Dette må jeg bare få ut!

[attegløyma]

Ja, de hadde ein avtale om å møtast. Mange menn anser ikkje det som ein fast avtale, men som ein plan. Og kjem det då noko i veien, som eit møte, så blir det prioritert. Men på den andre sia det høyrest ut som om "he is just not that into you"... Er dei så interessert så snur dei gjerne opp-ned på ting. Godt mulig han berre var ute etter sex. Godt mulig du har projisert behovet for ein partner over til å li forelska i han etc. Beste råd er å ikkje overnatte så veldig tidleg...

[Gjest Stjernedryss]

Stjernedryss, trykk litt på bremsen nå

Du virker å ha blitt stormende forelsket å har lagt dine egne planer for hvordan fremdriften heretter skal gå.

Du ville vise at du hadde selvtillitt men det gir du egentlig ikke uttrykk for nå.

Legg dine egne planer, gå til ei venninne/kino og prøv å vær litt opptatt.

Ha litt selvkontroll og tenk att HAN er heldig om han får være sammen med deg.

Lykke til:)

Jeg tror ikke du skjønner hvordan jeg har det. Jeg har prøvd alle taktikker når det gjelder gutter. Jeg har latt være å ta initiativ, jeg har tatt initiativ. Det går galt hver gang. Hjertet mitt takler det ikke. Jeg klarer ikke å konsentrerer meg om noen ting, ikke jobb, ikke venner. Blir helt fraværende og det er ikke pga forelskelse heller. Det føles ikke godt, men vondt. Magesekken vrenger seg, får mest lyst til å spy, ingen matlyst, ingen interesse for noe som helst. Uff, egentlig er vel best jeg bare lar være å møte gutter. Jeg klarer ikke å engasjere meg i noe uten å gjøre det 100%. Jeg skal i hvertfall ikke sende han noe melding i dag da, får se om jeg hører noe, men anser han egentlig som "lost case" nå hater livet mitt.

Endret 23. november 2008 av Stjernedryss

[Gjest Stjernedryss]

hmm

Endret 23. november 2008 av Stjernedryss

[Bomull]

Nå tar du helt av!

Dere møttes for under en uke siden og allerede har du bestemt deg for at han ikke er til å stole på pga en eneste avtale som gikk dukken. Det kan faktisk hende det var et viktig møte han måtte møte opp på.

Hell litt iskaldt vann i årene og vent! Ingenting kan avgjøres så raskt. Og som nevnt over: Gutter mener ikke alltid at en avtale er like fast bestemt som vi jenter gjør. Det kommer helt ann på hvordan man har avtalt det.

Ro deg ned, og vent til han sender deg melding. Det er altfor tidlig å gå bananas i hode og hjertet enda. (Og jeg vet utrolig godt hvordan du har det for jeg blir gal av den perioden dere er i nå).

[aline]

Og jeg er da en av de som skjønner hvordan du har det, er slik selv sånn i bunnen.

For min del, var det nå greit å ta en liten pause fra den intense letingen, og heller konsentrere meg om å være singel nå, samtidig som jeg bare treffer de jeg treffer.

Den følelsen av å sitte å vente, være usikker fordi han sier en ting men gjør noe som får det til å virke helt annerledes.... hater den! Og den har ikke noe med å være forelsket, men for min del har den nok noe med å ville se om det går eller ikke.

Og når man er som oss, at man altså ikke klarer å være halveis på eller halvveis av, men at vi er 100% på når vi først er på, så blir det slitsomt og det er ikke bare å la være.

Selv har jeg nå prøvd å snu helt på det, er singel for alle penga, gjør mitt og de som har lyst til å treffe meg (dater for øyeblikket ikke, veldig bevisst) må pent vise interesse for det og gi meg lyst til å prioritere dem. Og det er likevel ikke dating, jeg er veldig klar på at jeg er singel og at jeg har det fint som singel akkurat nå (fordi det er det jeg faktisk har, det er ikke noe spill, det er bare der jeg er i livet akkurat nå).

Også er det faktisk opptil flere interessante og interesserte menn rundt meg på en gang, som på forskjellige måter jobber for å se meg, de vet hvordan ting fungerer, og vet hvem jeg er og hvor jeg er akkurat nå.

Før ville jeg følt at jeg datet tre-fire på en gang, nå gjør jeg ikke det. Jeg har tre-fire fine menn rundt meg ja, men dater ingen av dem. Vi gjør ting sammen og blir kjent, men JEG dater ingen. Det hjelper faktisk litt, selv om det nok ikke kommer til å være slik lenge, så er det lærerikt å bare kutte helt litt, slutte å søke, bare jobbe for å tilfredsstille meg selv og ta med den oppmerksomheten og kurtiseringen som kommer på veien. Uten at det er noen forsøk på å finne den rette.

Kanskje det også lærer meg noe om å klare å starte på den måten også når jeg begynner å søke igjen?

Jeg tror ihvertfall at når vi vet hvordan vi fungerer selv, og ikke synes det gir oss det vi ønsker, så er det bare oss selv vi kan gjøre noe med. Vi kan ikke endre de vi møter, men vi kan endre hvordan vi møter andre mennesker.

[_Mayhem_]

q

Endret 17. juli 2017 av _Mayhem_

[Gjest Stjernedryss]

Jeg vet at man ikke skal stresse, men jeg klarer det ikke. Jeg er født til å stresse. Det gjelder ikke bare gutter, det gjelder alt jeg får for meg i livet. Enten det gjelder ny jobb, kjøp av leilighet eller gutter, så opptar det tankene mine 24 timer i døgnet når jeg først engasjerer meg. Jeg tenker på det, drømmer om det, dagdrømmer om det, legger fremtidsplaner, surfer på nettet om det, skriver her om det, prater om det osv. Jeg kan godt LATE SOM jeg tar det med ro, men det koster og vil aldri bli ekte. Gjør virkelig alt jeg kan for å avlede meg selv, men jeg er ikke satt sammen på den måten dessverre. Jeg er dessverre ikke født for å nyte livet, men for å løpe fra det....

[aline]

Jeg er dessverre ikke født for å nyte livet, men for å løpe fra det....

Og det har du bestemt deg for at er sjebnen din?

Så lenge du har bestemt deg for det, så er det slik det blir også. Ikke fordi det nødvendigvis er rett, jeg tror faktisk det er ganske liten sjans for at det er rett, men fordi du ved å bestemme deg for at slik er det, gir du opp å gjøre noe med det også.

Jeg stresser også, sliter med å gjøre ting halvveis og tenker mye på ting som opptar meg. Kjenner meg veldig igjen i måten du beskriver deg selv på, bortsett fra at jeg konstant jobber for å finne måter å nyte livet på og ikke aksepterer at jeg skal stresse med alt.

Er altså en stresser selv, en som gir 150% stort sett alltid når noe opptar meg, likevel nyter jeg livet og løper på ingen måte fra det. Jeg lever det 150%, og jobber konstant med å finne måter jeg kan endre det som hindrer meg i å kose meg med livet.

Hadde jeg gitt opp å prøve, så hadde jeg aldri vært der jeg er idag, hvor jeg stadig vekk opplever en nesten forelsket følelse i livet mitt. Kan fremdeles føle akkurat de samme følelsene som du snakker om ja, men det viser meg bare at jeg fremdeles har mitt å jobbe med.

[Gjest Stjernedryss]

Nå er det ikke sånn at jeg ikke jobber med å forandre meg. Jeg jobber med det hele tida, men hele tiden sklir det også tilbake til det samme mønsteret. Skal jeg på ferie f.eks kan jeg glede meg i mange uker i forveien, men når turen først er der er jeg mest opptatt av hva som skjer etterpå og etterpå og etterpå. Medisiner hjelper litt med å kunne være til stede her og nå, samme med alkohol. Jeg kan godt tenke og planlegge at jeg skal kunne roe ned og nyte livet, men med en gang ting stopper opp får jeg en vondt klump i magen. Det er som den bare vokser og vokser, og eneste måten å bli kvitt den er liksom å være på vei til noe nytt..

[aline]

fortsette å jobbe da, prøve forskjellige måter. Å slå seg til ro med at man er skapt til å ikke kunne nyte, er ihvertfall en dårlig måte å endre seg på.

Og, jeg sier ikke at det er lett å forandre seg. Sier ikke at det å prøve i seg selv, vil fikse på det heller, men jeg tenker bare slik at dersom noe man gjør/er hele tiden, ikke er slik man vil være, må man ikke da finne en eller annen måte å endre det på?

og, er det sikkert at det er det rette tidspunktet å søke en kjæreste på? En klok, og singel.. hihi, venn av meg sa noe sånt som: "Dersom du ikke er fornøyd med deg selv slik du er, nå, som bare deg, hva kan du da bringe inn i ett forhold?"

Jeg syntes han var stygg som sa det da, men han hadde rett i mitt tilfelle.

[Gjest Gjest]

fortsette å jobbe da, prøve forskjellige måter. Å slå seg til ro med at man er skapt til å ikke kunne nyte, er ihvertfall en dårlig måte å endre seg på.

Og, jeg sier ikke at det er lett å forandre seg. Sier ikke at det å prøve i seg selv, vil fikse på det heller, men jeg tenker bare slik at dersom noe man gjør/er hele tiden, ikke er slik man vil være, må man ikke da finne en eller annen måte å endre det på?

og, er det sikkert at det er det rette tidspunktet å søke en kjæreste på? En klok, og singel.. hihi, venn av meg sa noe sånt som: "Dersom du ikke er fornøyd med deg selv slik du er, nå, som bare deg, hva kan du da bringe inn i ett forhold?"Jeg syntes han var stygg som sa det da, men han hadde rett i mitt tilfelle.

Jeg synes du har rett i mye av det du skriver, men akkurat det jeg har uthevet er jeg uenig i, i alle fall i dette tilfellet som handler om stress.

Jeg er som dere, superstressa når det dukker opp en aktuell fyr. Ikke sånn at jeg bombarderer han med sms, tlf, mas og kjas, men at jeg opplever et indre stress og en sterk uro som preger alt. Sliiitsoomt!!

Men, jeg er fornøyd med meg selv, med personlighet og utseende, og ser at jeg har positive og negative sider. Og er absolutt i stand til å inngå et kjæresteforhold!

Det som lindrer stresset mitt er bekreftelse i en eller annen form, noe som viser meg at han liker meg godt. Og jeg er ikke avhengig av bekreftelse ellers, jeg er vant med å stole på meg selv.

[aline]

Jeg synes du har rett i mye av det du skriver, men akkurat det jeg har uthevet er jeg uenig i, i alle fall i dette tilfellet som handler om stress.

Jeg er som dere, superstressa når det dukker opp en aktuell fyr. Ikke sånn at jeg bombarderer han med sms, tlf, mas og kjas, men at jeg opplever et indre stress og en sterk uro som preger alt. Sliiitsoomt!!

Men, jeg er fornøyd med meg selv, med personlighet og utseende, og ser at jeg har positive og negative sider. Og er absolutt i stand til å inngå et kjæresteforhold!

Det som lindrer stresset mitt er bekreftelse i en eller annen form, noe som viser meg at han liker meg godt. Og jeg er ikke avhengig av bekreftelse ellers, jeg er vant med å stole på meg selv.

Det er derfor jeg stiller det kun som ett spørsmål, og ikke sier at det er slik det er.

og jeg er ikke så sikker på at jeg synes TS utstråler at hun er fornøyd med seg selv på lik linje med det du skriver du er, og derfor jeg spurte spørsmålet.

Ikke fordi det trenger å være noe i det for TS, men fordi jeg kjenner meg igjen i resten av det hun skriver også, og på en måte føler at det ligger mer der en bare stress i forhold til å treffe en kjæreste. Min egen erfaring, tilsier at det å søke noen kanskje er lurere når jeg har mer på plass i forhold til meg selv. Har ikke svaret for min egen del heller, og prøver på ingen måte å finne ett svar jeg synes ts skal være enig i, men selv liker jeg spørsmål. At det kommer tanker jeg kanskje ikke er enig i, skaper tanker hos meg, og det er bra. For meg.

Men alt blir jo bare utifra man selv føler og tenker, det er litt viktig å tenke på både jeg som skriver, og den som leser.

[Gjest Gjest]

Skal jeg på ferie f.eks kan jeg glede meg i mange uker i forveien, men når turen først er der er jeg mest opptatt av hva som skjer etterpå og etterpå og etterpå.

Og når du er i forhold, så er du kanskje også mest opptatt av hva som skjer etterpå?

[Gjest Stjernedryss]

Jeg synes du har rett i mye av det du skriver, men akkurat det jeg har uthevet er jeg uenig i, i alle fall i dette tilfellet som handler om stress.

Jeg er som dere, superstressa når det dukker opp en aktuell fyr. Ikke sånn at jeg bombarderer han med sms, tlf, mas og kjas, men at jeg opplever et indre stress og en sterk uro som preger alt. Sliiitsoomt!!

Men, jeg er fornøyd med meg selv, med personlighet og utseende, og ser at jeg har positive og negative sider. Og er absolutt i stand til å inngå et kjæresteforhold!

Det som lindrer stresset mitt er bekreftelse i en eller annen form, noe som viser meg at han liker meg godt. Og jeg er ikke avhengig av bekreftelse ellers, jeg er vant med å stole på meg selv.

Ja, jeg er veldig enig i det du skriver der. Det er akkuratt sånn jeg har det også. Jeg er fornøyd når det gjelder utseendet mitt og personlighet og alt det der. Jeg synes bare det er vanskelig å takle det indre stresset som dukker opp. Det som overskygger alt annet. Jeg er fornøyd med hvordan jeg ER, men ikke med hvordan jeg HAR DET. Jeg er absolutt klar for å få en kjæreste, og det har jeg vært i mange år.

Nå er det jo sånn at jeg fremstår på en annen måte sammen med gutter jeg møter enn det jeg er her. Her forteller jeg jo hva jeg egentlig tenker og tror, mens når det gjelder gutter er jeg mer positiv og selvsikker mens de er i nærheten, også blir jeg usikker når de er ute av syne.

[Gjest Stjernedryss]

Og når du er i forhold, så er du kanskje også mest opptatt av hva som skjer etterpå?

Når jeg er i forhold tenker jeg jo ikke noe særlig på gutter, da finner jeg andre ting å besette meg i som f.eks huskjøp osv.

[_Mayhem_]

Høres jo ut som du har blitt såret mange ganger før da og har vansker med å stole på menn?

Det er vel ikke så mye annet man kan gjøre enn å kaste seg uti det å prøve å stole på en fyr og håpe att det er berettiget. For alle mannfolk er jo ikke helt blåst

Er nok mye som deg som liker å hoppe i ting med all kraft og fokus, har greid å roe meg ned på damefronten men med firmaet og andre områder så gjør jeg det fortsatt, har fått tilbakesmell mange ganger men har også lykkes og det viktigste er att jeg ikke angrer på noe som jeg ikke har gjort, bortsett da fra i damesektoren de siste årene :/

[Gjest Stjernedryss]

Høres jo ut som du har blitt såret mange ganger før da og har vansker med å stole på menn?

Det er vel ikke så mye annet man kan gjøre enn å kaste seg uti det å prøve å stole på en fyr og håpe att det er berettiget. For alle mannfolk er jo ikke helt blåst

Er nok mye som deg som liker å hoppe i ting med all kraft og fokus, har greid å roe meg ned på damefronten men med firmaet og andre områder så gjør jeg det fortsatt, har fått tilbakesmell mange ganger men har også lykkes og det viktigste er att jeg ikke angrer på noe som jeg ikke har gjort, bortsett da fra i damesektoren de siste årene :/

Ja, jeg har møtt på en del rimelig sleipe gutter ja. Jeg har vel egentlig ikke gjort noe jeg angrer på, men håper jo jeg finner en jeg kan stole på snart da... Grunnen til at jeg alltid er på jakt etter et svar er vel at jeg foretrekker å bli dumpet der og da fremfor å sakte bli pinet til døden...

[_Mayhem_]

Ja, jeg har møtt på en del rimelig sleipe gutter ja. Jeg har vel egentlig ikke gjort noe jeg angrer på, men håper jo jeg finner en jeg kan stole på snart da... Grunnen til at jeg alltid er på jakt etter et svar er vel at jeg foretrekker å bli dumpet der og da fremfor å sakte bli pinet til døden...

Joda men min tankegang er da den att man må gi for å få.

Og det er naivt å tro att du kan finne ut hvem som kan stoles på ved å gå all-in med en gang, fordi de mennene du går "all-in" hos etter 3-4 dager har ingen eller liten grunn til å måtte gi opp noe av sin egen frihet bare for å gjøre deg fornøyd.

Jeg håper du forstår hva jeg mener.

Når man gir ett annet menneske "stoling"(vet ikke ordet for å gi "stole på") :S

Så gir man i essens bort noe av sin frihet til å ikke gjøre som man vil, og insentivet til å gi bort noe av sin egen frihet til en vilt fremmed dame er minimal.

Men insentivet øker over tid når mannen blir bedre kjent med deg å begynner å få følelser for deg.

Så for att du som kvinne skal kunne stole på en mann du har møtt så må du først gi han tid til å bli godt kjent med deg å att du blir godt kjent med han.

Følelser må også utvikles, enten som venn eller evt noe mer.

For det er jo noe som heter att man ikke må stole på fremmede, så ta deg litt tid, forsøk så godt du kan iallefall, så kan jeg sponse deg med noen pils for å roe nervene neste gang

[Gjest Gjest]

Ja, jeg har møtt på en del rimelig sleipe gutter ja. Jeg har vel egentlig ikke gjort noe jeg angrer på, men håper jo jeg finner en jeg kan stole på snart da... Grunnen til at jeg alltid er på jakt etter et svar er vel at jeg foretrekker å bli dumpet der og da fremfor å sakte bli pinet til døden...

Meg igjen, med det indre stresset!

Det er den utålmodige siden av oss det der. I alle fall hos meg. Vil ha en kjapp avklaring for så evt å gå videre. Ikke lett. Men jeg tror at hvis noen hadde tatt fra meg mobilen når det sto på som verst, så ville ikke min siste flørt ha dumpa meg. Seriøst. Og spesielt i bakrus, da er jeg livsfarlig, i den forstand at jeg er dødsærlig, og samtidig nervevrak.

Men igjen, JEG ville ikke ha blitt skremt om det var mannen som var sånn mot meg!!

[B.A.]

Syns det høres litt villt ut at du har fått så sterke følelser for mannen allerede, når dere bare har truffet hverandre i en uke. Selv om du sier at det ikke ville skremt deg at en fyr bl så intens med deg, så er folk forskjellige og man kan fort bli litt skremt av intesiviteten din. Prøv å roe deg litt ned, la han ta kontakt med deg.