Vanskelig mann

[Gjest Medlem_men utlogget nå]

Hei dere...

Lurer bare på en ting. Hvordan takler mann en samboer som generelt er vanskelig med å ha med å gjøre?

Svaret til alt er: er du misfornøyd, så bare gå!

Ellers er han stein hard med alt, og om man starter en diskusjon så ender det opp med:

A- han blir utrolig sur, og truer med at det er slutt...

B- han blir likegyldig og snur ryggen og sier at nå gidder han ikke diskutere mer.

Jeg føler at det alltid er jeg som må jekke meg og gi meg med ting som er viktig for meg. For han har jo aldri feil!

Er jo trist at det skal være så greit å avlutte et forhold sånn, ved hver diskusjon.

I går etter en diskusjon hvor han sa det vanlige, sa jeg at "nå er det nok, du får det som du vil", og begynte å pakke sakene mine.

Det tok 5 min. før han stormet inn i rommet og beklaget seg. Men få min senere var han samme "vanskelige" typen igjen når jeg ba han være litt snillere og hyggeligere. Til det svarer at "sånn er virkeligheten, jeg gidder ikke pakke ting inn".

Det er jo ikke så enkelt å forlate den man elsker, og som man har bygget seg et liv med (vi har kjøpt leilighet og innredet det sammen)...

Er det virkelig så enkelt å ikke bry seg?

Vi har hatt det veldig bra i perioder, så det er ikke så ille som jeg fremstiller det som... Men likevel, når hver lille diskusjon ender med at JEG må beklage meg, føler jeg at noe er galt.

Hva synes dere?

Hva hadde dere vurdert i en sånn situasjon?

[Nabodama]

Veldig slitsomt!!

Og jeg hadde gitt klar beskjed om at han kun får si at forholdet er slutt hvis han virkelig mener det, og da er det slutt også.

Det der er virkelig en hersketeknikk!

[Gjest regine ii]

jeg hadde sagt at dersom han "truer" med at det er slutt en gang til - ja så er det det.

Da pakker du sammen og går. Du lar det ikke "overtale" til å bli, men gjennomfører det, så han virkelig ser konsekvensen av det han driver med. Du kan kanskje bo hos en veninne el?

Så venter du noen dager før du snakker med han om veien videre, og da har du faktisk rett til å stille noen krav om hvordan du ønsker at livet ditt og livet deres skal være.

Du kan stille krav - og kanksje burde dere vurdere rådgivning, rett og slett for å lære å kommunisere bedre.

[Pokahonta]

Livet og forhold kan være så uendelig mye mere enn det høres ut som du får! Gjensidig respekt og en samboer som jobber for at også du skal ha det bra finnes der ute, men det høres ut som du ikke får..

Selv om det er det enkle svar, er det også det fornuftige svaret her. Å leve med en mann som hersker, og som ikke er villig til å innse hva det gjør med deg... Vel, det hadde ikke jeg orket i lengden!

Elsker du han, eller er du avhengig av han?

[Vera Vinge]

Det handler ikke om å pakke ting inn eller ikke, men om respekt for deg. Man truer bare ikke partneren med slike ting. Du sier at dere har det bra også, og det stemmer sikkert, men for meg hadde det blitt veldig viktig å få ham til å forstå at man ikke oppfører seg sånn mot noen man er glad i.

Når jeg leser det du skriver, høres det nesten ut som om han kan ha vanskelig for å sette ord på hvor sint han er eller hva han er sint for. Og at han dermed blir litt desperat, og griper tak i et sterkt virkemiddel, som både kan bli et uttrykk for frustrasjonen hans, og sette en effektiv stopper for diskusjonen. Er det i så fall noe som er mulig å snakke med ham om? Altså det å bli flinkere til å sette ord på hva han føler og ønsker, i stedet for å komme med trusler.

[Gjest Medlem_men utlogget nå]

... jeg elsker han. Så en fremtid sammen med han, og ville bygge opp et liv.

Men føler det blir vanskeligere å se dette for seg nå.

Og så er jeg av den typen som heller blir i et forhold og prøver å fikse ting, enn å bare gå ved første nederlag. Synes nemlig samfunnet i dag har blitt veldig "bruk og kast" også når det kommer til forhold. Kanskje det er dumt å være sånn, men det er nå meg ;-)

[Gjest Gjest]

... jeg elsker han. Så en fremtid sammen med han, og ville bygge opp et liv.

Men føler det blir vanskeligere å se dette for seg nå.

Og så er jeg av den typen som heller blir i et forhold og prøver å fikse ting, enn å bare gå ved første nederlag. Synes nemlig samfunnet i dag har blitt veldig "bruk og kast" også når det kommer til forhold. Kanskje det er dumt å være sånn, men det er nå meg ;-)

Det rare er at de jeg hører si det som oftest er jenter i dårlige forhold.

"Jeg elsker han", "jeg er typen som prøver" "samfunnet er så bruk og kast, sånn skal ikke jeg være". Unskyldning på unskyldning for å bli i et forhold som ikke er det det burde være.

[Gjest Marlo]

Høres nesten ut som forholdet mellom meg og min samboer.

Han har adhd, og det noe så veldig! Det syns bare enda mer når vi diskuterer, er uenige eller krangler.

Han kan si ting som sårer veldig - men så tenker jeg da ... først av alt så er han veldig "barn" når det kommer til slikt nettopp pga adhd`en så han sier ting han genuint ikke mener, dette er også noe som skjer kanskje 1 time pr mnd - resten av tiden er han vidunderlig - så da veier jeg for og imot, og det som står på "for"-listen er milevis lengre enn hva som står på imot.

Ja det sårer utrolig mye der og da, og akkurat i det tidspunktet så blir selvtilliten min såpass lav at jeg er overbevist om at han ikke elsker meg.

Men jeg vet jo at han gjør det, jeg vet han vil ha en fremtid med meg og at han aldri ville såret meg med vilje.

Andre folk får jo si hva de mener, men du får finne ut hva som er det riktige for deg.

[Beibi]

Etter at jeg gjorde det slutt med en sånn type mann etter 4 år så falt jeg sammen og gråt og gråt i mange uker. Ikke fordi jeg var lei meg men fordi jeg var så usigelig sliten av å gå på tærna,overse skjellsord og være "singel" annenhver dag og fordi jeg var glad for å slippe alt dette. Kjenner at jeg blir sinna bare av å tenke på mannfolk som oppfører seg sånn som du beskriver.