Når blir indisiene nok?

[Gjest gjestMann]

Hei alle sammen:-)

jeg er en mann på 35 år som går gjennom en veldig vanskelig mental prosess nå.

Min kone (gift i 3 år) har vært utro. Jeg vet dette med meg selv.

Mine mistanker startet for et halvt år siden pga sms oppdagelser. Jeg har slitt mye med dette, og det har stadig dukket opp nye og sterkere indisier på at hun har vært og er utro med en annen mann.

Grunnen til at jeg sier at det er indisier er at det er sms'er, møter, brev o.l. hun ikke klarer å bortforklare.

Hun blir tatt i løgn hele tiden, og det spesielt den siste oppdagelsen fikk frem en helt usannsynlig løgn.

Så det er der vi står nå. Jeg vet hun har vært utro, hun sier at hun ikke har vært det, og at det hun sier er sant.

Jeg har per definisjon ikke "bevis", men er allikevel sikker på hva som har skjedd.

Jeg har bestemt meg for at dette ikke er noe jeg kan leve videre med, da tilliten er totalt ødelagt.

Det som gjør dette vanskelig er at vi har 2 barn, som vi elsker over alt i verden. Og nå er det jo egentlig JEG som tar valget om at vi skal avslutte vårt samliv:-( Det er JEG som tar denne vanskelige beslutningen på vegne av meg selv. Og det er barna som blir skadelidende. Dette ødelegger meg helt.

Og da tenker jeg... hvor mye måtte du ha hatt av "bevis" før du ville brutt noe så dyrebart. Ville du kunne klare å gå selv om du ikke hadde håndfaste "bevis" som kunne bekrefte for hele verden at du har rett til å føle deg bedratt?

Eller er det noe som heter "summen av en mengde indisier og løgner er nok"

Ble masse tull her, men jeg synes det er vanskelig.

Takk for eventuelle svar:-)

Mann

[Gjest pasta]

Jeg tenker at jeg nok ville hatt håndfast bevis, ikke indisier. Og jeg tenker at jeg ville forsøkt lenger uansett. Og fått med meg min mann på terapi eller lignende. Før jeg vurderte å avslutte.

[Gjest Gjest]

Du sier du leter etter bevis som ett tegn på at du skal avslutte forholdet, at bevisene er det som trengs. Men les hva du selv sier, du stoler ikke på henne, du tar henne i løgn hele tiden, det er ødeleggende at du ikke kan stole på henne men fortsatt leve i forholdet. Du tror ikke denne følelsen er nok da? Greit nok at du er redd for barna, at de blir skadelidende og slikt, men tenk på langsikt. Er det bedre for dem å bo i ett hjem der frustrasjonene bygges opp for så å eksplodere? Og hva tror du skjer den dagen du ikke lengre kan skjule tankene og følelsene dine? For barna fanger opp alt uansett hvordan du ser på det, de kommer til å merke at noe er som det ikke skal, og det vil føre til tanker hos dem.. Og så deg da, skal du sitte der og la dette ødelegge DEG? Fortjener du ikke ett liv med trygghet og stabilitet mener du selv da?

[Gjest Gjest_nina_*]

Du sier du leter etter bevis som ett tegn på at du skal avslutte forholdet, at bevisene er det som trengs. Men les hva du selv sier, du stoler ikke på henne, du tar henne i løgn hele tiden, det er ødeleggende at du ikke kan stole på henne men fortsatt leve i forholdet. Du tror ikke denne følelsen er nok da? Greit nok at du er redd for barna, at de blir skadelidende og slikt, men tenk på langsikt. Er det bedre for dem å bo i ett hjem der frustrasjonene bygges opp for så å eksplodere? Og hva tror du skjer den dagen du ikke lengre kan skjule tankene og følelsene dine? For barna fanger opp alt uansett hvordan du ser på det, de kommer til å merke at noe er som det ikke skal, og det vil føre til tanker hos dem.. Og så deg da, skal du sitte der og la dette ødelegge DEG? Fortjener du ikke ett liv med trygghet og stabilitet mener du selv da?

[Gjest Gjest]

Syns du skal dumpe kjerring nå. Ljuger og er uærlig og gir deg mistillit. Unger er ikke grunn til å bli, gjør det bare verre for dem senere.

[Gjest gutt/mann 20]

Ble selv skilsmissebarn på barneskolen, og jeg kan bare si deg at det var mye bedre at de faktisk ble skilt enn at de kranglet ofte. Akkurat der og da er det selvfølgelig mye vanskligere, men etter en del måneder vil jeg nok si at barna ville hatt det bedre enn med krangling.

Vet ikke om dere krangler så mye, men viss dere ikke gjør det nå så kommer det nok...

[Gjest Gjest]

Ble selv skilsmissebarn på barneskolen, og jeg kan bare si deg at det var mye bedre at de faktisk ble skilt enn at de kranglet ofte. Akkurat der og da er det selvfølgelig mye vanskligere, men etter en del måneder vil jeg nok si at barna ville hatt det bedre enn med krangling.

Vet ikke om dere krangler så mye, men viss dere ikke gjør det nå så kommer det nok...

Signerer her jeg, sier seg selv at en gang xploderer det og da blir det bråk.