En bok jeg vil anbefale

[Gjest Annelii]

Jeg må bare komme med en anbefaling av en bok jeg har lest. Dn heter Idas dans og handler om en jente på 18 år som får kreft. Dette er en sann historie og boken er skrevet av mammaen hennes. Tror dette er en av de tristeste og vakreste bøkerne jeg har lest. Skulle lese den på ferietur, men det ble vanskelig i.o.m at jeg måtte gråte hele tiden. Det er en utrolig fin bok!!! Anbefales på det varmeste.

[Anglofil]

Enig, en helt nydelig bok. Jeg klarte ikke å legge fra meg boken, derfor leste jeg hele boken i ett, dvs. hele natten.

Mvh Yvonne

[Tusle]

Jeg signerer den! Boka anbefales virkelig. Tårene rant omtrent fra første side, klarte ikke legge den fra meg jeg heller. Så den ble lest i ett.

[Karense]

Fantastisk bra bok, rørende, virkelighetsnær og ekte.

[¤flicka¤]

Jeg synes den var veldig trist, men reagerte litt på hvordan faren ble fremstilt.

[Gjest Gjest]

Jeg synes den var veldig trist, men reagerte litt på hvordan faren ble fremstilt.

Det var det jeg også tenkte mest på etter å ha lest boken.

Det virket jo som om faren ble holdt helt på sidelinjen av bode Ida og moren. Hun ville bare ha moren med inn til legen, og faren fikk ikke være med å snakke med legene i det hele tatt. Greit nok at Ida bare ville ha en forelder med seg når hun snakket med legen, men når det bare var moren som var med legen ser jeg ikke hvorfor faren ikke kunne være med da heller.

Jeg syntes det var veldig trist å lese hvordan han ble "skviset ut" og glemt på den måten.

[Lilletrollet]

Skriver under på at dette var en utrolig bra bok ja! Leste den for lenge siden,men den sitter i lenge etter!

[Ona]

Dette er den eneste boken jeg har lest som har fått meg til å hulke høyt! Jeg har riktignok lett for å gråte, men denne boken gikk virkelig dypt inn på meg.

[Pasha]

veldig bra bok..

Endret 21. november 2008 av Pasha

[Gjest Frk. Grønn]

Er helt enig med de andre. Det er en veldig fin og trist bok.

[Titti72]

Jeg leste også denne i sommer, og den gikk inn i sjela mi. En faktastisk flott bok. Jeg syns ikke det stemmer som de andre over skriver om at faren ble utestengt.

[Gjest Pupsilure]

Helt enig med de andre

[Gjest Alabama]

Jeg synes det er en fryktelig trist historie, men ikke akkurat så bra bok.

Synes fremstillingen av familien er så kvalm at den mister noe av det som gjør en bok gripende og engasjerende.

De lever i Bærum, er rike og vakre, alle er vellykkede med fine jobber, samboere og barn, og alle i familien tar så godt vare på hverandre, dette gjentas så pfte i boken at det blir pinlig.

Moren fremstiller seg selv som en engel som gir opp alt for at datteren skal få det best mulig. LIkevel hører man aldri om noen jobb hun tar permisjon fra, og økonomi er aldri et spørsmål i familien. Hun fremstiller det som om de er altoppofrende for datteren fordi de er så gode mennesker, og det virker ikke som hun ofrer det en tanke at de er heldige som har økonomisk frihet til å gjennomføre det.

Moren er så overbeskyttende ovenfor datteren og kaller kjærsten "drittsekken" bak ryggen hennes. Hun fratar mange andre muligheten til å støtte Ida ved å hele tiden være, særlig faren og Idas venner.

[Gjest Gjest_Pernille_*]

Jeg synes det er en fryktelig trist historie, men ikke akkurat så bra bok.

Synes fremstillingen av familien er så kvalm at den mister noe av det som gjør en bok gripende og engasjerende.

De lever i Bærum, er rike og vakre, alle er vellykkede med fine jobber, samboere og barn, og alle i familien tar så godt vare på hverandre, dette gjentas så pfte i boken at det blir pinlig.

Moren fremstiller seg selv som en engel som gir opp alt for at datteren skal få det best mulig. LIkevel hører man aldri om noen jobb hun tar permisjon fra, og økonomi er aldri et spørsmål i familien. Hun fremstiller det som om de er altoppofrende for datteren fordi de er så gode mennesker, og det virker ikke som hun ofrer det en tanke at de er heldige som har økonomisk frihet til å gjennomføre det.

Moren er så overbeskyttende ovenfor datteren og kaller kjærsten "drittsekken" bak ryggen hennes. Hun fratar mange andre muligheten til å støtte Ida ved å hele tiden være, særlig faren og Idas venner.

Nå har ikke jeg lest denne boken, men jeg reagerer på hva du skriver her. Du snakker som om mennesker med penger ikke kan ha det vanskelig og ikke har det så ille som en vanlig arbeiderfamilie.

Hvordan i all verden kan det spille noen rolle om man er i jobb og må ta seg permisjon eller om man er hjemmeværende?

[J.K. Rowling]

Jeg tror det er like jævlig at barnet ditt får kreft enten du er velstående eller fattiglus. Men for de sistnevnte kommer mange bekymringer i tillegg til sykdommen.

Det er vel heller ingen selvfølge å ha råd og mulighet til å være med myndige barn på sykehuset hele tiden tror jeg?

[Gjest Gjest]

Jeg synes det er en fryktelig trist historie, men ikke akkurat så bra bok.

Synes fremstillingen av familien er så kvalm at den mister noe av det som gjør en bok gripende og engasjerende.

De lever i Bærum, er rike og vakre, alle er vellykkede med fine jobber, samboere og barn, og alle i familien tar så godt vare på hverandre, dette gjentas så pfte i boken at det blir pinlig.

Moren fremstiller seg selv som en engel som gir opp alt for at datteren skal få det best mulig. LIkevel hører man aldri om noen jobb hun tar permisjon fra, og økonomi er aldri et spørsmål i familien. Hun fremstiller det som om de er altoppofrende for datteren fordi de er så gode mennesker, og det virker ikke som hun ofrer det en tanke at de er heldige som har økonomisk frihet til å gjennomføre det.

Moren er så overbeskyttende ovenfor datteren og kaller kjærsten "drittsekken" bak ryggen hennes. Hun fratar mange andre muligheten til å støtte Ida ved å hele tiden være, særlig faren og Idas venner.

Det er en sann historie. Hun har ikke diktet opp denne familien. Skulle hun løyet da? Diktet på seg en sjuskete datter uten samboer og barn? Jeg reagerte også på hvor "vellykket" hele familien var, men det var mer som "oi så heldige de er som har en så fin familie". Hun skal vel heller ikke måtte unnskylde for at de har økonomisk frihet til at hun kan være med datteren hele tiden? Om jeg hadde hatt økonomi til det, så hadde jeg også prioritert å være med en kreftsyk datter. Det er nå ikke engang deres privatøkonomi boken handler om, derfor er det vel heller ikke naturlig å gå i detaljer på hvordan de løste det økonomiske aspektet ved situasjonen.

Men jeg også reagerte på at hun nærmest lukket alle andre ute. Stakkars faren, han fikk jo ikke være med på noe som helst.

[Gjest Alabama]

De lever i Bærum, er rike og vakre, alle er vellykkede med fine jobber, samboere og barn, og alle i familien tar så godt vare på hverandre, dette gjentas så pfte i boken at det blir pinlig.