Gjest utlogget_bruker Skrevet 20. november 2008 #1 Skrevet 20. november 2008 Hei! Logger meg ut da dette er LITT vel personlig. Håper dere kan svare likevel. Min far var sammen med min søsters mor for over 16 år siden. Han gikk fra henne fordi hun var psykopatisk og mishandlet meg ofte fysisk og psykisk. Søsteren min var da 2 år. Min far har betalt barnebidrag hele denne tiden, til tross for at han ikke hadde mat til seg selv og meg etter det var betalt. Han hadde 2 jobber i tillegg til skole og måtte ofte pante flasker slik at jeg kunne få spise meg mett. Arvet klær etter venninner og slektninger hele mitt liv og fikk aldri noe utenom det jeg trengte, men for meg var det nok. Da jeg var 11 møtte pappa en ny dame, de giftet seg og fikk 2 barn. De gikk begge på skole og måtte låne penger av familien sin for å brødfø oss. Etterhvert ble de ferdige med utdannelsen sin, faren min bygde et hus som vi senere flyttet inn i. Nå er situasjonen en helt annen, faren min tjener godt over 1 mill i året og min stemor ca 600 000. De har to gutter på 7 og 10 år og klarer seg godt. Saken er at min søster(som bor hos sin mor) fremdeles krever penger av min far under grunnen at "han ikke har hatt henne i de helgene han skulle". Men min søster har sagt at grunnen er at hun vil leke med vennene sine og ikke har interesse av å henge i en helt annen bydel der hun ikke kjenner noe. Faren min spør henne hele tiden om hun vil bli med på hytta, ber henne på bursdager og min stemor synes det er kjempekoselig å ha henne på besøk. Men nå krever altså min søster og hennes mor pappa for penger fordi "det går så bra for ham og ikke for dem". Min søster sa at siden pappa har 3 flatskjermer, 2 biler og 2 hunder, så er det bare rett at han skal betale henne mer i mnd siden de ikke har bil engang. Hun går på vgs og har jobb i tillegg. Hennes mor er utdannet psykiater av alle ting. Jeg tror hun har blitt helt hjernevasket av moren til å tro at faren hennes skylder henne mer. Hun har fått mye mer enn jeg noengang har gjort, og jeg er takknemlig for det lille jeg har! Hun får de dyreste gavene, fikk lappen, han betalte konfirmasjonen hennes og enda krever de mer? Gått så langt at mine foreldre har kuttet kontakten med henne og JEG er mellommann og må nå si at de ikke ønsker å ha henne på en nært forestående familiesamling. Prøver å si at det ikke er så lett for min søster når hun har blitt fortalt av moren sin hele sitt liv at pappa er en drittsekk og at han burde forsørge dem. Noen råd til hva jeg eller familien min kan gjøre? Vil ikke miste kontakten med min søster, men nå klarer jeg ikke å konsentrere meg i eksamenstida for jeg må bare lappe sammen alt selv... Beklager, det ble lengre enn jeg trodde, men håper noen orker å lese.
Villa2000 Skrevet 20. november 2008 #2 Skrevet 20. november 2008 Dersom jeg ikke tar helt feil så kan søsteren din kreve barnebidrag frem til hun er 20 dersom hun går på skole. Dette blir fastsatt ut fra inntekt og ikke ut fra hvor mange flatskjermer far har
Gjest ts Skrevet 20. november 2008 #3 Skrevet 20. november 2008 ja, det var det hun sa og. At det er nye NAV-regler. faren min har visst prøvd å fått henne til å skrive under privat og si at da skulle hun få mer penger enn det staten krevde. Nei, faren min er ikke politiker eller advokat selv om det virker sånn :gjeiper: Skjønner ikke hva de vil med dette, bare tull. Søsteren min skiftet etternavn fordi hun ikke følte seg velkommen i familien og dette er også en stor grunn til konflikten. Jeg får bare høre 1% av sannheta igjennom min stemor som sikkert ikke får høre alt heller. Sliten nå...
Leanne Skrevet 20. november 2008 #4 Skrevet 20. november 2008 Dersom jeg ikke tar helt feil så kan søsteren din kreve barnebidrag frem til hun er 20 dersom hun går på skole. Dette blir fastsatt ut fra inntekt og ikke ut fra hvor mange flatskjermer far har seriøst? Helt til man er 20? Hva med de som har gifte foreldre og flytter hjemme fra når de er 18.. kan de også kreve barnebidrag? Eller er det bare de som er så "heldige" at de har skilte foreldre??
Gjest Gjest Skrevet 20. november 2008 #5 Skrevet 20. november 2008 seriøst? Helt til man er 20? Hva med de som har gifte foreldre og flytter hjemme fra når de er 18.. kan de også kreve barnebidrag? Eller er det bare de som er så "heldige" at de har skilte foreldre?? Enig med deg. Når barnet fyller 18 er det ikke et barn lenger. Da bør det ikke være en plikt å forsørge barnet, men et valg. De fleste foreldre vil vel velge å støtte barnet på videregående, men at lovverket skal si at man MÅ synes jeg er tåpelig.
Villa2000 Skrevet 20. november 2008 #6 Skrevet 20. november 2008 Nå mener jeg også å huske at man kunne få tilleggsbidrag dersom samværsforelder tjener meget godt, og jeg tror faren din tjener godt over det beløpet. Om det gjelder også over 18 er for meg usikkert. Jeg synes det blir for drøyt om man skal motta barnebidrag når man er voksen! Dersom min sønn kommer til å søke om det så vil jeg nok måtte gå med på det, men da blir det lite å få utenom Synes det er langt bedre å trå støttende til når det trengs og det vil nok også han tjene på økonomisk. Fant forresten denne linken: http://www.nav.no/1073746071.cms Selv om det er leit at det har blitt slik så tror jeg ikke du skal tenke for mye på det. Søsteren din er 18 år nå og vet hva hun gjør (eller i det minste så tror hun det). Selv om hun kan ha blitt hjernevaska av moren så er det ingen unnskyldning for ikke å kunne se forskjell på rett og galt.
Gjest Gjest Skrevet 20. november 2008 #7 Skrevet 20. november 2008 seriøst? Helt til man er 20? Hva med de som har gifte foreldre og flytter hjemme fra når de er 18.. kan de også kreve barnebidrag? Eller er det bare de som er så "heldige" at de har skilte foreldre?? Samme underholdningsplikt gjelder for alle, skilt eller ei. Det er bare ikke så mange, hverken foreldre eller tenåringer, som vet om det. Det er derimot ingen automatikk i at et 'barn' skal ha bidrag til fylte 20. Det som står i loven er at barnet skal underholdes til og med endt 'slik skolegang som må regnes som vanlig, dvs vgs, med en teoretisk mulighet for forlengelse av tilskudd til annen videreutdanning. Fra barneloven: § 68. Kor lenge fostringsplikta varer. Skyldnaden til foreldra etter §§ 66 og 67 varer til barnet er 18 år når ikkje anna er avtala eller fastsett etter paragrafen her. Vil barnet etter fylte 18 år halde fram med slik skulegang som må reknast som vanleg, har det krav på pengetilskot for den tid skulegangen varer ved. Det skal fastsetjast ei tidgrense for krav på tilskot etter denne regelen. Foreldra kan også påleggjast å yte tilskot til anna vidareutdanning dersom det er rimeleg etter interessene og givnaden til barnet, høvet til å skaffe seg midlar til vidareutdanninga på anna vis og tilhøva elles. Det skal fastsetjast ei tidgrense for krav på slike tilskot.
Gjest Gjest Skrevet 20. november 2008 #8 Skrevet 20. november 2008 ja, det var det hun sa og. At det er nye NAV-regler. faren min har visst prøvd å fått henne til å skrive under privat og si at da skulle hun få mer penger enn det staten krevde. Hvorfor gjør han det? Hvis han ønsker å gi mer, er det vel bare å gjøre det. Ser ingen grunn til å få noen underskrift av henne for det. Bidrag for barn over 18 år er mellom bidragsyter og "barnet", så han behøver ikke å være redd for at eksen skal få kloa i pengene. 18-åringens egen inntekt vil også bli tatt med i beregningen. Så kan vi diskutere side opp og side ned hvordan det bør være, men faktum er som Wadjet sier, bidraget fastsettes etter inntekt, og ikke etter antall flatskjermer, verken hos far eller mor. Og bidragsplikt har han, så lenge hun går på videregående.
Gjest Gjest Skrevet 20. november 2008 #9 Skrevet 20. november 2008 Samme underholdningsplikt gjelder for alle, skilt eller ei. Det er bare ikke så mange, hverken foreldre eller tenåringer, som vet om det. Det er derimot ingen automatikk i at et 'barn' skal ha bidrag til fylte 20. Det som står i loven er at barnet skal underholdes til og med endt 'slik skolegang som må regnes som vanlig, dvs vgs, med en teoretisk mulighet for forlengelse av tilskudd til annen videreutdanning. Fra barneloven: § 68. Kor lenge fostringsplikta varer. Skyldnaden til foreldra etter §§ 66 og 67 varer til barnet er 18 år når ikkje anna er avtala eller fastsett etter paragrafen her. Vil barnet etter fylte 18 år halde fram med slik skulegang som må reknast som vanleg, har det krav på pengetilskot for den tid skulegangen varer ved. Det skal fastsetjast ei tidgrense for krav på tilskot etter denne regelen. Foreldra kan også påleggjast å yte tilskot til anna vidareutdanning dersom det er rimeleg etter interessene og givnaden til barnet, høvet til å skaffe seg midlar til vidareutdanninga på anna vis og tilhøva elles. Det skal fastsetjast ei tidgrense for krav på slike tilskot. Dette synes jeg er en ganske håpløs lov, og den burde strykes. Jeg vil definitivt hjelpe barna mine selv etter de har fylt 18, men da fordi jeg VIL det selv. Jeg vil sikkert hjelpe barna mine når de er 30 eller 40 også. På frivillig basis. Men hvis vi nå ser utelukkende på loven og ikke det følelsesmessige, så er jo et menneske myndig og ansvarlig for seg selv i en alder av 18 år. Foreldrene har ikke lov til å kreve noe som helst av barnet etter dette, teoretisk sett, i form av regler/innetid/huslige plikter osv. Men 18-åringen skal ha lov til å kreve penger av foreldrene sine. Dette synes jeg er veldig merkelig.
tingeling Skrevet 20. november 2008 #10 Skrevet 20. november 2008 Dette synes jeg er en ganske håpløs lov, og den burde strykes. Jeg vil definitivt hjelpe barna mine selv etter de har fylt 18, men da fordi jeg VIL det selv. Jeg vil sikkert hjelpe barna mine når de er 30 eller 40 også. På frivillig basis. Men hvis vi nå ser utelukkende på loven og ikke det følelsesmessige, så er jo et menneske myndig og ansvarlig for seg selv i en alder av 18 år. Foreldrene har ikke lov til å kreve noe som helst av barnet etter dette, teoretisk sett, i form av regler/innetid/huslige plikter osv. Men 18-åringen skal ha lov til å kreve penger av foreldrene sine. Dette synes jeg er veldig merkelig. "barn" over 18 år har rett til fortsatt å bli forsørget av foreldrene sine (mat, husrom og andre nødvendigheter) så lenge de går på vgs. Og det blir jo de fleste også uansett. Som regel går man heller ikke lenge på vgs etter at man blir 18. TS: dette er ikke din kamp. La faren din ordne opp i det og ikke la det gå ut over forholdet til søsteren din.
LilleDolly Skrevet 20. november 2008 #11 Skrevet 20. november 2008 jeg er TAKNEMMELIG for denne loven. Faren min har aldri stilt opp for meg, og han har aldri betalt barnebidrag, noe som vil si at han sitter med lån opp etter øra. Når jeg ble 18, så gikk jeg på vgs, og jeg ville ha pengene jeg hadde krav på, så jeg fikk det til slutt.. tok Laaang tid, og var en helt enorm prosess, men det kom i orden og jeg fikk en liten nesten ubetydlig sum i måneden, men rett skal være rett! Men når det kommer til din situasjon så skjønner jeg frustrasjonen din, om hun ikke vil ha noe med familien dere å gjøre bortsettfra pengene, så vil jeg vel ha mine mistanker jeg også. Minner meg mistensomt om dattra til stefaren min! hu krever penger her og penger der, og klikker om hu ikke får det. selv om hu får barnebidrag på over 3000 kr i måneden, pluss litt her og der i tillegg! men hu vil ikke ha noe med han å gjøre siden han flytta fra sverige til norge for å være med mamma... Men som noen over meg nevner, så er ikke dette ditt "problem" la faren din fikse opp med søstern din og mora hennes!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå