heim til mor...

[Gjest jente26]

jeg har en kjæreste som er 40 år.han bodde veldig lenge hjemme hos moren sin ,faktisk helt til han var 38 år.dette syns jeg er unormalt å rart å det plager meg.og han er hjemme hos moren sin ca to ganger i uken.er ikke det litt mye? føler jeg burde godta han som han er ,men dette er noe som plager meg.arg.overreagerer jeg?

[Pjukset]

En mann som bor hjemme hos mamma til han nesten er 40 år er jo tydeligvis veldig avhengig av mamma. Nå vet jeg ikke jeg hva som er årsaken til at han har bodd hjemme så lenge, om han har vært langvarig syk etc.

Men har man orket å bo hjemme i 40 år så kommer det vel ikke som en stor overraskelse at han reiser ofte på besøk nå som han har flyttet ut - han savner nok mamma veldig.

Personlig hadde jeg vel ikke likt det, men kanskje han roer ned besøkene etterhvert som han blir vant til å bo for seg selv?

[Gjest jente26]

En mann som bor hjemme hos mamma til han nesten er 40 år er jo tydeligvis veldig avhengig av mamma. Nå vet jeg ikke jeg hva som er årsaken til at han har bodd hjemme så lenge, om han har vært langvarig syk etc.

Men har man orket å bo hjemme i 40 år så kommer det vel ikke som en stor overraskelse at han reiser ofte på besøk nå som han har flyttet ut - han savner nok mamma veldig.

Personlig hadde jeg vel ikke likt det, men kanskje han roer ned besøkene etterhvert som han blir vant til å bo for seg selv?

han blir VELDIG sinna når jeg tar opp emne.Han sier at jeg ser på han som en tragisk mammadalt.Og han sier det er grunner til at han ble boende så lenge hjemme.Han mistet faren sin når han var 30 år,og han sier han måtte hjelpe moren sin med forskjellige ting som blant annet plenklipping,noe hun ikke klarer selv.selv om hun ikke har noe problemer med kroppen.han har heller ikke så stort sosialt nettverk.(Det har ikke jeg heller) jeg føler det er dårlig av med å tenke så mye på det.for han kan jo ikke endre fortiden sin.Men for meg er det helt uforstålig at noen kan klare å bo så lenge hjemme.han har vært i full jobb siden han var 20 år,og sliter ikke med noe sykdom som jeg vet om..man skal jo godta sin partner ,men dette er vanskelig å bare skyve bak en dør..plager meg fælt.jeg er kanskje sjalu på moren oxo ,er ikke alltid jeg prater like pent om henne.selv om hun er helt ok..

[Pjukset]

Det virker som dette er et veldig sårt tema for han, mulig han føler mye skam fordi han har vært uselvstendig, og han tar det ut i sinne når du tar det opp med han.

Du kan ikke endre det faktum at han bodde hjemme så lenge, spørsmålet er vel mer om han preger for mye preg av det. Han føler sikkert enormt mye ansvar for moren sin etter faren hans gikk bort, og det tror jeg du må respektere.

Hvis han ellers er en bra kjærste for deg, og det største problemet dere har er at han besøker mamman sin 1-2 ganger i uka, så ville jeg latt det ligge. Det hadde vært værre hvis du overtok morsrollen, hvis du skjønner