Fortelle min nye kjæreste

[Gjest Gjest]

Jeg er så stressa om dagen, enda jeg burde vært bare lykkelig og livet skulle vært som en dans på roser etter at jeg traff min gode kjæreste for litt over to måneder siden.

Det som stresser meg er at jeg har ikke rent rulleblad. For ca to år siden stjal jeg fra min tidligere arbeidsgiver, ble tatt og politianmeldt og dømt. Jeg har helt klart gått skikkelig i meg selv etter det, skammen brenner langt inni sjela hver gang jeg tenker på det (og det gjør jeg ofte). Jeg kommer jo aldri til å gjøre noe slikt igjen eller noe annet ulovlig på det ene eller andre viset. Jeg fortalte det til moren min i mellomtiden fra jeg ble tatt til jeg ble stilt for retten, fordi jeg trengte moralsk støtte på den tiden. Jeg var langt nede og kunne begripe hvordan livet skulle gå videre etter dette, og følte at alle, absolutt alle kunne se på meg hva jeg hadde gjort. Jeg fikk den støtten jeg trengte av henne, men forholdet mellom oss har endret seg litt etter at jeg greide "å bygge meg opp" igjen.

Nettopp derfor er jeg så i tvil.. bør jeg fortelle til kjæresten min om dette? Han er veldig forståelsesfull og snill, men jeg er redd for hva han vil si/gjøre om jeg forteller ham dette. Vi har begynt å snakke om å flytte sammen i løpet av neste år, men så tenker jeg på evt brev som kan komme fra politiet etter at min straff på to års ubetinget fengsel er "sonet" som kommer deisende i vår felles postkasse og så henter han posten den dagen..... (Vet ikke om det kommer noe brev av noe slag etter det jeg, men om det skulle gjøre det)

Han snakker også om ferietur til USA en gang i fremtiden, der kommer jo ikke jeg inn med mitt rulleblad. Hva sier jeg da om han vil ha meg med? Eller til annet ferieland hvor det kreves rent rulleblad?

Hva om mamma forsnakker seg en gang?

Nesten all fornuft sier jo at jeg bør fortelle ham det, om ikke annet så i alle fall for å slippe å gå rundt og bite negler hele tiden. Men jeg er så redd for reaksjonen, bare tanken på at han kan vende meg ryggen skremmer meg nesten fra sans og samling. Kanskje er dette bare noe som opptar tankene mine akkurat nå siden fengselsdommen på to år løper nå. Jeg har et lite håp om at til sommeren når den er over og etter litt mer tid, har jeg lagt det mer bak meg og går ikke rundt er redd hele tiden.

Regner ikke med at det er mange som er eller har vært i min situasjon, men hva tror dere at dere ville gjort om dere sto i mine sko?

[Glynis]

Jeg ville fortalt det.

Ikke at det rettferdiggjør det, med med tanke på undersøkelser gjort i den siste tiden så er det ufattelig mange som stjeler fra jobben, så det er vel en av de 'mildeste' formene for rulleblad man kan tilstå for en kjæreste. Jeg hadde styrt unna hvis det hadde vært vold/ran og slikt, men hvis du er ærlig og forteller hvorfor/hva du tenker om det i etterkant så blir han nok ikke bekymret over at du skal gjøre det igjen. Og han er vel uansett ikke redd for at du skal stjele fra han (noe som ville vært litt småsært!) Så jeg tror det går bra.

[Lissi]

Du mener betinget? Eller soner du nå siden du sier den løper nå?

[inga:)]

Du mener betinget? Eller soner du nå siden du sier den løper nå?

fotell det!!! gjerne i et brev... det er lettere...

[Gjest ts]

Du mener betinget? Eller soner du nå siden du sier den løper nå?

Ja, beklager, jeg mente betinget. Altså jeg ble dømt til to års betinget fengsel, men er ikke i fengsel. Mente å si at disse to årene pågår nå.

[The Kitten]

Jeg er så stressa om dagen, enda jeg burde vært bare lykkelig og livet skulle vært som en dans på roser etter at jeg traff min gode kjæreste for litt over to måneder siden.

Det som stresser meg er at jeg har ikke rent rulleblad. For ca to år siden stjal jeg fra min tidligere arbeidsgiver, ble tatt og politianmeldt og dømt. Jeg har helt klart gått skikkelig i meg selv etter det, skammen brenner langt inni sjela hver gang jeg tenker på det (og det gjør jeg ofte). Jeg kommer jo aldri til å gjøre noe slikt igjen eller noe annet ulovlig på det ene eller andre viset. Jeg fortalte det til moren min i mellomtiden fra jeg ble tatt til jeg ble stilt for retten, fordi jeg trengte moralsk støtte på den tiden. Jeg var langt nede og kunne begripe hvordan livet skulle gå videre etter dette, og følte at alle, absolutt alle kunne se på meg hva jeg hadde gjort. Jeg fikk den støtten jeg trengte av henne, men forholdet mellom oss har endret seg litt etter at jeg greide "å bygge meg opp" igjen.

Nettopp derfor er jeg så i tvil.. bør jeg fortelle til kjæresten min om dette? Han er veldig forståelsesfull og snill, men jeg er redd for hva han vil si/gjøre om jeg forteller ham dette. Vi har begynt å snakke om å flytte sammen i løpet av neste år, men så tenker jeg på evt brev som kan komme fra politiet etter at min straff på to års ubetinget fengsel er "sonet" som kommer deisende i vår felles postkasse og så henter han posten den dagen..... (Vet ikke om det kommer noe brev av noe slag etter det jeg, men om det skulle gjøre det)

Han snakker også om ferietur til USA en gang i fremtiden, der kommer jo ikke jeg inn med mitt rulleblad. Hva sier jeg da om han vil ha meg med? Eller til annet ferieland hvor det kreves rent rulleblad?

Hva om mamma forsnakker seg en gang?

Nesten all fornuft sier jo at jeg bør fortelle ham det, om ikke annet så i alle fall for å slippe å gå rundt og bite negler hele tiden. Men jeg er så redd for reaksjonen, bare tanken på at han kan vende meg ryggen skremmer meg nesten fra sans og samling. Kanskje er dette bare noe som opptar tankene mine akkurat nå siden fengselsdommen på to år løper nå. Jeg har et lite håp om at til sommeren når den er over og etter litt mer tid, har jeg lagt det mer bak meg og går ikke rundt er redd hele tiden.

Regner ikke med at det er mange som er eller har vært i min situasjon, men hva tror dere at dere ville gjort om dere sto i mine sko?

Jeg ville fortalt det. Sannsynligheten for at han får vite det en dag er stor. Hadde jeg vært ham, ville jeg blitt enda mer sint og såret over at kjæresten min hadde løyet, eller bevisst holdt tilbake den type informasjon.

[Gjest prinsen]

Føler med deg, det høres fryktelig vanskelig ut. Men jeg støtter de andre her, det er bedre å "ta tyren ved hornene". Dersom du ydmykt forteller han alt sammen, tror jeg dere vil ha mye større sjanser, enn om du forsøker å skjule det for han i det som kan bli fryktelig lenge! Jeg tipper det før eller siden kommer til å sprekke, og da tror jeg det er lettere for han å takle om det skjer før heller enn siden.

[Ce'Nedra]

Betinget er i grunnen ikke noe som pågår, det er noe som kan bli lagt til en senere straff om du skulle begå et nytt lovbrudd.

Du trenger ikke å si det. Mange har noe i sin fortid som de synes er vondt, vanskelig eller skammer seg over. Jeg tok en abort da jeg var tenåring. Jeg bestemte meg for å fortelle samboeren min det etter at vi hadde vært sammen en stund.

Du er ikke pliktig til å si det, men det vil føles godt og befriende når du har sagt det. Du har lagt dette bak deg, du angrer deg, og du kommer ikke til å gjøre det igjen. Jeg tviler på at det vil ha noe å si for hans følelser for deg. Og om det har det, er han ikke verdt å samle på.

[Gjest Grafica]

Jeg gjorde noe lignende når jeg var endel yngre, jeg ble riktignok ikke politianmeldt, men jeg hadde stjålet og ble tatt. Skammen brenner fortsatt i meg når jeg tenker på det.. Jeg valgte å fortelle det til min kjære ganske tidlig, fordi det var rett og slett for vanskelig å ellers forklare hvorfor jeg fikk sparken i den jobben. Han så på meg at jeg angret og at jeg skammet meg, og dermed var den saken ute av verden. Av og til kommer det opp, og det er godt å kunne snakke om det, faktisk. Selve dommen er nok ikke det verste, eller at du soner, det er nok det du gjorde som kommer til å være "verst" å høre.

[Gjest ts]

fotell det!!! gjerne i et brev... det er lettere...

Tja, selve det å fortelle det blir vel lettere i et brev, men desto vanskeligere å treffe ham etter at brevet er mottatt.

En annen ting jeg er redd for er alle spørsmålene han sikkert vil komme med etterpå. Hva tok du? Hvor mye tok du? Hvor lenge pågikk det? Hvordan? Hvorfor? Tror jeg ville blitt satt tilbake i tid til da jeg satt foran arbeidsgiver og svarte på det samme, og tror ikke jeg takler det en gang til. Skjønt mamma spurte ikke så veldig mange spørsmål da jeg fortalte det til henne, men så var jeg også i en litt annen psykisk stand enn nå. Men det hun spurte om gikk greit å svare på, og skulle vel gått greit med kjæresten også.

Det er jo egentlig feigt å holde det skjult, kanskje? Er det riktig å holde det hemmelig? Bør man få vite om kjæresten ikke har rent rulleblad?

[Gjest ts]

Betinget er i grunnen ikke noe som pågår, det er noe som kan bli lagt til en senere straff om du skulle begå et nytt lovbrudd.

Nja, dommeren sa da jeg ble dømt til to års betinget at det betydde at jeg ikke kom til å måtte sitte i fengsel dersom jeg ikke ble tatt for en lignende forbrytelse innen de to årene var gått, da ville jeg måtte sone de to årene pluss det som måtte komme om jeg skulle gjort noe lignende igjen (gud forby) i fengsel. Derfor tror jeg det var en straff som begynte å løpe da dommen ble satt? Jeg kan ha misforstått, eller huske litt feil...

Ellers takk for alle råd. Jeg kommer nok til å fortelle ham det i nær fremtid, men føler vel ikke at tiden er moden akkurat nå.

[Gjest Gjest_meg_*]

Det høres klokt ut, og det kommer til å kjennes tusen kilo lettere for deg. Jeg tror ikke det er mulig å leve med en sånn hemmelighet, selv om det ikke er all verden. Før eller senere føler man sannsynligvis at man vil åpne seg helt og holdent, og da er det fint og man ikke har holdt det inni seg så lenge at kjæresten begynner å lure på hvorfor man ikke har fortalt det før. Det går helt sikkert bra. lykke til:-)

[Gjest Gjest]

Hvis jeg forstår rett, så har du gjort noe, og fått en strafferaksjon. En betinget dom, med to års prøvetid. Dvs at blir du tatt for noe nytt i løpet av de to årene, så kan den gamle saken bli tatt med i en ny straffeutmålign. Tolker jeg dette rett, får du ikke noe skriftlig i posten som forteller at tiden er omme.

Når det gjelder USA, så trenger du ikke annet en et elektroninsk pass for å kunne være der på en normal ferie. Søker du visum derimot, vil du måtte fremlegge en vanlig vandelsattest. Dommer eldre en 5 år kommer ikke med der. Samme gjelder for visum til andre land. Hvis jeg ikke husker veldig feil nå. Tror ikke du nektes et visum for en forseelse...

Hvor vidt du vil fortelle det er opp til deg. Det er som mange her sier, kanskje like greit, for da slipper du å bære dette alene. Vi gjør alle våre feil en gang i blandt. Men det er jo ikke noe krav. Min eks hadde noe på sitt rulleblad, og fortalte det tidlig. Jeg så ikke det som noe grunn til å dumpe han. Vi var sammen i mange år etter dette.

[Gjest Gjest]

Når det gjelder USA, så trenger du ikke annet en et elektroninsk pass for å kunne være der på en normal ferie. Søker du visum derimot, vil du måtte fremlegge en vanlig vandelsattest. Dommer eldre en 5 år kommer ikke med der. Samme gjelder for visum til andre land. Hvis jeg ikke husker veldig feil nå. Tror ikke du nektes et visum for en forseelse...

Når man reiser til USA så må man fylle ut et grønt skjema på flyet, der man blant annet må krysse av for om man har gjort lovbrudd eller ikke. Så man kan nok dessverre ende opp med å bli stoppet.