Avtale samvær privat?

[Gjest Gjest_anonym_*]

Hei, er det noen her som vet om en samværsavtale som bare er laget for egen hånd er gyldig? Min x vil overta daglig omsorg for vårt barn, og etter mye tanker fram og tilbake har jeg kommet til at jeg kan gå med på det. Men så er det det, at han vil ikke gå gjennom megling, men avtale det bare mellom oss to. Er litt skeptisk til det, fordi vi ikke har et godt forhold og jeg er redd for at han bryter avtalen i ettertid. Så er det noen som vet om en slik avtale er gyldig? Og hvilke ting bør med i avtalen? Jeg vet at jeg vil kreve vanlig samvær annenhver helg, at ferier avtales på forhånd, og at jeg ikke vil betale mer bidrag enn det bidragskalkulatoren tilsier. Men er det noe mer som bør inn i en sånn avtale? Tusen takk hvis noen har råd.

[Far til 2]

Hei, er det noen her som vet om en samværsavtale som bare er laget for egen hånd er gyldig? Min x vil overta daglig omsorg for vårt barn, og etter mye tanker fram og tilbake har jeg kommet til at jeg kan gå med på det. Men så er det det, at han vil ikke gå gjennom megling, men avtale det bare mellom oss to. Er litt skeptisk til det, fordi vi ikke har et godt forhold og jeg er redd for at han bryter avtalen i ettertid. Så er det noen som vet om en slik avtale er gyldig? Og hvilke ting bør med i avtalen? Jeg vet at jeg vil kreve vanlig samvær annenhver helg, at ferier avtales på forhånd, og at jeg ikke vil betale mer bidrag enn det bidragskalkulatoren tilsier. Men er det noe mer som bør inn i en sånn avtale? Tusen takk hvis noen har råd.

En avtale gjort hos mekler er ikke mer bindende enn en avtale gjort av dere to sammen.

Skriv en samværsavtale. Tidligere kunne denne ratifiseres av Fylkesmannen, men jeg vet ikke om dette gjøres lenger. I så tilfelle må dere være enig om en slik ratifisering.

Barnets offisielle bostedsadresse vil bli grunlget for myndighetenes vurdering av hvor barnet bor (deg eller x). Samværsavtalen kan leveres til NAV som vil bruke den som det offisielle grunnlaget for beregning av bidrag.

HVIS det blir uenighet senere vil barnets bostedsadresse og samværsmengde basert på NAV's beregning bli lagt til grunn (NAV bruker deres private avtale som grunnlag). En endring av denne private avtalen (som blir forankret i barnets offisielle bostedsadresse og bidragsordning) vil i de fleste tilfellene ende i retten for å få avtalen endret.

Konklusjon: En privat avtale er like bindende som en avtale gjort hos mekler. En mekler vil imidlertid få frem en del punkter som senere kan gi konflikt. En privat avtale bør mao innkludere bursdager, 17.mai, helligdager, ferier, etc, etc foruten det ukentlige samværet. Om det er fare for konflikt idag ville jeg valgt å føre opp klokkeslett for henting/levering, og hvem som er ansvarlig for dette. Bidraget bør gå gjennom NAV (dere kan regne det ut selv vha bidragskalkulatoren på NAV sin hjemmeside, og be NAV kreve inn og overføre pengene for å unngå senere konflikt).

[Raven Emerald]

Det er såvidt meg bekjent, påkrevd av NAV å ha meklingsattest når man søker barnetrygd, så han er nok nødt uansett.

Men om dere er enige i avtalen, trenger dere bare møte på familievernkontoret. Men om dere ikke er enige, kan mekler påkreve flere møter, før han/hun utsteder attest. Jeg og eksen måtte iallefall ha den attesten, da vi skilte lag, ellers ville han ikke få de pengene han i utgangspunktet hadde krav på.

Endret 21. november 2008 av Raven Emerald

[Gjest Sophus]

Hei, er det noen her som vet om en samværsavtale som bare er laget for egen hånd er gyldig? Min x vil overta daglig omsorg for vårt barn, og etter mye tanker fram og tilbake har jeg kommet til at jeg kan gå med på det. Men så er det det, at han vil ikke gå gjennom megling, men avtale det bare mellom oss to. Er litt skeptisk til det, fordi vi ikke har et godt forhold og jeg er redd for at han bryter avtalen i ettertid. Så er det noen som vet om en slik avtale er gyldig? Og hvilke ting bør med i avtalen? Jeg vet at jeg vil kreve vanlig samvær annenhver helg, at ferier avtales på forhånd, og at jeg ikke vil betale mer bidrag enn det bidragskalkulatoren tilsier. Men er det noe mer som bør inn i en sånn avtale? Tusen takk hvis noen har råd.

FvK er gratis. Råder deg å ta avtalen til dem og undertegne den der. Dere må ha en meklingsattest for å skille dere. Da snakker man om samværsavtlae. For all del, ikke bind deg t noe bare fordi han snakker deg inn i det.

Når du snakker med proffosonelle så kan de gi deg ideer og pekepinn på hva som er normalt, og hvordan å håndtere saker som vil komme opp og div.

I en samværsavtlae, burde det være veldig klart når og hvor samvær skal finen sted. Hvem som bringer og henter. Kl. slett. Høytider, høytider som faller på fredager..ect. Jul, somemrferie, påske.

Det er ganske omfattende. o mer klart og innholdsrik avtalen er, jo bedre er denå forholde seg til og skaper mindre problemer.

Anbefaler å ta kontakt med FvK i ditt næromeråde. Ikke gjør dette privat. FVK er gratis!

[Gjest Gjest_Linn_*]

Det er såvidt meg bekjent, påkrevd av NAV å ha meklingsattest når man søker barnetrygd, så han er nok nødt uansett.

Men om dere er enige i avtalen, trenger dere bare møte på familievernkontoret. Men om dere ikke er enige, kan mekler påkreve flere møter, før han/hun utsteder attest. Jeg og eksen måtte iallefall ha den attesten, da vi skilte lag, ellers ville han ikke få de pengene han i utgangspunktet hadde krav på.

Påkrevd når man krever barnetrygd?

Min sønn har nettopp flyttet fra meg og til sin far. I den forbindelse så er det nå faren som får barnetrygden og ikke jeg lenger. Det eneste vi trengte å gjøre var å gi NAV en kopi av den private avtalen vi hadde inngått om bostedforelder/samværsforelder og så fikk han barnetrygden.

Ingen meklingsattest ble krevd nei.

[Raven Emerald]

De krevde det hos oss.

[Far til 2]

Påkrevd når man krever barnetrygd?

Min sønn har nettopp flyttet fra meg og til sin far. I den forbindelse så er det nå faren som får barnetrygden og ikke jeg lenger. Det eneste vi trengte å gjøre var å gi NAV en kopi av den private avtalen vi hadde inngått om bostedforelder/samværsforelder og så fikk han barnetrygden.

Ingen meklingsattest ble krevd nei.

Samme her.

Vi leverte bare en ny samværsavtale samtidig som at moren meldte flytting for barna. I tillegg måtte jeg fylle ut et søknadsskjema for barnetrygd.

Jeg tror kansje dette er enklere om det allerede har skjedd et brudd og foreldrene ikke lenger bor sammen ?

[Gjest Gjest_trådstarteren_*]

Takk til alle for innspill.

Vi er allerede skilt og har en avtale vi fikk i stand på første mekling. Avtalen var at barnet bor hos meg, og så skulle vi avtale samvær underveis. Det har fungert veldig dårlig siden min x er svært lite samarbeidsvillig, og samværet har vært veldig på og av etter hva som passer min x. Jeg vil gjerne ha barnet hos meg, men jeg ser at det kanskje er en bedre løsning at det bor hos x og jeg sørger for å få skikkelig avtalt samvær. Jeg tar med meg rådet om å være veldig detaljert og avklare forhold omkring ferier og høytider, og klokkeslett og avtaler omkring henting og bringing og så videre.

Anbefaler å ta kontakt med FvK i ditt næromeråde. Ikke gjør dette privat. FVK er gratis!

Jeg vet, men min x nekter plent å forholde seg til både familievern eller advokater. Jeg har snakket med familievernet, men de kan ikke innkalle min x, det må være frivillig. Og da er det ikke sjans i havet. Sikkert fordi min x er fullt klar over at profesjonelle ville sette spørsmålstegn ved både mål og middel. Men jeg vil gjerne ha andres innspill på saken, og jeg synes det er trist at vi ikke kan tvinges til å få hjelp i en konfliktsituasjon som går ut over barnet. Men sånn er det.

[Gjest regine ii]

Hvorfor vil du at faren skal overta omsorgen? Fordi han er vanskelig å samarbeide med? Eller fordi BARNET har et stort ønske om å bo hos far?

Ut fra det du skriver høres det ut som det er det første osm er grunnen, ikke egentlig barnet og dets behov.

Tror du må vurdere motivene her - dette handler ikke om deg, men om barnet. Og du risikerer å svikte ungen på det groveste om du overlater h*n til far. Som bostedsforelder kan også far unnlate å følge avtale om samvær, han kan trenere etc. Så lenge dere kun har en avtale dere i mellom er det heller ingen mulighet for å ilegge bostedsforelder sanksjoner, noe du kan dersom det er en rettslig avgjørelse som ligger til grunn (bostedsforelder kan idømmes bøter).

At du overlater omsorgen til far fordi han ikke samarbeider er jo bare å godta at han er vrang. Du tilrettelegger og ordner, ikke primært for barnets del, men for fars del. Ditt ansvar bør vel være mer retta mot barnets ve og vel enn fars.

[Gjest Gjest]

Enig med regine. Slik du beskriver dette, vil det ikke løse noe som helst å la far overta omsorgen.

Han vil ikke forholde seg til meglere? Da vil det bare være fritt frem for ham å gjøre akkurat som han vil så snart det er han som har kontrollen. Ved å gi ham omsorgen, risikerer du å miste all kontakt med barnet.

Det du trenger er å dyrke litt ryggrad, slik at situasjonen idag kan fungere. Nå er det du som har kontrollen. Bruk den til barnets beste.

[Gjest Gjest_trådstarteren_*]

Hvorfor vil du at faren skal overta omsorgen? Fordi han er vanskelig å samarbeide med? Eller fordi BARNET har et stort ønske om å bo hos far?

Begge deler. Dagens ordning fungerer ikke i det hele tatt. Og barnet ønsker å bo hos far. Det siste er riktignok et resultat av langvarig manipulering fra fars side, men så lenge barnet selv tror at alt far sier er sant og far alltid har rett så er det ikke så mye jeg kan gjøre?

Jeg ville ikke egentlig fortelle så mye om bakgrunnen, men det var et veldig dårlig ekteskap der far var slem mot meg både fysisk og psykisk og jeg ble så svak, klarte ikke bryte ut før jeg møtte en annen mann. Dette har min x kjørt hardt mot barnet i ettertid, mamma er slem, mamma juger, ikke stol på mamma for hun flyr bare etter menn. Og han har klart å få barnet med seg på det, så selv om barnet har det bra hos meg og vi koser oss sammen i hverdagen, vil nok barnet, under press, si at lojaliteten ligger hos far. Jeg vil ikke påtvinge barnet mer kvaler med å gi min versjon av historien, far har vært pågående og aggressiv nok. Jeg tenker at det beste for alle nå er at jeg gir opp kampen, som har pågått i over to år nå, lar min x ta barnet på heltid, og sørger for å få en skikkelig samværsordning. Men jeg er veldig fortvilet for at ingen utenforstående kan pålegge oss rådgivning, for det hadde vi nok trengt alle sammen.

[Gjest Gjest]

Begge deler. Dagens ordning fungerer ikke i det hele tatt. Og barnet ønsker å bo hos far. Det siste er riktignok et resultat av langvarig manipulering fra fars side, men så lenge barnet selv tror at alt far sier er sant og far alltid har rett så er det ikke så mye jeg kan gjøre?

Jeg ville ikke egentlig fortelle så mye om bakgrunnen, men det var et veldig dårlig ekteskap der far var slem mot meg både fysisk og psykisk og jeg ble så svak, klarte ikke bryte ut før jeg møtte en annen mann. Dette har min x kjørt hardt mot barnet i ettertid, mamma er slem, mamma juger, ikke stol på mamma for hun flyr bare etter menn. Og han har klart å få barnet med seg på det, så selv om barnet har det bra hos meg og vi koser oss sammen i hverdagen, vil nok barnet, under press, si at lojaliteten ligger hos far. Jeg vil ikke påtvinge barnet mer kvaler med å gi min versjon av historien, far har vært pågående og aggressiv nok. Jeg tenker at det beste for alle nå er at jeg gir opp kampen, som har pågått i over to år nå, lar min x ta barnet på heltid, og sørger for å få en skikkelig samværsordning. Men jeg er veldig fortvilet for at ingen utenforstående kan pålegge oss rådgivning, for det hadde vi nok trengt alle sammen.

Og denne mannen vil du overlate omsorgen for ditt BARN????? Jeg spør ikke på den måten for å rakke ned på deg, eller være slem, men les hva du skriver kvinne! Oppsøk advokat, oppsøk kommunen, oppsøk hvem som helst. Han lyver for barnet deres, barnet deres liker deg ikke pga ljuginga hans. Dette kan umulig gå frem. Gå til familievern kontoret alene og rådfør deg, oppsøk barnevernet og snakk med dem, snakk med en advokat. Gå og fiks alt alene, med din nye mann om du har ham som støtte, gjør noe som helst. IKKE la den mannen overta barnet deres, for da mister du det. Tenk deg den dagen barnet er gammelt nok til å forstå at pappa er en forbanna løgner, og du og barnet ditt har mistet x-antall år sammen. Jeg forstår at nå føles det som det eneste å gjøre, men hva om du våkner opp en morgen om 8 mnd og tenker "hva faen har jeg gjort...". For din egen del, du må prøve hardere, med de rette instansene. Ikke gi deg på dette, ikke enda!

[Gjest Gjest]

og sørger for å få en skikkelig samværsordning.

Det får du aldri. Ikke sånn som du beskriver denne mannen.

Den dagen barnet flytter, er den dagen du mister det.

[Gjest Gjest]

Gi fra deg omsorgsretten og se aldri barnet igjen. Kjemp videre, gi alt som skal og litt til før du innser hva følgene av dette er.

[Gjest regine ii]

Og denne mannen vil du overlate omsorgen for ditt BARN????? Jeg spør ikke på den måten for å rakke ned på deg, eller være slem, men les hva du skriver kvinne! Oppsøk advokat, oppsøk kommunen, oppsøk hvem som helst. Han lyver for barnet deres, barnet deres liker deg ikke pga ljuginga hans. Dette kan umulig gå frem. Gå til familievern kontoret alene og rådfør deg, oppsøk barnevernet og snakk med dem, snakk med en advokat. Gå og fiks alt alene, med din nye mann om du har ham som støtte, gjør noe som helst. IKKE la den mannen overta barnet deres, for da mister du det. Tenk deg den dagen barnet er gammelt nok til å forstå at pappa er en forbanna løgner, og du og barnet ditt har mistet x-antall år sammen. Jeg forstår at nå føles det som det eneste å gjøre, men hva om du våkner opp en morgen om 8 mnd og tenker "hva faen har jeg gjort...". For din egen del, du må prøve hardere, med de rette instansene. Ikke gi deg på dette, ikke enda!

VELDIG enig i dette!

Du begår et overgrep mot barnet om du overlater ungen til faren, slik du beskriver han. Du svikter barnet ved å gi opp fordi det liksom er det enkleste.

Du vil aldri få en avtale som far holder, selv om du serverer han ungen på et sölvfat. Så lenge du lar denne mannen bestemme hvordan ting skal väre, så lenge vil han og kjöre over deg.

Skjönner at du opplever situasjonen som svärt vanskelig - men tenkt litt lenger enn det. Tenk på hvordan barnet etterhvert vil oppleve det hele - en far som er en psykisk mishandler, og en mor som overlater ungen til en sånn en.....

Jeg föler veldig med deg, vet godt hvor vanskelig sånne situasjoner kan väre. Men du må stå det litt lenger, for BARNETs del.

[Far til 2]

Begge deler. Dagens ordning fungerer ikke i det hele tatt. Og barnet ønsker å bo hos far. Det siste er riktignok et resultat av langvarig manipulering fra fars side, men så lenge barnet selv tror at alt far sier er sant og far alltid har rett så er det ikke så mye jeg kan gjøre?

Jeg ville ikke egentlig fortelle så mye om bakgrunnen, men det var et veldig dårlig ekteskap der far var slem mot meg både fysisk og psykisk og jeg ble så svak, klarte ikke bryte ut før jeg møtte en annen mann. Dette har min x kjørt hardt mot barnet i ettertid, mamma er slem, mamma juger, ikke stol på mamma for hun flyr bare etter menn. Og han har klart å få barnet med seg på det, så selv om barnet har det bra hos meg og vi koser oss sammen i hverdagen, vil nok barnet, under press, si at lojaliteten ligger hos far. Jeg vil ikke påtvinge barnet mer kvaler med å gi min versjon av historien, far har vært pågående og aggressiv nok. Jeg tenker at det beste for alle nå er at jeg gir opp kampen, som har pågått i over to år nå, lar min x ta barnet på heltid, og sørger for å få en skikkelig samværsordning. Men jeg er veldig fortvilet for at ingen utenforstående kan pålegge oss rådgivning, for det hadde vi nok trengt alle sammen.

Dette vil slå tilbake på barnets far i ettertid. Jeg har selv sett ett tilfelle der barnet valgte å kutte all kontakt med bostedsforelder pga løgner som gjenntok seg gjennom hele barndommen. Da barnet ble voksen traff det samværsforelder ved en tilfeldighet, og noe "motvillig"/usikker ble det likevel flere frivillige møter. Sakte menn sikker oppdaget "barnet" (som nå var delvis voksent) sannheten for det som hadde skjedd, og det er idag ingen kontakt mellom "barn" og den som var bostedsforelder under oppveksten.

Men jeg tror ikke du skal "gi opp" som omsorgsforelder uten at du forklarer barnet at hva som ofte skjer ved samlivsbrudd (ref konflikt uten at du nevner vold, etc) og at du ikke vil være med på å krangle eller lage uvennskap. Barn har en VELDIG sterk rettferdighetssans, og det er viktig at du er ærlig helle veien. Da vil du ALDRI miste barnet, selv om det for en periode velger å flytte til den andre forelderen.

[Gjest Gjest]

Du ser ingen annen utvei enn å gå med på at barnet skal bo hos en mann som har mishandlet sin eks-kone psykisk og fysisk, som farer med løgn og som sverter det foran barnet?? Hvilken oppvekst og verdier er det du ønsker for barnet ditt??

[Gjest Gjest]

som farer med løgn og som sverter moren foran barnet

skulle det stå

[Gjest Gjest_hoobbiitt]

jeg har vært i samme situasjon. Farn endte opp med å miste foredreansvaret, men beholdt samvær. Noe jeg aldri ville ta fra han. Det fungere nå som nå. Han kjører meg mellom rettinstanser hvert år. Men han vinner aldri frem Det er dyrt å irriterende. Han manipulerer barnet og forteller løgner om meg, han med vilje gjør bostedene så ulikt som mulig. Jeg kaller han leke onkel, for det er det han oppfører seg som. Det er en hard kamp å kjempe. Med et barn som er sur og uhøflig og snakker tilbake og sier den vil bo hos far. Vi vet alle hvorfor. Men det er så kjipt. Men man må være sterk og alltid være rettferdig og ærlig. En dag blir barnet gammel nok til å flytte selv. Det er jeg klar over, men jeg ønsker ikke noe flytting frem og tilbake bare fordi barnet ikke takler det ene og det andre.

Enten eller.