Problemer i forholdet

[Gjest Gjest_jenta_*]

Jeg føler at vi har et ganske stort kommunikasjonsproblem.

Kjæresten min lyver innimellom. Løgnene er av bagatellmessig art, f.eks at han sier at han har handlet på rema når han egetlig har vært på kiwi. Slike ting. Helt bagatellmessig. Dette har vært oppe til diskusjon flere ganger, for jeg krever at vi er fullstendig ærlig med hverandre.

I går begynte vi å krangle på nytt, da en ny slik tulleløgn ble oppdaget. Jeg ville prate om det, men blir møtt med en oppgitt mine, kald skulder og en sur beskjed om å holde kjeft. "Dette har vi diskutert tusen ganger før, dette gidder jeg ikke." Jeg ble veldig lei meg. Det var null kommunikasjon. Han mener at det ikke er verdt å kaste på tid på å diskutere i hans øyne tull. Jeg prøvde å forklare at det var løgnen i seg selv som var problemet, ikke hva den innebar. Det så han ikke ut til å forstå, og hengte seg opp i det faktum at løgnen var ubetydelig. Det lille han gadd og diskutere.

Jeg stoler på han i utgangspunktet. Han sier at han aldri villet løyet om noe av betydning. Jeg prøver og forklare at slike småløgn gjør meg usikker på hva som ville skjedd i evt større saker. Han sier at det ikke er noe problem og jeg må bare stole på han.

Jeg ser virkelig ikke grunnen til disse småløgnene. Greia er at det ikke er for å komme unna noe, slippe krangel eller lignene. Ihvertfall virker det ikke sånn. For løgnene er av slik bagatellmessig art. Jeg ville ikke blitt sur, og det vet han. Han ser helle ikke ut til å forstå hvor mye det betyr for meg at han er helt ærlig om alt. Jeg orker ikke småløgn, det sår så mye tvil. Men dette har altså vært oppe til diskusjon flere ganger, og det ser ikke ut til å bedre seg.

Han mener jeg må slutte og "lage problemer ut av alt." Har jeg reell grunn til å bli sur her, eller ville dere bare latt det passere?

[Gjest farge]

Jeg ville lurt på hensikten bak å "juge" om at han handlet på Rema når han faktisk handlet på Rimi? Er det slik at det er en bevisst handling, eller mer at han rett og slett ikke husker helt og sier navnet på den første butikken han kommer på, for å gi deg et svar?

Jeg har gullfiskhjerne for denslags detaljer nemlig, og husker aldri om det er Rema eller Rimi som ligger nede ved rundkjøringa..og nå har jeg kjørt forbi der i fem år....*rødm*

I så fall, ser du fortsatt på det som løgn?

Hverdagen min er full av slike småting som jeg absolutt ikke tar inn. Som når jeg får spørsmål om en reklame jeg har hørt tusen ganger. Greier bare ikke å huske fordi en milliard andre reklamer ligger i bakhodet og forstyrrer. Så da sjalter jeg ut det som uviktig, og konsentrerer meg heller om å huske å stoppe for rødt lys... rekke barnehagen. Og så videre. Kan han være samme type men ikke bevisst på at det er det han gjør selv?

[Gjest Gjest_jenta_*]

Rema/kiwi var bare et eksempel, og ikke en faktisk løgn han har kommet. Jeg ville bare illustrere hvor bagatellmessig det er. Løgnene er bevisste fra hans side. Det er det som er så rart - og litt skummelt. For jeg kan for alt i verden ikke se hva slags grunner han evt måtte han.

[Gjest farge]

Da ville jeg sett etter mønster i HVA han juger om. Selv om det er bagateller. Og hvordan vet du 100% at det er bevisst?

[Gjest Gjest_jenta_*]

Jeg vet at det er bevisst, for det er ikke slike ting man glemmer eller blander sammen. Hvis det var ikke bevisst så ville han jo uansett hevdet det i en krangel, og det har han ikke gjort..

[Pokahonta]

Han er lystløgner, tror jeg!

http://www.lommelegen.no/php/art.php?id=493865

Dette må du finne ut om du orker å leve med eller ikke!

[Teriyaki]

Jeg vet at det er bevisst, for det er ikke slike ting man glemmer eller blander sammen. Hvis det var ikke bevisst så ville han jo uansett hevdet det i en krangel, og det har han ikke gjort..

Litt vanskelig å gi svar når vi ikke har fått noen ordentlige eksempler. Du sier jo at det ikke er slike løgner som butikknavn, men slike ting som man ikke mikser om.

[Gjest Gjest_jenta_*]

Men syns dere jeg har rett til å reagere, eller skal jeg bare la det passere?

[Gjest Gjest_*Helene*_*]

Men syns dere jeg har rett til å reagere, eller skal jeg bare la det passere?

Du har rett til å reagere. Hva er poenget med å lyve om bagateller?? Spør!

Og får du bare løgner til svar, - ville jeg sagt takk for meg. Jeg tror man blir så usikker når man vet en person lyver, at det bare er et tidsspørsmål før man setter spørsmålstegn ved om det kan være andre, større og viktigere saker han også lyver om...

Lykke til!

[Gjest Gjest_jenta_*]

Du har rett til å reagere. Hva er poenget med å lyve om bagateller?? Spør!

Og får du bare løgner til svar, - ville jeg sagt takk for meg. Jeg tror man blir så usikker når man vet en person lyver, at det bare er et tidsspørsmål før man setter spørsmålstegn ved om det kan være andre, større og viktigere saker han også lyver om...

Lykke til!

Det var det jeg prøvde å få svar på i går.. Hvorfor han må lyve.. Han gav meg ikke noe svar, ble bare sur og grinete..

Dette fører som du sier til at jeg blir usikker. Jeg prøver og si det til han, men han mener at det trenger jeg ikke bli fordi det er snakk om "uvesentlige ting." Det er selve løgnen.. Hvorfor kan han ikke forstå det?

[Gjest Gjest]

Det var det jeg prøvde å få svar på i går.. Hvorfor han må lyve.. Han gav meg ikke noe svar, ble bare sur og grinete..

Dette fører som du sier til at jeg blir usikker. Jeg prøver og si det til han, men han mener at det trenger jeg ikke bli fordi det er snakk om "uvesentlige ting." Det er selve løgnen.. Hvorfor kan han ikke forstå det?

Men hva slags ting er det han lyver om? Det blir litt vanskelig for oss å gi råd når vi ikke helt skjønner hva det går ut på.

[Gjest Gjest_jenta_*]

Det er nok å vite at det er snakk om bagateller. Problemet er selve løgnen, og ikke innholdet... Jeg bare lurer på om jeg overreagerer så mye som han hevder, eller om jeg virkelig har grunn til å reagere på løgn uansett hvor liten.

[Mamz76]

Du har rett til å reagere. Hva er poenget med å lyve om bagateller?? Spør!

Og får du bare løgner til svar, - ville jeg sagt takk for meg. Jeg tror man blir så usikker når man vet en person lyver, at det bare er et tidsspørsmål før man setter spørsmålstegn ved om det kan være andre, større og viktigere saker han også lyver om...

Lykke til!

enig med **gjestHelene** her

ville ha funnet ut av det omd et hadde vært min mann

må jo være ærlige med hverandre i et forhold, det er jo det noe et forhold "bygger" seg opp på, altså tillitt.

[Gjest Gjest_jenta_*]

uansett hvor liten løgnen er skulle det stå

[FrizzleSizzle]

Sånn var eksen min fra ungdomstiden. *Måtte* bare lyve om helt ubetydelige ting. Klart det er frustrerende, irriterende, og så j.... dumt, for mesteparten er jo så enkelt å avsløre! Jeg synes du har rett til å reagere. Enda kjipere er det med menn som ikke er villig til å diskutere ting som plager deg. Vet ikke hva slags råd jeg skal gi deg utover det, men det er tydeligvis ikke et helt uvanlig fenomen.

[Gjest realist]

Har inntrykk av at de fleste menn juger så det renner om små filleting som vi ikke gidder å diskutere. Vi vet kvinnens syn på saken og vet at det blir diskusjon, det gidder vi ikke og dermed sier man det kvinnen vil høre.

Vil dere egentlig ha et ærlig svar på :

Ser jeg kjukk ut i denne kjolen?

Er jeg finere enn hun dama der på tv?

osv...

Pick your battles women, pick your battles!!

[Gjest Gjest_jenta_*]

Hvis du hadde lest resten litt bedre så hadde du fått meg deg at det er snakk om type ting jeg ikke hadde blitt sur for uansett. Hvorfor skulle jeg bli sur om han handla på rema isteden for kiwi liksom? (eksempel..)

[Gjest realist]

Hvis du hadde lest resten litt bedre så hadde du fått meg deg at det er snakk om type ting jeg ikke hadde blitt sur for uansett. Hvorfor skulle jeg bli sur om han handla på rema isteden for kiwi liksom? (eksempel..)

Jeg leste hele jeg, og fikk bare et inntrykk av at flere begynte å skulle bevege spørsmålet mot at det er noe galt. Det trenger jo ikke alltid være det. Kan jo tilogmed bare være at han misliker å bli utspurt om saker og ting.

Gir et hypotetisk eksempel: Om kona ber meg handle på rema og jeg drar på rimi isteden så sier jeg rema fordi jeg ikke orker høre på "hvorfor dro du ikke på rema isteden fordi at der og der har de sånn og sånn" snakket etterpå. Nå er jo rimi/rema et dårlig eksempel hvis man da ikke har med egne poser. Poenget er nå engang der.