hvorfor handler han ikke?

[Gjest Gjest_forvirret_*]

Hei,

Min samboer har nå bestemt seg for andre gang, at han ikke har de rette følelsene for meg lenger. Vi har holdet sammen i 16 år og har et barn sammen.

For ca 13 mnd siden, flyttet h*n ut av felles hus på samme grunnlag. h*n bodde på leilighet i 5 mnd, men fant ut av at han fortsatt var glad i meg og kom hjem igjen.

Nå har h*n altså bodd hjemme i ca 8 mnd, og er kommet til det at det ikke funker lenger. Det skal også nevnes at h*n har hatt et sms, telefon forhold til en på arb.plass.

Saken er den at jeg har nå sagt at det er greit og jeg har gitt opp kampen. Kan ikke leve med en som ikke glad nok i meg, og som ikke kan gi slipp på flørtingen med kollega. ( selv om jeg egentlig ikke ønsker brudd, og fortsatt elsker h*n. Prøver å være sterk og ikke vise dette)

Vi blir ikke enige om samværsrett og hvem som skal ha hus. Jeg har sagt at h*n også må ta initiativ til å ringe mekling og bank ol.

Men h*n gjør ingenting. Kommer hjem hver dag og skulle tro alt var normalt. jeg skjønner ingenting. Hva vil h*n egentlig???

Noen erfaringer rundt samme tema?

[Gjest Gjest_forvirret_*]

Hei,

Min samboer har nå bestemt seg for andre gang, at han ikke har de rette følelsene for meg lenger. Vi har holdet sammen i 16 år og har et barn sammen.

For ca 13 mnd siden, flyttet h*n ut av felles hus på samme grunnlag. h*n bodde på leilighet i 5 mnd, men fant ut av at h*n fortsatt var glad i meg og kom hjem igjen.

Nå har h*n altså bodd hjemme i ca 8 mnd, og er kommet til det at det ikke funker lenger. Det skal også nevnes at h*n har hatt et sms, telefon forhold til en på arb.plass.

Saken er den at jeg har nå sagt at det er greit og jeg har gitt opp kampen. Kan ikke leve med en som ikke glad nok i meg, og som ikke kan gi slipp på flørtingen med kollega. ( selv om jeg egentlig ikke ønsker brudd, og fortsatt elsker h*n. Prøver å være sterk og ikke vise dette)

Vi blir ikke enige om samværsrett og hvem som skal ha hus. Jeg har sagt at h*n også må ta initiativ til å ringe mekling og bank ol.

Men h*n gjør ingenting. Kommer hjem hver dag og skulle tro alt var normalt. jeg skjønner ingenting. Hva vil h*n egentlig???

Noen erfaringer rundt samme tema?

Jeg ser for meg at dette kan trekke ut og føler jeg holder på å dø av sorg innvendig. Jeg har sjekket litt med bank ol, men synes faktisk h*n også kan gjøre det. Det er jo h*n som vil ut, ikke jeg..... Rart.

Ingen som har noen formening om hvorfor h*n ikke gjør det??

Trenger virkelig noen innspill

[Gjest andungen]

En tanke slo meg...

Han har sagt i fra til deg hvor landet ligger, at han ikke ønsker å fortsette forholdet. Du har denne gangen akseptert, og sagt at han får sette i gang prosessen med bank etc. Men hva om han egentlig synes han har det greit nå? Han har tak over hodet, "hushjelp", god økonomi, ser barnet ofte etc. Samtidig har han løsrevet seg fra deg ved å "slå opp", slik at han ikke føler han har noen forpliktelser der. Kan han ha havnet i en passe behagelig situasjon som han ikke haster med å komme ut av?

Kan godt være jeg er helt på jordet nå, men var bare en tanke som slo meg... Siden han ikke akkurat ser ut til å haste med å få flyttet ut...

[Gjest Gjest_forvirret_*]

En tanke slo meg...

Han har sagt i fra til deg hvor landet ligger, at han ikke ønsker å fortsette forholdet. Du har denne gangen akseptert, og sagt at han får sette i gang prosessen med bank etc. Men hva om han egentlig synes han har det greit nå? Han har tak over hodet, "hushjelp", god økonomi, ser barnet ofte etc. Samtidig har han løsrevet seg fra deg ved å "slå opp", slik at han ikke føler han har noen forpliktelser der. Kan han ha havnet i en passe behagelig situasjon som han ikke haster med å komme ut av?

Kan godt være jeg er helt på jordet nå, men var bare en tanke som slo meg... Siden han ikke akkurat ser ut til å haste med å få flyttet ut...

Hei,

Jeg ser den, men kan det være veldig behagelig å bo så tett oppå hverandre når man ikke lenger har følelser? Tror jeg ville kommet meg videre fort som bare det, særlig med tanke på at han har et godt øye til denne kollegaen.

Synes heller ikke han virker lettet over at avgjørelsen er tatt. Han er mutt og på dårlig humør, trøtt hele tiden og ligger på sofaen hver kveld. jeg prøver vel sikkert bare å lete etter tegn til usikkerhet, men jeg aner ikke....... og det tar livet av meg.

Burde han ikke være lette og på bedre humør nå som han får det som han vil da?

[Gjest Sophus]

uff. Bodde sammen over 1 år med eksen i samme leilighet. Selv sov jeg på sfaen, og i rommet til ungen. Han nektet å flytte ut. Det ble bare verre og vere hjemme. Skikklig tens stemning. Ville aldri anbefale noen å gjøre slikt. Enten be han pakke sakene sine å dra, eller gjør det selv (spørs hvem av dere som får huset da).

Lykek til. Det fortjener bedre enn enn som bruker deg.

[Gjest Gjest_forvirret_*]

uff. Bodde sammen over 1 år med eksen i samme leilighet. Selv sov jeg på sfaen, og i rommet til ungen. Han nektet å flytte ut. Det ble bare verre og vere hjemme. Skikklig tens stemning. Ville aldri anbefale noen å gjøre slikt. Enten be han pakke sakene sine å dra, eller gjør det selv (spørs hvem av dere som får huset da).

Lykek til. Det fortjener bedre enn enn som bruker deg.

Hvorfor nektet han? Fordi han ville ha huset, eller fordi han ikke ønsket bruddet?

Huff ja, vet vel egentlig at jeg fortjener bedre. Det er bare så vanskelig å forstå at alle disse gode årene vi har hatt ikke kan komme igjen.

Skulle noen ganger ønske at jeg levde på 1800 tallet. Hva er det med dagens samfunn og det at man bare kan gi opp så lett?

For all del jeg mener ikke for alt i verden. Men når man stort sett har hatt det veldig fint og så blir man betatt av en annen, skal man bare reise da??

Jeg var da alltid god nok før, helt til denne kollegaen viste sin interesse og vice versa. Nei, forstå det den som kan.

Hva skjer da neste gang en møter litt motgang? Kanskje man også har fått et barn til, er det bare å reise nok en gang?

Virker som det er så vanskelig å slå seg til ro med det man har, være fornøyd og faktisk sette pris på det som burde være det beste i livet??

Jeg skjønner jo at dette ikke gjelder for alle, men hører samme historie gang på gang. Om gresset som er grønnere osv. Men før man visste ordet av det, så visnet blomstene på den siden av bekken også....

Nei, jeg kan ikke forstå min samboer lenger, virker som det er et helt annet menneske. Som ikke lenger har samme verdier i livet som meg, og som plutselig ikke finner noe positivt ved meg.

Skulle bare ønske jeg skjønte hvorfor han trekker det så ut?

Flere forslag??

[Gjest Gjest]

SPØR HAN!

og svaret er nok ganske sikkert at han har det bra som han har det.. .flørten på kontoret er sikkert ikke like spennende når han bor alene - men det kommer han nok ikke til å innrømme...

han høres ikke ut som noe å samle på uansett, så var jeg deg så hadde jeg krevd at enten gjør han et forsøk på å få følelsene for deg tilbake og blir eller så får han komme seg ut, om han ser at du lider av at han har dumpet deg så flytter han ut om han har noen form for samvittighet.

[Kyllingwok]

SPØR HAN!

og svaret er nok ganske sikkert at han har det bra som han har det..

Enig. Han har i pose og sekk nå, han har deg hjemme i tilfelle han skulle obestemme seg, og flørten på kontoret.

Var jeg deg ville jeg funnet meg en leilighet/hus i hemmelighet, og bare flyttet en dag, så det kommer som et sjokk på han at du faktisk har fått nok og stikker. Har han noen følelser for deg enda vil han nok merke det når han kommer hjem til et tomt hus.

[Gjest Sophus]

Vi eide leiligheten sammen, men han nektet å selge før visse ting var i orden.... HAdde ingen muligheter å bo andre steder, samt betale lånet på daværende bolig. Samt at jeg hadde et barn som gikk på skole i nærheten. Følte meg rimlig låst.

[Gjest Gjest_Nusse_*]

Er det slutt så gi ham et ultimatum; Selge huset eller kjøpe deg ut!

Å bo sammen på den måten etter et brudd er ikke sunt; Tenk på barnet deres!

[Gjest Gjest_Karianne_*]

Vi eide leiligheten sammen, men han nektet å selge før visse ting var i orden.... HAdde ingen muligheter å bo andre steder, samt betale lånet på daværende bolig. Samt at jeg hadde et barn som gikk på skole i nærheten. Følte meg rimlig låst.

Hva gjorde du og hvordan endte det. Jeg er nemlig i samme situasjon nå....finner ingen løsning og han reagerer ikke.

[Gjest Gjest_forvirret_*]

Er det slutt så gi ham et ultimatum; Selge huset eller kjøpe deg ut!

Å bo sammen på den måten etter et brudd er ikke sunt; Tenk på barnet deres!

Det er jo det jeg har prøvd på. Jeg har sagt klart ifra om at jeg godtar hans valg og at vi får bestille timer både i bank ol.

Likevel virker det som om han har mistet all form for tiltakslyst. Jeg har ringt selv og snakket med banken, men det hjelper jo så lite.

Han må sjekke selv i forhold til hva vi skal gjøre med huset.

Kanskje det er som kyllingwok sier, at han har meg i tilfelle han ombestemmer seg. Men hvorfor letter ikke humøret hans da, når jeg har sagt at vi får gå videre med hvert vårt liv?

I forhold til barnet er vi kjempevenner altså..

[Pokahonta]

Han vil selvfølgelig at du skal bli lei, og flytte ut selv!!! Så får han bo i huset og la livet sitt gå videre!

Pakk sakene hans i noen søppelsekker og be han om å komme seg til helvete ut av huset!!! Her må det tydeligvis sterkere virkemidler til. Legg dine følelser til siden og vær sterk jente!

[Jigva]

Det er da neimen ikke bare han som har liten tiltakslyst. Hver gang noen har kommet med råd i denne tråden så svarer du jo bare med nye unnskyldninger og grunner til at han fortsatt skal bo der i huset med deg.

Enten vil du leve slik eller så vil du ikke leve slik. Ta en avgjørelse!!

Bestemmer du deg for at huset må selges så ta han med til en eiendomsmegler og legg det ut for salg.

Bestemmer du deg for å flytte så dra til en bank og få et tilbud på lån.

Er det han som skal flytte så pakk sakene for han og sett det på trappen.

Skal du flytte så pakk sakene dine og dra til foreldre, søsken, venner som har mulighet til å huse deg noen dager, eventuelt hotell.

Vil du fortsette å leve slik så gjør det..

Tenk på om du vil leve med en mann som heller vil flørte med kollegaer enn deg.

Har du virkelig lyst til å bringe enda et barn inn i den situasjonen.. da er det plutselig 2 barn du må forholde deg til den dagen du forlater han.

[Nora Wind]

Det er da neimen ikke bare han som har liten tiltakslyst. Hver gang noen har kommet med råd i denne tråden så svarer du jo bare med nye unnskyldninger og grunner til at han fortsatt skal bo der i huset med deg.

Enten vil du leve slik eller så vil du ikke leve slik. Ta en avgjørelse!!

Bestemmer du deg for at huset må selges så ta han med til en eiendomsmegler og legg det ut for salg.

Bestemmer du deg for å flytte så dra til en bank og få et tilbud på lån.

Er det han som skal flytte så pakk sakene for han og sett det på trappen.

Skal du flytte så pakk sakene dine og dra til foreldre, søsken, venner som har mulighet til å huse deg noen dager, eventuelt hotell.

Vil du fortsette å leve slik så gjør det..

Tenk på om du vil leve med en mann som heller vil flørte med kollegaer enn deg.

Har du virkelig lyst til å bringe enda et barn inn i den situasjonen.. da er det plutselig 2 barn du må forholde deg til den dagen du forlater han.

Helt enig!

[Pokahonta]

Det er da neimen ikke bare han som har liten tiltakslyst. Hver gang noen har kommet med råd i denne tråden så svarer du jo bare med nye unnskyldninger og grunner til at han fortsatt skal bo der i huset med deg.

Enten vil du leve slik eller så vil du ikke leve slik. Ta en avgjørelse!!

Bestemmer du deg for at huset må selges så ta han med til en eiendomsmegler og legg det ut for salg.

Bestemmer du deg for å flytte så dra til en bank og få et tilbud på lån.

Er det han som skal flytte så pakk sakene for han og sett det på trappen.

Skal du flytte så pakk sakene dine og dra til foreldre, søsken, venner som har mulighet til å huse deg noen dager, eventuelt hotell.

Vil du fortsette å leve slik så gjør det..

Tenk på om du vil leve med en mann som heller vil flørte med kollegaer enn deg.

Har du virkelig lyst til å bringe enda et barn inn i den situasjonen.. da er det plutselig 2 barn du må forholde deg til den dagen du forlater han.

Signerer også!

[Gjest Gjest_forvirret_*]

Det er da neimen ikke bare han som har liten tiltakslyst. Hver gang noen har kommet med råd i denne tråden så svarer du jo bare med nye unnskyldninger og grunner til at han fortsatt skal bo der i huset med deg.

Enten vil du leve slik eller så vil du ikke leve slik. Ta en avgjørelse!!

Bestemmer du deg for at huset må selges så ta han med til en eiendomsmegler og legg det ut for salg.

Bestemmer du deg for å flytte så dra til en bank og få et tilbud på lån.

Er det han som skal flytte så pakk sakene for han og sett det på trappen.

Skal du flytte så pakk sakene dine og dra til foreldre, søsken, venner som har mulighet til å huse deg noen dager, eventuelt hotell.

Vil du fortsette å leve slik så gjør det..

Tenk på om du vil leve med en mann som heller vil flørte med kollegaer enn deg.

Har du virkelig lyst til å bringe enda et barn inn i den situasjonen.. da er det plutselig 2 barn du må forholde deg til den dagen du forlater han.

Jeg er faktisk helt enig selv. Som jeg sa i tidligere innlegg, leter jeg nok bare etter tegn på at han ikke mener det og skjønner alvoret av det.

Jeg drømmer vel om å våkne opp av dette marerittet og ønske det aldri hadde skjedd.

Vet jo det er urealistisk , men neimen ikke lett å gi slipp på en man elsker og har gjort det i 16 år.

Må nok ta meg selv i nakken, for du har helt rett i at jeg ikke vil leve med denne mannen han har forvandlet seg til..... Bare så forbasket vondt og innse det.

Kan man noensinne føle seg hel igjen lurer jeg på?

[Pokahonta]

Kan man noensinne føle seg hel igjen lurer jeg på?

Det vil du. Jeg LOVER. Men det kommer til å ta litt tid! Vi er en millioner mennesker minst i dette landet som har overkommet en kjærlighetssorg. Det er traumatisk, men akk så deilig når det gir slipp!

[Gjest Gjest_sin_*]

Jeg er faktisk helt enig selv. Som jeg sa i tidligere innlegg, leter jeg nok bare etter tegn på at han ikke mener det og skjønner alvoret av det.

Jeg drømmer vel om å våkne opp av dette marerittet og ønske det aldri hadde skjedd.

Vet jo det er urealistisk , men neimen ikke lett å gi slipp på en man elsker og har gjort det i 16 år.

Må nok ta meg selv i nakken, for du har helt rett i at jeg ikke vil leve med denne mannen han har forvandlet seg til..... Bare så forbasket vondt og innse det.

Kan man noensinne føle seg hel igjen lurer jeg på?

Hei

Skjønner godt hva du mener. Er ikke enkelt å gi slipp på noen etter så mange år.

Kan ikke du ringe megler, bank osv for å se om han reagerer litt. Slik dere har det nå er ikke bra for noen over tid.

[Jigva]

Jeg er faktisk helt enig selv. Som jeg sa i tidligere innlegg, leter jeg nok bare etter tegn på at han ikke mener det og skjønner alvoret av det.

Jeg drømmer vel om å våkne opp av dette marerittet og ønske det aldri hadde skjedd.

Vet jo det er urealistisk , men neimen ikke lett å gi slipp på en man elsker og har gjort det i 16 år.

Må nok ta meg selv i nakken, for du har helt rett i at jeg ikke vil leve med denne mannen han har forvandlet seg til..... Bare så forbasket vondt og innse det.

Kan man noensinne føle seg hel igjen lurer jeg på?

Jeg kan virkelig ikke for mitt bare liv tro at han vil oppdage alvorligheten av dette så lenger han sitter der på en trone og får i pose og sekk.

Hadde jeg vært i et forhold der jeg fikk lov til å flørte med andre og fortsatt fikk beholde mannen min som husholderske/kokk/sengekamerat så hadde neimen ikke jeg heller gjort noe med situasjonen.

Det sies at man vet ikke hva man har før man har mistet det.

La han miste det!!

Enten vil han da være lettet over at forholdet endelig er ved veis ende eller han vil forstå hva han har mistet og trygle deg om å komme tilbake.

Da slipper du hvertfall å sitte der som en dørmatte, men istedet fremstår som en dame som tar kontroll over eget liv og egen lykke.