Når blir du sjalu?

[Gjest Bikini]

Hva skal til for å gjøre deg sjalu i forhold til kjæresten/samboeren/ektefellen din?

Er det noen spesielle situasjoner du husker at du ble sjalu?

For eksempel:

Venner av motsatt kjønn?

Tidligere kjærester?

Andre ting?

[Sheba]

Stort sett ingen ting. Jeg er ikke sjalu, og har heller

ingen grunn til å være det. Og glad er jeg for det! :D

[Gjest anonym nå]

Tidligere kjærester som ikke vet når toget er gått. Disse er patetiske og jeg kjenner en "sjalu" følelse når de tar kontakt. Disse er i mine øyne tapere.....

[*Lillian*]

Skal ganske mye til for at jeg blir sjalu.

Synes bare det er hyggelig at sambo har venner av motsatt kjønn (ikke det at han har så mange, men jeg hadde ikke gjort meg noe av det uansett). Han har sine venner og jeg mine, men kjønn spiller ingen rolle for meg. Synes det er greit at vi ikke har bare felles venner, jeg. Kunne gjerne ønske sambo hadde flere venner (av begge kjønn), jeg, for han er litt av en enstøing mens jeg er det motsatte.... Får nesten dårlig samvittighet jeg fordi jeg er såpass ofte sammen med venner mens han er hjemme...Men han liker det jo, så da er det jo egentlig greit...

Han har kontakt med bare èn av sine tidligere kjærester, og det er en barndomskjæreste og det gjør meg absolutt ingenting! Kjempehyggelig dame!

Hadde ikke gjort meg noen ting om sambo hadde dansa med andre damer eller noe, heller...Men han hater jo å danse, så da er jo ikke den problemstillingen aktuell uansett...

Når jeg tenker meg om så skal det veldig mye til for at jeg blir sjalu.... Vi har vært sammen såpass lenge så jeg er veldig trygg på sambo. Var verre da forholdet var ferskt og man var ung og nyforelsket...

Lillian

[Retz]

Det vet jeg ikke. Har aldri nådd det punktet.

[Gjest søta]

Blir sjalu for ingenting jeg, selv om jeg ikke har grunn til det... Det er jo ikke slik at jeg har LYST å være sjalu da, for det er fryktelig vondt...Sjalusien min kommer av min ekstremt dårlige selvtillit...

[Gjest Madrid]

Enig. Jeg liker heller ikke når hans tidligere kjærester tar kontakt med han. Det hender ikke nå lenger, for de vet hvordan ting er. Men da forholdet var ferskt likte jeg veldig lite når han fikk sms/tlf..

Visste jo at han ikke var interessert i dem, men det er dårlig gjort uansett. Xer er noe dritt, iallefall om de er innpåslitne.

[Barbie]

Det vet jeg faktisk ikke.. :-?

Min mann har aldri gitt meg noen grunn til å være sjalu..

En gang vi var på båten til danmark, ble vi sittende med en dame som tydligvis var på sjekker'n..

Hun fortalte meg at gubben min var SÅ kjekk,og hvis ikke jeg hadde vært til stede så hadde hun prøvd seg på ham..! :o

Da min mann og jeg skulle legge oss for kvelden,spurte hun meg om hun fikk kjenne på brystkassa hans før vi gikk.....?

Det stakk opp noen hår fra T-shirta hans,og hun hadde så lyst til å stryke på det hårete brystet hans....... :o

Jeg ble så overrasket og paff over spørsmålet at jeg bare nikket på hodet.

DA kjente jeg et stikk av sjalusi,når hun "befølte" gubben min... :oops:

Heldigvis er dette eneste gangen vi har møtt på sånne snodige kvinnfolk..!

-Og gubben synes også at dette var skikkelig ekkelt.

[Gjest Anonymous]

ÅH? Kan sjalusi komme av dårlig selvtillitt??

Før har dårligere selvtillitt nå enn før, og er også mer sjalu... hm..

[*Lillian*]

ÅH? Kan sjalusi komme av dårlig selvtillitt??

Klart det kan det, men det MÅ ikke komme av det... Jeg har også dårlig selvtillit/selvfølelse, men jeg er ikke sjalu av den grunn. Hadde kanskje vært det med en annen mann, det vet jeg ikke...Men den mannen jeg har nå er veldig flink til å vise at han setter pris på meg, derfor har jeg ingen grunn til å være sjalu. Vil han ha noen andre enn meg noen gang, så kan ikke jeg forhindre det uansett om jeg er sjalu eller ikke, om jeg vil det eller ikke... Jeg eier ham ikke.

Lillian

[Viking]

Det kommer veldig an på i hvilken tilstand forholdet er akkurat da.

Vår forhold (som de fleste andres) går i bølger, og hvis vi er nede i en bølgedal, kjenner jeg lettere et stikk av sjalusi. Vi er egentlig ikke så veldig sjalu noen av oss, og har det stort sett bra, men hvis vi sliter litt, og ikke er helt fornøyde med tingenes tilstand, blusser sjalusien litt hos oss begge. Da kan det egentlig være små filleting, som blir til store saker, fordi en føler seg usikker i forholdet.

Vanligvis er vi såpass flinke å sette pris på hverandre, at sjalusien er helt borte. Men så har vi kokt ihop i 15 år snart og da....

[Gjest Janna]

Blir ikke sjalu lenger.

:har sett lyset:

[Gjest Anonymous]

Har ikke for vane å være sjalu.. Opp gjennom årene har det vel kanskje vært episoder der jeg har kjent et snev av dette. Men sjalu vil jeg ikke si jeg er..

Men nå er jeg kommet i en situasjon der det jeg føler kanskje er sjalusi, eller kansje bare usikkerhet pga at "forholdet" er så pass nytt, at jeg ikke helt vet hvor jeg har ham.

Har truffet en veldig kjekk mann, har "datet" ham et par mnd. Han har et veldig godt "vennskapsforhold" til sin tidligere samboer. De skilte lag for et par år siden. Sier til meg selv at jeg ikke skal bry meg om det. Men må nok bare innrømme at det stikker litt når han nevner at han har snakka med henne en time på tlf før han ringer meg. Hun har vært innom, eller han har vært innom hos henne.. Vet ikke helt hva det er, men jeg blir ikke akkurat glad av det.. Synes det er litt rart at noen som har vært samboere over noen få år, og ikke har barn sammen, fortsatt har et så nært forhold, at de har kontakt med hverandre (telefon/besøk) flere ganger i uka.. Spesielt når de begge har truffet andre.

Hun er i følge ham selv en av hans beste venner.. Så jeg må vel bare akseptere det eller gå.. Kunne ikke falle meg inn å nekte ham å treffe henne, når dette vennskapet er viktig for ham (han fortalte meg om dette vennskapet en av de første gangene vi var sammen, og sa at "slik er det bare", og at jeg bare måtte forstå det... Hmm... Da må jeg heller trekke meg ut av det, hvis jeg føler det blir for vanskelig for meg å akseptere..

Men ellers er alt bare lekkert, han har flere jentevenner. Men de har jeg ingen problemer med at han gir en klem eller danser med. Har da selv guttevenner, som aldri har vært noe annet enn venner, og heller aldri vil bli det..

[starie]

Det er sjelden jeg blir sjalu, og jeg kan egentlig ikke huske noen konkrete tilfeller heller.

[Suzy]

Er ikke særlig sjalu av meg, men jeg kjenner av og til at det rykker litt vondt i hjerterota overfor mora til barnet hans. Det er ikke noen god grunn til det - jeg skulle bare (barnslig) ønske at jeg var den eneste dama han noen gang hadde vært med...

Suz

[Miew]

Min kjære har aldri sett meg skikkelig sint,

hehe, selv om jeg har vært forbanna mang en gang...

Jeg har aldri blitt sjalu på andre,

men jeg har til tider blitt veldig irritert på min kjære

Enkelte personer holder man seg unna,

og enkelte ting sier og gjør man bare ikke....

[Gjest Sukkerert]

Typen min har egentlig ikke særlig mange kompiser.Men han har ei bestevnninne. De er med hverandre en gang i bladnt og skriver mye medlinger og snakker på msn. De klemmer og skriver ofte i meldinger at de er glad i hverandre.Dette er jeg vant med. Jeg er trygg på kjæresten min.Han elsker meg og syns jeg er vakker

Men det er faktisk en ting jeg ikke liker.-At de går ut på resturant sammen bare de to.Jeg føler det er en litt sånn "kjæresteting" og blir veldig lei meg.

Noen andre som har synspunkter på det jeg har beskrevet her?

[Miew]

ferskennam

Vel, hvis det er slik at de to går alene på restaurant flere ganger enn du og din kjære, da tror jeg jeg ville synes det var dumt, ja

[Gjest Mzfire]

Jeg må vel innrømme at jeg dessverre har fått mer eiebehov. Det er ikke bra. Men sånn er partneren med meg, så da har jeg sikkert blitt påvirket. Men liker ikke at jeg føler det sånn fordet. Jeg liker ikke at han flørter med andre jenter. Selv om det er uskyldig. Men jeg sier ikke noe og biter det i meg. Men liker ikke den følelsen da. Vil ikke dele ham med noen. Jeg liker ikke at andre jenter smiler og flørter med ham heller. Da blir jeg morsk. Dette høres sikkert sykelig ut.. men tror det kommer av at jeg ikke har noe godt selvbilde eller selvtillit. Jeg syns andre jenter for det meste er penere og flottere enn meg. Men når jeg blir obs på mine reaksjoner så prøver jeg å skjerpe meg og tenke at jeg ikke har noe å frykte og at jeg faktisk er ei like flott jente jeg å. Og at om han ikke vil ha meg så er det hans tap... Men likevel ser jeg på andre jenter som en trussel om de har bedre kropp, utesende enn meg. Og om de i tillegg flørter med typen min. Men, nå har jeg opplevd mye rart også da

[Miew]

MzFire

Tror det er helt vanlig å føle det slik,

spesielt om man har hatt en del ugne erfaringer