billig. Det er helt innlysende synes jeg.

Her er du nødt til å snakke med en advokat eller lignende, ASAP!

[Kara W]

dersom dere forblir samboere, og ikke gifter dere, så må du gi ham den summen han spytta inn i huset. La oss si at huset koster 500 tusen for dere nå, han betaler 250 000, det skal han ha. Men dersom dere gifter dere, så går fra hverandre kan han også gjøre det sånn at han krever eventuell verdiøkning. Si at huset i dag er verdt 1 million. Om 10 år er dere gått fra hverandre, da har huset økt til 2 mill. Da skal han ha sine 250 000 + halvparten av verdien på huset taksert av en takstmann. Altså 1,250 000 kr. Så var jeg deg, vær jævlig forsiktig så det ikke ender med at du må selge huset senere for å betale ham ut, eller i verstefall at han kjøper deg ut og tvinger det fra deg på den måten.

Kanskje best å gjøre dette konkret på papiret? Skrive en avtale mellom dere? Skjønner at du ikke vil miste huset til familien, eller til ham ved ett brudd.

Dette ble litt feil. Samboere har også krav på halvparten av verdiøkningen på huset. Og det er halvparten av økningen, ikke prisen, så i eksempelet ditt over skal han få 750.000,- ikke 1,250,000. Det er jo mer enn halvparten av verdien av huset totalt.

Jeg sier som de andre at dere bør få skrevet en skikkelig kontrakt. Det jeg nok hadde syntes var mest rettferdig var at du fikk forkjøpsrett, men at det var til markedspris. Men det er min mening. Alle har litt forskjellige meninger om hva som er rettferdig.

Når det gjelder å pusse opp, så må dere prate sammen og ble enige dere imellom. Hvorfor er det du ikke vil pusse opp? Synes du det blir fort dyrt? For mye jobb? For mye kaos? Det jeg tror jeg ville gjort (igjen, min mening og ikke noe fasit svar), var å sette opp en oppussingskonto. Bli enig om en sum penger som dere setter inn hver måned. Når det er nok penger på den så pusser dere opp et rom. Ting som kan være viktig å få med i den "avtalen"

* Kun et rom av gangen

* En tidsplan for når ting skal være ferdig

* Hvem skal gjøre hva? Du, ham eller innleid?

* Dere må være enig i farger/stil osv

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke peiling på dette, men alt jeg ser er at her innebærer store tall, store verdier, store tap i verste fall og det er nok til at det stinker litt for meg. Kontakt advokat og sikre deg så hardt du bare kan..!

Kan jeg spørre hvem av dere som først ytret setningen "dersom det blir slutt mellom oss.."? var det ham, oppsøk advokat asap. Vil ikke påstå han lurer deg, men man vet jo aldri.

[Sailergirl]

Tusen takk for alle seriøse svar, greit å høre hva dere ville gjort i en lignende situasjon

Jeg skrev innlegget så kort som mulig, men ser fra enkeltes svar at jeg må legge til litt informasjon.

Saken er den at vi bor for tiden i utlandet. Det har skjedd ting i familien min som gjorde at vi fikk tilbud om å kjøpe huset, men vi måtte bestemme oss raskt. Ting skjedde så fort at det ikke var mulig å få takst før vi måtte bestemme oss, kanskje dumt av mine foreldre, ja enig i det, men slik ble det. Jeg mener at vi ikke på noen som helst måte har dummet oss ut, vi har ikke signert noen papir enda og ikke betalt en krone så i realiteten kan vi enda trekke oss. Og vi kan enda få takst på huset før vi skriver samboerkontrakt, så ”no harm done”

Vi har begge god økonomi og går inn med like mye penger, så sånn sett stiller han ikke sterkere enn meg. Det var jeg som tok initiativ til at vi skulle skrive en samboeravtale særlig med tanke på huset, og vi har tenkt å besøke advokat mens vi er hjemme i Norge på juleferie for å få gjort dette. Jeg mener at det den enkelte har ”puttet inn” inn huset i form av penger skal han/hun selvsagt få med ut igjen.

Enig med de andre: skaff takst på huset, trekk fra det dere har kjøpt for og den overskytende delen er din alene.

Dette syns jeg høres ut som en veldig bra idè.