Gjest Gjest Skrevet 19. november 2008 #1 Skrevet 19. november 2008 For 5 år siden skulle en onkel ringe for å spørre meg om noe. Det jeg ikke viste var at han hadde fått slag og hadde problemer med å snakke. Jeg var helt sikker på at det var en kamerat som tullet og begynte å herme etter ham. Heldigvis ble han bedre til å snakke og har ledd mye av dette. Men han var ganske sint i noen uker. Jeg for min del greier kanske så vidt å le av dette i dag.
Gjest Sativa Skrevet 19. november 2008 #2 Skrevet 19. november 2008 Hahahaha, uffameg. Jeg har en tendens til å snakke om ganske makabre ting og ting som har med død å gjøre. En gang var jeg på vors hos ei venninne og ho fortalte at en av de som kom senere nettopp hadde mistet faren sin, og sa at jeg kanskje burde moderere språket mitt litt i forhold til det. 5 minutter etter at han har kommet tramper jeg rett i klaveret igjen med historier om råtnende lik osv. Jeg oppdaget det helt selv midt i en setning og kuttet ordflommen tvert og ville kaste meg selv i elva. Så utrolig pinlig.
Mamma1 Skrevet 19. november 2008 #3 Skrevet 19. november 2008 Jeg var vel omtrent 16 den gangen dette skjedde. Jeg var på et tettsted og måtte veldig på do. Jeg gikk da på statoil på do der. Jeg var ferdig, vasket hendene og gikk ut. Der står typen jeg var ganske forelska i ved disken, han snur seg og sier hei. Jeg går ut igjen, men ser at han ser etter meg.. Når jeg setter meg inn i bilen igjen ser jeg nærmere to meter med dopapir som henger ut av buksa mi, som jeg sleper etter meg... Det var pinlig..
Gjest Gjest Skrevet 19. november 2008 #4 Skrevet 19. november 2008 http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=221511 Her er en tråd om samme tema, kos dere
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå