Mannen jeg bor med

[Gjest Gjest_tora_*]

Som tittelen tilsier. Jeg har bodd i samboerskap i 9 år nå, og det er på tide å gifte seg, mener vi begge!

Her kommer kort og godt problemet mitt, jeg vil ha barn, men jeg ville vente til jeg var gift, har nemlig en plan om å gi mine barn alt jeg IKKE fikk. Altså 2 foreldre som er gift, ett sikkert sted å bo, god økonomi så vi aldri mangler noe. Men hva med "ett sikkert sted å bo" biten, jeg bor på samboerens odelsgård. Han skal arve den senere, og etter det skal igjen hans unge fra forrige forhold arve odelen, eller HAR allerede gjort. Når jeg var liten, flyttet vi VELDIG mye rundt. Jeg og min mor, det var alltid noe som gjorde at vi ikke kunne bli, penger, inntekt og si det. Alltid noen som ikke ville ha oss der. Jeg har alltid tenkt at mine barn, de skal få ett fast sted å bo, som deres foreldre EIER. Og som de senere skal få ha. Det føler jeg ikke kommer til å skje på denne gården her....... Altså, gården vil vel aldri tilhøre noen av mine kommende barn vel? De får jo ingenting av den, pga særkullsen? Samma for meg det egentlig, jeg er ikke interessert i å grafse til meg gården, eller at barna mine skal slåss om den. Jeg vil bare ha noe som står i MITT navn, som ingen ta fra mine barn senere. Jeg vil at samboeren og jeg skal kjøpe oss annet hus sammen, der jeg godt kan stå som eier, OG lånetaker helt alene, pga den gården hans og økonomiske der. Men samboeren nekter for full guff. Han mener at odelsloven ikke kan være så trangsynt og ferdig med det, han mener barna arver likt, uansett. Har prøvd å forklare ham at dersom han dør før vi gifter oss, har jeg ikke en gang lov å bo her. Hva skal jeg egentlig gjøre her? Jeg vil så gjerne gi trygghetsfølelsen til mine kommende barn, jeg vil selv ha den. Ett hus, som er MITT, helt eller delvis, men som ingen kan ta fra meg, og som jeg stolt kan gi mine barn senere...

[Karry]

Jeg skjønner deg kjempegodt! Jeg slet med det samme med min mann, han tok ikke mitt brennende behov for å kunne ta og føle på min egen (vår) bolig alvorlig. Noen av oss har et behov for det og faktisk ha et eget lån som man betaler ned på.

Jeg ville ikke gitt meg på det. Du må si det veldig ordentlig til han at dette betyr mye for deg. Det ødelegger mye for følelsene dine hvis du igjen og igjen blir "overtalt" til å mene noe annet enn du egentlig gjør. Han må forstå risikoen han løper ved å ikke ta deg alvorlig.

Men uansett, synes dere skal finne en advokat som kan forklare dere helt tydelig hvordan loven egentlig er ift odel, bare så det ikke blir ren synsing og bortforklaring fra mannen.

[Gjest Gjest_tora_*]

Jeg skjønner deg kjempegodt! Jeg slet med det samme med min mann, han tok ikke mitt brennende behov for å kunne ta og føle på min egen (vår) bolig alvorlig. Noen av oss har et behov for det og faktisk ha et eget lån som man betaler ned på.

Jeg ville ikke gitt meg på det. Du må si det veldig ordentlig til han at dette betyr mye for deg. Det ødelegger mye for følelsene dine hvis du igjen og igjen blir "overtalt" til å mene noe annet enn du egentlig gjør. Han må forstå risikoen han løper ved å ikke ta deg alvorlig.

Men uansett, synes dere skal finne en advokat som kan forklare dere helt tydelig hvordan loven egentlig er ift odel, bare så det ikke blir ren synsing og bortforklaring fra mannen.

Tusen takk for forståelsen, var så redd jeg skulle sitte her og bli kalt grådig og materialistisk, men jeg savner faktisk ett lån å betale, en egen bolig, mitt HJEM. Denne gården er ikke mitt hjem, i løpet av alle 9 årene, har jeg faktisk ikke følt dette som mitt hjem, det har bare vært en mellomstasjon på veien.. Hver gang jeg tar opp det med samboeren, får jeg bare Ja, hva skal jeg gjøre med gården da?? Skal den styre seg selv etterhvert da? Og hvordan hadde DU tenkt å finanisere den boligen da liksom?

Det er litt sårende med sistnevnte spm, greit nok at jeg ikke tjener all verden, at jeg ikke har den best betalte jobben som finnes, men jeg har spart VELDIG hardt alt jeg har kommet over, og har litt på sparekonto med tanke på eget hjem. Samboeren ser liksom ingen fremtid for oss, i mitt hjem. Han vil bare at vi skal bo på denne gården, for det er mest praktisk for ham. Men jeg VIL JO IKKE DET uff, ble klaging dette, men jeg er bare så sliten og trist for alt dette.. Han forventer at jeg skal bli boende her, og han har sagt seg villig til å gå med på å flytte sammen med meg til eget sted, dersom jeg vil flytte tilbake HIT om noen år for å drive gården resten av livet. Også der støter vi på problemer, jeg mener unnskyld meg! Det er SÅ mye som må gjøres med denne gården for å nå sikkerhetsmessig standard. Det vil koste ca 500 000 med utbedringene til sammen. For ikke å snakke om all jobben... HVORFOR skal jeg orke å bruke resten av livet mitt, på å drive en gård som HANS unge senere får uansett? Jeg blir kanskje kalt slem nå, men det blir jo som å jobbe for noen andre, og jeg vil ha mitt eget....

[Gjest Gjest_tora_*]

Jeg er forøvrig 30 og han 35 for dem som lurer...

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner ikek helt problemet jeg da. For meg så virker det som om det er gården og det å bo der som er det største problemet, og ikke alt det andre du snakker om.(..)

Når det gjelder odelsretten så er den ganske kronglete og gammeldags, det er også snakk om at den skal endres på i løpet av få år, men hvordan det blir vet jeg ikke. Ting stiller seg også litt anderledes hvis far ikke hadde overtatt gården da han fikk sitt første barn, men jeg kan ikke reglene godt nok. Jeg synes dere skal ta kontakt med deres lokale landbrukskontor eller tilsvarende og få råd og veiledning der.

[lulle]

Det er vell vanlig at odelsgutter bor på gården? Hvordan skulle dere løse det i praksis ellers? Bo et annet sted, og så skulle han dra til gården for å jobbe?

men skjønner godt at du vil gifte deg før du får barn. Det som er, sånn som odelen er pr idag, er vell at dersom mannen din skulle falle fra, vil særkullsbarnet uansett arve gården umiddelbart.... går det ann å skrive den som felleseie?

vanskelig dette her.....

[Karry]

Det er vell vanlig at odelsgutter bor på gården? Hvordan skulle dere løse det i praksis ellers? Bo et annet sted, og så skulle han dra til gården for å jobbe?

men skjønner godt at du vil gifte deg før du får barn. Det som er, sånn som odelen er pr idag, er vell at dersom mannen din skulle falle fra, vil særkullsbarnet uansett arve gården umiddelbart.... går det ann å skrive den som felleseie?

vanskelig dette her.....

Jeg er jo litt enig i dette. Hadde ikke han hatt barn fra før som skal overta gården, så hadde det ikke vært et problem slik jeg leser trådstarter? For samboeren din har antakelig ikke så mye valg sånn som situasjonen er nå. Han kan vel ikke av hensyn til sønnen heller si fra seg odelen, og da må han jo drive gården da. Med mindre den ble forpaktet bort, men det er et stort steg for mannen din å ta også.

Det spørs om ikke du må se disse realitetene i øynene, og heller bestemme deg for hvordan du kan forholde deg til dem? Hvor mange år er det snakk om tror du før sønnen kan ta over gården (og er han interessert?)

Har dere økonomi til en liten hytte feks?

Og hva tenker samboeren din om fremtiden etter at sønnen har tatt over? Kan du/dere sette tilside noe midler i mellomtiden?

[Gjest Gjest]

Jeg må påpeke at odelsloven ikke er slik at odelsgutten/jenta får gården fritt. Man må fortsatt kjøpe ut andre arvinger.