Uventet gravid

[Gjest Gjest_Calia_*]

Hei

Jeg ble uventet gravid for 4,5 mnd siden, og alt gikk bra frem til 6 uke. Da fikk jeg en spontanabort. Jeg og samboeren min har ike prøvd å bli gravide, da han ikke synes tiden er inne for det ennå, men etter litt skifting av p-pille merker ble det altså sånn.

Jeg har ønsket med barn en stund, og ble selvfølgelig både glad og litt fortvilet når det skjedde, men vi pratet om det, og syntes det egentlig var ganske greit.

Men når jeg mistet nå har jeg begynt å få problemer, for til forskjell fra mange som mister og kan prøve igjen straks, har ikke samboeren min lyst til å prøve, han vil vente ett års tid.

Jeg vil jo ikke prøve å bli gravid når han ikke føler at dette er greit, men jeg sliter med tanken på det jeg kunne hatt, såm jeg nå ikke får, og i tillegg fåregår det tydeligvis en aldri så liten baby-boom runt meg både i vennekrets, familie og jobb, og dette gjør det jo ikke enklere akkurat.

Prøver å gjøre mest mulig på jobb og fritid for å unngå å kunne sette meg ned å tenke på dette, men uansett, gjerne rundt eggeløsning, får jeg noen ekstra tøffe dager hvor tårene triller og alt føles håpløst.

Er det noen som har opplevd dette? Som kan hjelpe meg å takle det? For det begynner å slite på meg, absolutt.

[Gjest Gjest_hannah_*]

Hei

Jeg ble uventet gravid for 4,5 mnd siden, og alt gikk bra frem til 6 uke. Da fikk jeg en spontanabort. Jeg og samboeren min har ike prøvd å bli gravide, da han ikke synes tiden er inne for det ennå, men etter litt skifting av p-pille merker ble det altså sånn.

Jeg har ønsket med barn en stund, og ble selvfølgelig både glad og litt fortvilet når det skjedde, men vi pratet om det, og syntes det egentlig var ganske greit.

Men når jeg mistet nå har jeg begynt å få problemer, for til forskjell fra mange som mister og kan prøve igjen straks, har ikke samboeren min lyst til å prøve, han vil vente ett års tid.

Jeg vil jo ikke prøve å bli gravid når han ikke føler at dette er greit, men jeg sliter med tanken på det jeg kunne hatt, såm jeg nå ikke får, og i tillegg fåregår det tydeligvis en aldri så liten baby-boom runt meg både i vennekrets, familie og jobb, og dette gjør det jo ikke enklere akkurat.

Prøver å gjøre mest mulig på jobb og fritid for å unngå å kunne sette meg ned å tenke på dette, men uansett, gjerne rundt eggeløsning, får jeg noen ekstra tøffe dager hvor tårene triller og alt føles håpløst.

Er det noen som har opplevd dette? Som kan hjelpe meg å takle det? For det begynner å slite på meg, absolutt.

Heiiii !

Ja jeg har opplevd dette...ble plutselig gravid i fjor, ikke planlagt i det hele tatt! oppdaget det da jeg var i 5.uke.. og sammen men kjæresten min, så begynte jeg etterhvert å venne meg til tanken,.Sa det også til familien min, som ble veldig glade! I uke 10, så fikk jeg blødninger, og sponanaborterte på ferie........

Supertragisk opplevelse, var ganske knust etterpå!

For oss var det helt uaktuelt å prøve på nytt, da kjæresten min ikke hadde lyst til det. I tillegg var ikke forholdet helt stabilt, og vi var ikke klar for å sette igang prøvinga igjen.......har fortsatt ikke begynt å prøve, nå ett år etter.

Men det har vært mange triste dager dette året.....spesielt vondt var det den datoen som jeg hadde funnet ut at jeg var gravid, den datoen jeg hadde abortert, morsdagen, farsdagen, jula...++ Men jeg skal LOVE deg at det blir lettere og lettere å bære. Sorgen blir mindre, og du får hele opplevelsen på avstand., Jeg tenker ikke så mye på det lengre,.bortsett fra om jeg ser babyer som er ca like gamle som min ville vært... HAr også hatt babyboom blant mine venner/familie siste året,. Men tenker bare at det blir nok min tur igjen. Og at jeg vil ha et stabilt og trygt forhold før det skjer.

Tid er beste medisin.. ikke lur kjæresten din mtp prevensjonen eller lignende. Det er bedre å vente til han er klar! han blir det nok! du kan jo hinte litt frampå..men du vinner ingenting på å mase på ham.

Lykke til!!! Er sikker på at du vil føle deg bedre snart