Fikk han til fam.vern

[Gjest frue?]

Etter to års sammenhengende "fasade" ekteskap, brøt jeg boblen for en uke siden. Jeg og min mann gjennom syv år, har ikke hatt kommunikasjon utenom det overfladiske i det hele tatt. Og for to år siden avgikk sexlivet med døden.

Så for en uke siden klarte jeg endelig å få han i tale, og da kom det fram at han har trodd jeg har vært utro, samt at han ikke klarte å ta i meg pga det. WHAT???

Men samtidig sier han at han vet jo at jeg ikke har vært utro, ettersom vi er sammen hele tiden, bor utenfor alfarvei, og har barn og dyr...ergo jeg har verken tid eller energi til sånt. Og viktigst av alt, jeg er ikke typen til utroskap...ville ikke turt heller.

Så da tenkte jeg at det at han har trudd dette, er en slags unnskyldning for å ikke trenge å ta i meg. HMZ....Må nevne at jeg hadde en ukul fyr etter meg en stund, og denne fyren har spredd løgner om at vi har hatt sex. Han er desverre psykopat, og jeg er ikke den eneste som han lyger om. Desverre er det han min mann er sjalu på, selv om "hele" byen vet at denne ukule typen er smågal og ikke kan tas på alvor. Jaja.

Så jeg og min mann pratet ut, og han gikk med på å søke hjelp. Fikk time nesten med en gang, og han kom storfornøyd derfra. Og da fortalte han meg enda en "sannhet"; nemlig at han føler avsky for mine bryst etter at jeg satt inn silikon. Dette fikk jeg utført for nettopp to år siden, etter å ha tenkt på det i 10 år!!! Altså, det var ikke noe jeg tok lettvint, men etter å ha levd med skinnlapper hele mitt liv som forsvant etter ammeperioder, ville jeg altså gjøre dette for min egen del. Og den gang sa han at jeg måtte bare gjøre det, at det var helt opp til meg selv. Og nå sier han ÆSJ!!??

På alle andre områder fungerer vi greit sammen, vi ler mye sammen, har samme interesser...

Men innerst inne føler jeg at han skjuler noe...at det er noe mer bak alt dette...Pornosamlingen sa han var fordi han ikke klarte å være med meg. Han sier også at han ikke vet når han vil klare å være med meg, kanskje om jeg knyter skjerf rundt puppene.

En morgen for to uker siden stakk han en tur på butikken, og kom hjem med noe som lignet veldig på sugemerke, men det lo han av og nektet plent. Sa han ikke ante hva det var, men sugemerke var det altså ikke. Min kusine tok en titt helt diskre, og mente også at det var sugemerke. Tro om jeg er naiv?? Men han nekter for utroskap, men nektet også å åpne mailboksen for meg da jeg spurte veldig pent...mens vi diskuterte. Vi krangler ikke, aldri gjort det, men vi prater pent.

Ser at denne ble lang, og rotete...men hjeeeelp ? ?

[Gjest Gjest]

Dere tror jeg har større problemer enn ett par timer på familievern kan løse.... Han avskyr dine bryster, pga silikonen, enda han sa det er opp til deg. Han rører deg ikke pga han tror du har vært utro? og diverse......... Jeg tror han bare finner på unnskyldninger, ellers er han veldig ute på jordet egentlig.. Nei, jeg vet ikke helt hva jeg skal si, men jeg vil spør om dette er mannen du vil leve med? Tror du han er det beste du får?

[Nora Wind]

Ohoi, for en egosentriker du har rotet deg bort i! Slå opp projisering, så får du muligens en idè eller to om hvorfor han liksom mistenker deg for utroskap. Ikke finn på å "binde" noen pupper!!! Fyren kan drite og dra! Maken til hersketeknikk skal man lete lenge etter.

Jeg beklager at jeg muligens virker firkanta her, men reaksjonsmønsteret henger overhodet ikke på greip her. Jeg mistenker juks og fanteri fra hans side. Du kan finne mange å le sammen med, og sikkert minst tre andre som deler dine interesser i din nærmeste by, men man skal ikke måtte finne seg i slik manipulasjon. Selvsagt føler han seg bedre med seg selv nå som han har fått måter å klandre deg for alt som plager dere på, fint skjult under "men det er bare slik jeg føler det" så kan du ikke gjøre noe som helst med det heller!

Noen som elsker deg behandler deg bedre enn det der. Han sier ting du kommer til å huske for alltid, og gir deg signaler om at du burde føle deg underlegen hans følelser og krav. Mannen er steike sær.

[Gjest Gjest]

Ohoi, for en egosentriker du har rotet deg bort i! Slå opp projisering, så får du muligens en idè eller to om hvorfor han liksom mistenker deg for utroskap. Ikke finn på å "binde" noen pupper!!! Fyren kan drite og dra! Maken til hersketeknikk skal man lete lenge etter.

Jeg beklager at jeg muligens virker firkanta her, men reaksjonsmønsteret henger overhodet ikke på greip her. Jeg mistenker juks og fanteri fra hans side. Du kan finne mange å le sammen med, og sikkert minst tre andre som deler dine interesser i din nærmeste by, men man skal ikke måtte finne seg i slik manipulasjon. Selvsagt føler han seg bedre med seg selv nå som han har fått måter å klandre deg for alt som plager dere på, fint skjult under "men det er bare slik jeg føler det" så kan du ikke gjøre noe som helst med det heller!

Noen som elsker deg behandler deg bedre enn det der. Han sier ting du kommer til å huske for alltid, og gir deg signaler om at du burde føle deg underlegen hans følelser og krav. Mannen er steike sær.

Jeg er enig med henne jeg.. La ham fare og ryke, makan til drittpreik har jeg ikke hørt på lenge..! Du skal binde skjerf rundt puppene dine, fordi de plager ham? GÅ halvnaken hjemme, hele dagen og føl deg forbanna sexy, som du sikkert er. Ikke hør på det han kommer dragende med, som nevnt overfor her setter han livslange spor i deg med preiket sitt. DU FORTJENER BEDRE, JENTE!

[Gjest Ellapella]

Hjelpe og bevare... må bare si meg enig med damene her. Det der bør du vurdere å LØPE vekk fra. Han høres ikke god ut.. her er det DU som er ansvarlig for ALT de siste to årene... neppe...

Be en venninne spionere litt på slasken...*grøss*

[Gjest frue?]

Ehh... ok, nu føle jeg meg passe "lur" her. Men dere har alle ett poeng. Skjønner egentlig innerst inne at det sikkert er noe annet som foregår, men får liksom ikke helt tak i hva. Har hatt følelsen av at han skjule noe for meg i mange år, men nytte ikke å spørre han. Han er en kjempegrei mann, men akkurat det at han sa det med puppene og sånt, gjorde at jeg ble passelig irritert. Føler at selvtilliten får en seriøs knekk, og hater det.

Men, i morgen drar vi begge til fam.vern...og gjett at jeg skal ta ting opp der. Har ikke sagt til han hva, ettersom jeg tror det funker best med en terapeut...da klare han ikke å " ro i land " noe tull om noe som helst.

Mistenker litt at forholdet går i dass etterhvert...men ingen skal kunne si jeg ikke har prøvd alt.

[Gjest Gjest]

Denne mannen høres ikke ut som han er verdt å kjempe for. Familieterapaut er nok bortkastede penger, for selvsentrerte, manipulerende mennesker som dette forandrer seg sjelden.

Jeg sier som de andre her: LØP!

[Gjest Gjest]

Elsker dere hverandre? Det høres nemlig ikke slik ut...

[Gjest frue?]

Jeg elsker han, og innbiller meg at han føler det samme for meg. Men når jeg tenker etter så har han ikke sagt det på lenge lenge. Men han sier han ikke vil miste meg, at han aldri vil finne en som meg.

Men innser jo at jeg er passe naiv. . . og bør kanskje revurdere hele sulamitten.

[Crystallica78]

Jeg elsker han, og innbiller meg at han føler det samme for meg. Men når jeg tenker etter så har han ikke sagt det på lenge lenge. Men han sier han ikke vil miste meg, at han aldri vil finne en som meg.

Men innser jo at jeg er passe naiv. . . og bør kanskje revurdere hele sulamitten.

Hei!

Dette er ikke lett for deg nei. Kjenner meg VELDIG igjen. Jeg ble etterhvert overbevist om at alle verdensproblemer var min feil og jeg ikke var verdt å verken ta på eller høre på. Så jeg gikk på autopilot over flere år. VAr den perfekte husmor og mamma, og den veldig pene konen han kunne vise frem på julebordene sine. Men hvis jeg snakket med noen, ja da ble han sint og vi måtte hjem. Han var så sjalu. Etterhvert hadde han meg heeelt i sin hule hånd. jeg hadde ike meninger tilslutt. Jeg reglerett flyktet fra ham. Gikk mye i terapi også. Jeg hadde da tatt masse antidepressiva , valium og you name it over et par år. Jeg oppdaget meg selv, fikk respekt for meg selv, vet at jeg er verdt noe, vet at jeg er attraktiv. At det var HAN det var noe galt med og ikke meg!!!!

Av og til ligger jeg på sofaen og bare ler for livet er så seilig uten han. Vi har barna annenhver uke og ser ikke hverandre. han er superbitter og prøver å stikke kjepper i hjulene mine hele tiden. men han klarer ikke. Jeg har en ny kjæreste som forguder meg og har lyst på meg hele tiden. Jeg har selvtillit. Og kjenner på lykke. Tenk det. Lykke. Og forelskelse også. Jeg forvekslet det å elske en mann med avhengghet. For jeg ble avhengig av rutinen vår. Rutine er godt og trygt når du ikke har særlig tro på deg selv. Jeg hadde aldri bodd alene eller vært selvstendig slik før jeg. Nå, i en alder av 30 er det som om jeg virkelig har begynt å leve.

Vet ikke om det er riktig for deg å dskille deg. Det vet bare du. Men bra at derer skal til mekling. Jeg fikk aldri med meg min eks på det. Vi skulle gå til ekteskapsrådgivning, men han sendte meg "for det er du som trenger det, ikke jeg", sa han. Det var da terapeuten spurte meg om hvorofr jeg var med ham. Da svarte jeg at jeg ikke "fikk lov til annet", at "jeg hadde tatt et valg" og at "det er for lett å skille seg i dag" jeg skulle kjempe jeg ja. Pøh! Hadde jeg gjort i alt for mange år, var gift i 7 og sammen i 12.

Lykke til i alle fall. Ble bare trist på dine vegne. Jeg hadde det litt sånn.

[stjernekyss]

Hvordan gikk det?