Gå til innhold

Alene i hverdagen?


Anbefalte innlegg

Gjest Gjest_gjest_*
Skrevet

Ja noen andre som har kjæreste som er mye borte?

inspirert av nå er det fredag igjen på singelforumet...

Videoannonse
Annonse
Skrevet (endret)
Ja noen andre som har kjæreste som er mye borte?

inspirert av nå er det fredag igjen på singelforumet...

ja min mann er borte en måned om gangen, og jobber i utlandet. Men så er han hjemme en hel måned og da har han helt fri, så det er deilig. Jeg tror det er ganske sunt for forholdet å få litt space og kunne savne hverandre og Så det fungerer kjempe bra for oss to :)

Endret av coth
Gjest Gjest_Lotte_*
Skrevet

Min er i militæret. Men det er jo heldigvis bare et år:)

Skrevet

Min ukespendlet i to år, men har heldigvis sluttet med det. Kom hjem utslitt seeeent torsdags kveld, og dro igjen søndags formiddag. Mellom der skulle han jo gjerne også møter venner. Er glad for at han er ferdig med det, selv om han fortsatt reiser en del.

Skrevet

Min er borte i to uker og hjemme litt over en uke. Jeg hater det.....at han er borte altså ;)

Skrevet

Er "kjærste med samværsordning". Annenhver helg og en gang i uka.

Dette pga barn (vi har bege fra før) som vi ikke ønsker å introdusere enda. I tillegg har vi begge hektiske jobber og i den siste tiden mye reisevirksomhet.

Men vi er voksne mennesker- som har godt etablerte fritidsliv fra før vi møtte hverandre, så vi sitter ikke å venter på hverandre.

Selvfølgelig lengter og savner vi- men til gjengjeld så vet vi å kose oss, bruke tiden når vi har tid sammen. Kvalitet- ikke kvantitet! Masse mailer, sms og telefonsamtaler.

(Vært sammen i snart et år)

Skrevet

Er mye alene hjemme på hverdager. Men i helgene er han som regel hjemme heldigvis. Nå ligger han på sofaen og sover :ler:

Skrevet

Mannen min jobber i nordsjøen, og er borte halve året. (2-3 uker borte, 2-3 uker hjemme).

Føler meg av og til veldig alene om alt i perioder, det er ikke alltid enkelt å være alene når man har småbarn eller superhormonelle ungdommer i huset, men stort sett går det veldig bra.

Vi savner hverandre når han er borte, men vi har funnet ut at det er bedre at vi savner hverandre enn at vi ikke gjør det... :sjenert:

Men selv om jeg er alene, og selv om jeg savner han, når han er borte, er jeg sjeldent ensom. :)

Gjest StoreSky
Skrevet

Her også, avstandforhold suger noe skikkelig.

I januar blir vi samboere, men fremdeles avstand. Han jobber borte-vekk 10 dager om gangen.

Nå sees vi så ofte vi kan, når ikke det er jobb i helger. Denne perioden går det 3,5 uker mellom at vi sees, men neste gang bare fem dager!

Gjest Gjest_Karin_*
Skrevet

Ja, mannen er pendler og ser oss bare i helgene. Fungerer fint det! :)

Skrevet

Avstandsforhold for tiden, er en stor overgang fra å ha bodd sammen i flere år. Litt ensomt, ja. Spesielt i helgene... Men jeg klarer meg jo, prøver å finne på så mye som mulig med venner slik at jeg ikke blir så ensom.

Skrevet

Samboeren min er gourmetkokk, og jobber dermed 16 timersdager 5 dager i uka. Jeg har 8-16 jobb så jeg kan ikke sitte oppe å vente til kl.2 hver kveld. De andre to dagene jobber jeg (jobber 7 dager i uka) + at han går ut på fest eller er fyllesyk...

Føler meg ikke helt som samboer akkurat..

Skrevet

Hos oss er det jeg som er ukependleren. Det er stusselig :sjenert:

Skrevet

Han er student et annet sted i ukene, kommer hjem fredagen og reiser søndags kveld. Inn imellom dette vil han gjerne også møte venner og feste. Men vi venter vårt første barn nå, så jeg orker ikke å være med på dette lenger å da blir det enda mer alenetid for meg....

Ikke spesielt gøy nei:(

Men det ordner seg nok når han er ferdig på skolen og blir sjømann igjen med en mnd på og en mnd hjemme:)

Skrevet (endret)

Jeg er vanligvis alene uten mann i hverdagen. Han jobber i utlandet og er borte opptil 4 mnd i slengen. Han dro i august og kommer ikke hjem før i midten av desember. Han blir bare hjemme 3 uker før han drar igjen:-(

På sikt skal han ha 6 uker på og 6 uker av. Dette er bare en innkjørings-fase (håper jeg)..Jeg hater å være uten mann, spesielt i helgene. Heldigvis har jeg barn som jeg har 50% av tiden.

Det verste er egentlig å være alene i helgene. Når barna er hos faren, jeg har fri fra jobb og min samboer er på jobb så føler jeg meg veldig til overs i samfunnet. Har en haug med etablerte venner og kamerater men føler jeg får salt i såret når jeg er sammen med par. Veldig sårt å savne sin kjære. :trist:

Endret av jørnsi

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...