Vi sliter med forholdet

[Gjest huff]

Vi har en del problemer som vi ikke klarer å løse. Vi har prøvd gang på gang, men det går ikke.

Samboeren min jobber skift og har derfor en helt annen døgnrytme enn meg. Jeg er hjemme i mammapermisjon, så jeg har faste rutiner hver eneste dag. Legger meg tidlig og står opp tidlig

Samboeren min er ganske sosial av seg og liker å drikke øl med kompiser når han er ferdig på jobb. Er han ferdig kl 23, så drar han rett fra jobb og på kroa og setter seg der til det stenger. Deretter drar de videre til kompisene (som er arbeidsledige og derfor har anledning til å være ute døgnet rundt) Kan godt hende at han er ute helt til kl 07 om morgenen. Da sover han til han må på jobb, og sånn går stort sett dagene. Han er flink til å hjelpe til NÅR han først "har tid til oss". For han mener han hjelper til med babyen, ikke at det er et selvfølge at han skal ta sin del.

Han mener at siden han jobber og tjener mest, så FORTJENER han å være ute med kompiser og kose seg. Jeg er jo hjemme og sover uansett, så det spiller vel ingen rolle om han sitter hjemme, eller er ute og drikker.

Når han har fri, så lover han meg at han skal stå opp med lillemann neste morgen, men det skjer aldri. Han sitter oppe hele natta og ser på porno Det er min pc han bruker, så jeg ser jo hva han bruker den til.

Jeg er i det hele tatt lei av hele mannen og hele det såkalte forholdet vårt. Jeg tror jeg har fått det mye bedre uten han, men hver gang jeg tar det opp med han, så sier han at jeg og babyen må ut, for han betaler mer på leiligheten enn jeg gjør. Han sier også at jeg ikke har noen grunn til å gå fra han, for han gjør ingenting galt, er jo bare ute med kompiser.

Jeg vet ikke lenger jeg...hva synes dere?

[Gjest Yihaa]

Jeg må innrømme at for egen del at jeg hadde hadde nok vært lykkeligere som singel. Jeg hadde blitt provosert, såret og desillusjonert av et slikt forhold.

Og jeg må innrømme at jeg heller ikke ville trodd på "at han er sammen kamerater til kl. 7 om morgenen". Beklager! Men det behøver jo ikke være slik, jeg har bare en del kyniske holdninger til dette med utroskap og hyppigheten av det.

Hvis du hadde jobbet slik som han, og hadde vært "sosial" fremfor å dra hjem, ville ikke det sagt noe om at du faktisk ikke ønsket å dra hjem?? Jeg synes ikke det sier noe om hvor sosial eller ikke man er, voksne folk med familie må leve på en annen måte enn andre uten de samme forpliktelsene og ansvaret. Det betyr selvfølgelig ikke at man ikke skal kunne kose seg sammen med venner, men alt har en balansegang!

[Gjest Gjest]

Vi har en del problemer som vi ikke klarer å løse. Vi har prøvd gang på gang, men det går ikke.

Samboeren min jobber skift og har derfor en helt annen døgnrytme enn meg. Jeg er hjemme i mammapermisjon, så jeg har faste rutiner hver eneste dag. Legger meg tidlig og står opp tidlig

Samboeren min er ganske sosial av seg og liker å drikke øl med kompiser når han er ferdig på jobb. Er han ferdig kl 23, så drar han rett fra jobb og på kroa og setter seg der til det stenger. Deretter drar de videre til kompisene (som er arbeidsledige og derfor har anledning til å være ute døgnet rundt) Kan godt hende at han er ute helt til kl 07 om morgenen. Da sover han til han må på jobb, og sånn går stort sett dagene. Han er flink til å hjelpe til NÅR han først "har tid til oss". For han mener han hjelper til med babyen, ikke at det er et selvfølge at han skal ta sin del.

Han mener at siden han jobber og tjener mest, så FORTJENER han å være ute med kompiser og kose seg. Jeg er jo hjemme og sover uansett, så det spiller vel ingen rolle om han sitter hjemme, eller er ute og drikker.

Når han har fri, så lover han meg at han skal stå opp med lillemann neste morgen, men det skjer aldri. Han sitter oppe hele natta og ser på porno Det er min pc han bruker, så jeg ser jo hva han bruker den til.

Jeg er i det hele tatt lei av hele mannen og hele det såkalte forholdet vårt. Jeg tror jeg har fått det mye bedre uten han, men hver gang jeg tar det opp med han, så sier han at jeg og babyen må ut, for han betaler mer på leiligheten enn jeg gjør. Han sier også at jeg ikke har noen grunn til å gå fra han, for han gjør ingenting galt, er jo bare ute med kompiser.

Jeg vet ikke lenger jeg...hva synes dere?

Han høres egoistisk og umoden ut, og jeg tror du får det bedre uten han.

Det ER en selvfølge at mannen tar sin del av husarbeid og barnestell. Vi lever i 2008! Og voksne mennesker fester da ikke til klokken 7.00 på morgenen midt i arbeidsuke... At han heller surfer porno enn å tilbringe tid med barnet sitt sier mer enn nok om hva slags prioriteringer han har.

[Gjest regine ii]

Han oppfører seg - slik du skildrer det - som om han fortsatt er ungkar og ikke har noen andre å ta hensyn til.

Det blir ganske håpløst all den tid han faktisk har familie å ta hensyn til.

Men hva vil du selv - syns du det er greit at du lever i et forhold hvor han bare kommer hjem for å sove og skifte klær, mens du har alt ansvaret?

Hva vil du egentlig ha ut av et forhold?

Dere har barn sammen - var han like "sløv" ifht. forholdet deres før dere fikk barn som nå?

Du sier at han betaler mest på leiligheten - men hvordan har dere egentlig ordnet det økonomiske? Du skriver at dere er samboere - har dere en skikkelig avtale, eller er ingenting skrevet ned? Når man bare bor sammen så er det du hadde og det du har skaffet underveis ditt, og det samme med hans ting. Dvs har han kjøpt håndfaste ting og du kjøpt mat, så er det du som sitter igjen med ingenting.

Leiligheten - står den i begges navn eller kun i hans, og hvordan fordeler dere utgiftene på den?

Først og fremst må du finne ut hva du vil. Om det ender med brudd så er det ingen økonomisk katastrofe i dagens Norge å bli aleneforsørger. Du kan evt. kontakte NAV for å finne ut hva du kan ha krav på.

Kanksje du kan reise til foreldrene dine/en venninne i noen dager, for å gi deg selv litt tid til å tenke?

[Gjest Gjest_hei_*]

Personlig kunne jeg aldri hatt et forhold til en som lever som han skulle vært singel. Når man er i et parforhold og også har barn, tar man sin del. Og man pleier også parforholdet.

For å være helt ærlig; du får det neppe bedre etter hvert med ham. Nå han nå ikke er villig til å være mer ansvarlig, både over for deg og barnet, blir han det aldri.

[Gjest Gjest]

spørsmål: Har han forstått at barnet også er HANS?

Makan til oppførsel, jeg syns du skal komme deg lengst mulig vekk. Han har jo helt misforstått dette med å få barn, han legger jo alt ansvaret over på deg mens han selv flyr ute og koser seg. At han jobber og du ikke, er ingen unnskyldning.

[Gjest pasta]

NEI du må ikke ut... (Gudhjelpe for en tølt du har der som ikke ser at ungen bør gå først..) Den som har hovedomsorg for barnet har i mange tilfeller også hevd på bosted. Snakk med en advokat! Og få guttetælpen ut av huset så han kan lære å bli voksen! *hmf*

[Gjest Lancelotte]

Nei, nå ble jeg provosert på dine vegne.. Han er da like mye pappa som du er mamma, og barnet er deres, ikke ditt ansvar alene. Greit at han jobber mye å liker å være sosial, men har man tatt det valget å bringe et barn til verden, bør han prioritere deg og barnet først. Dette hadde jeg ikke godtatt.

Jeg tror du hadde hatt det mye bedre og følt det som en lettelse å være heller alene, enn med ham..

Til slutt vil jeg bare sende deg en

Lykke til

[Gjest Mannehater]

Send ham til månen!!

[Gjest Gjest]

Enig med de andre her: Han høres umoden og egoistisk ut.

Men du skriver at han mener det er din skyld at dere har problemer i forholdet. Hva baserer han det på?

[Gjest Betty89]

Du får gi ham en siste warning! Viss han ikke skjerper seg, er forholdet over!

Han burde ville komme hjem til deg og barnet deres etter jobb, ikke kompissene. Og i vertfall ikke til 07:00! Var ungen planlagt?

[Jade]

Jeg er i det hele tatt lei av hele mannen og hele det såkalte forholdet vårt. Jeg tror jeg har fått det mye bedre uten han, men hver gang jeg tar det opp med han, så sier han at jeg og babyen må ut, for han betaler mer på leiligheten enn jeg gjør. Han sier også at jeg ikke har noen grunn til å gå fra han, for han gjør ingenting galt, er jo bare ute med kompiser.

Er det eneste motargumentene han kommer med når du sier du er lei? Hva med at han er så glad i deg, at han skal skjerpe seg osv.? Hva med at han vil ha babyen også? Han høres jo bare helt arrogant ut!

Håper vi bare fikk høre en liten del av hva han sa nå, for dette var bare trist. Du er jo alenemor allerede i praksis!