Brudd, X, ny dame...venner?

[Gjest Forvirret og såret X2]

Min X hadde et brudd med sin nye kjæreste, og oppsøkte meg for å prøve på nytt med meg. Jeg var i tvil og trengte tid pga omstendighetene rundt bruddet vårt, jeg klarte ikke å "hoppe inn" på nytt med en gang. Derfor ble jeg ikke så ille berørt over at X'en etterhvert (3mnd etter) ble sammen med hun nye igjen. (Både første og andre gang de ble sammen var det i følge ham hun som dro det i gang og holdt seg fast).

Jeg fikk ukentlige sms om både savn og spørsmål fra ham. Jeg var fortsatt ikke klar for å prøve igjen, og jeg sa at han måtte finne ut av henne først før jeg evt ville prøve igjen. Jeg ville ikke gå mellom dem. Jeg følte innerst inne at jo, jeg elsket ham jo, veldig, men jeg trengte samtidig veldig denne pausen pga det tøffe bruddet vårt ca 6 mnd tidligere.

Dette fortsatte i ca 4 mnd, der han blir mer og mer overbevisende for meg, samtidig som han sier at forholdet til hun nye er dårlig og det bare er et tidsspørsmål når det tar slutt. Den siste måneden begynner jeg for alvor å smelte for alt dette. Jeg er blitt klar for et nytt forsøk, og siden deres forhold er så på hell, er jeg blitt ganske overbevist om at jeg vil prøve igjen.

Inntil det plutselig blir stille. Tilslutt får jeg vite, hun er gravid, og han har gitt henne en ny sjanse. Jeg blir rasende og sier at dette var utrolig dårlig gjort, mot både henne og meg, og jeg bryter all kontakt og vennskap.

Noen som forstår meg? Han kan tydeligvis ikke forstå at jeg ikke vil være venner mer.... og påstår at vi jo bare var gode venner hele den tiden!!!

[Gjest Wolfmoon]

Forstår deg godt jeg. Og jeg mener absolutt han burde respektere at du ikke ønsker å ha kontakt med han mer.

Det kan jo hende han f.eks. prøver å rettferdiggjøre sine egne handlinger ved å si at dere bare var gode venner hele tiden, for da er det ikke så ille det han har gjort.

Hvis han ikke skjønner dette etter at du har forklart det, så synes jeg du bare burde ignorere han når han prøver å ta kontakt, selv om dette sikkert kan være utrolig vanskelig.

[Nabodama]

Han har jo gått bak ryggen og sviktet dere begge. I tillegg svikter han enda en gang ved å ikke erkjenne at det var mer enn vennskap mellom dere.

Skjønner deg godt jeg!

[Gjest Forvirret X2]

Godt svart. Jeg kommer nok ikke til å gjenoppta kontakten med ham,

for jeg føler veldig sterkt nå hvor lite jeg vil ha av dette rotet igjen.

Jeg var ikke sterk nok til å avvise kontakt fra ham etter "vårt" egentlig brudd (ca 1 år siden), men nå er jeg det.

Muligens derfor jeg reagerte så sterkt denne gangen, det ble liksom dobbelt opp med reaksjon. Kanskje dette blir vårt skikkelige brudd. Endelig.

Grusomt, men, nødvendig. Han må jo skjønne at vi ikke kan være venner på samme måten nå når han skal stifte familie.

Han vil kanskje ha meg som et halmstrå for at han skal holde dette ut, jeg er ganske sikker på at han egentlig ville ha hatt meg tilbake.

Men, ærlig talt, er det noen som kan være venner under sånne forhold?

[Gjest adriana27]

Forstår deg godt.

For en vingle**** !

Feig er han også, som helgarderer seg på den måten.

Virker som om det er typisk for slike karer at de må gjøre om historien i etterkant, tilpasse den etter resultatet eller noe, og så er det jenta som har misforstått når hun påpeker denne mismatchen. Jada. Noe må de vel si til seg selv for å ikke gå på veggen av indre motsetninger.

Så var det vel en grunn til at det ble slutt mellom dere i første omgang også, og du kommer sikkert til å være glad for det om noen år.

Jeg har også en sånn en, som endte med å prøve å vinne meg tilbake nok en gang etter å ha dratt den "du har misforstått"-greia. Han turte riktignok ikke å gjøre det slutt med henne før han visste hvor han hadde meg, kan jo ikke bli alene stakkar liten.

[Gjest Forvirret X2]

For en vingle**** !

Feig er han også, som helgarderer seg på den måten.

være glad for det om noen år.

kan jo ikke bli alene stakkar liten.

Stakkars liten feige vingle, som ikke tør være alene!

Akkurat slik vil jeg selv skulle ha beskrevet ham ja!

En skikkelig tufs av en mann som ikke kan stå for hva han vil,

eller i det hele tatt vet hva han vil!

Nå er jeg endelig 100% overbevist om at bruddet vårt var helt riktig, som du sier!

[Gjest adriana27]

Nå er jeg endelig 100% overbevist om at bruddet vårt var helt riktig, som du sier!

Det tok meg et par år før følelsene mine var helt enig med hodet mitt, men det gikk til slutt

Han prøver støtt og stadig og ta opp kontakten og vil være venner, og skjønner bare ikke at jeg ikke vil ha kontakt med han som er så uimotståelig fantastisk. "Synd du skal være så bitter og umoden at vi ikke en gang kan være venner" har han til og med greid å lire av seg, lenge etter at jeg kom over han. Det handler jo ikke om det, hadde jeg bare lyst til å rope ut. Nå ler jeg bare av han, han er jo egentlig en stor klovn. Jeg har gjort mitt, og han har ikke lært. Så da kan den nye dama hans kose seg med han resten av livet for all I care.

[Gjest Forvirret X2]

Det tok meg et par år før følelsene mine var helt enig med hodet mitt, men det gikk til slutt

Han prøver støtt og stadig og ta opp kontakten og vil være venner, og skjønner bare ikke at jeg ikke vil ha kontakt med han som er så uimotståelig fantastisk.

Jo, jeg kommer nok også til å vingle litt frem og tilbake følelsesmessig, fra dag til dag, det må jeg innrømme. Men akkurat nå føler jeg meg mer sikker enn noen gang, og det tar jeg som et veldig godt tegn. Og jeg ser heller ingen reell mulighet eller grunn til å fortsette kontakten.

Jeg har ikke/hadde ikke hatt dårlig samvittighet overfor henne, hun er årsak til et det ble slutt mellom ham og meg i en "dårlig" periode der vi skulle jobbe med noen vanskeligheter, da kapret hun ham.

Derfor tillot jeg meg å være venner og litt mer enn venner med ham mens de var sammen, jeg følte jo at han allikevel fortsatt var min.

Nå var jeg ikke i tvil om å kutte ham ut, jeg har aldri klart å si noe sånt til ham før, jeg var altfor glad i ham. Nå føltes det skremmende nok veldig deilig å få lov til å være den slemme for en gangs skyld!

[Gjest adriana27]

Jeg har ikke/hadde ikke hatt dårlig samvittighet overfor henne, .....

Derfor tillot jeg meg å være venner og litt mer enn venner med ham mens de var sammen, jeg følte jo at han allikevel fortsatt var min.

Skjønner deg godt, selv om mange sikkert vil si det var feil av deg. Men nå vet du bedre, og nå må du uansett hvor svak og trist du føler deg om 2-3-4 mnd være voksen og ta hensyn til at det er barn i bildet, selv om han legger opp til aldri så mye intriger. Mulig barnet kommer til å bli preget av foreldrenes dårlige forhold uansett da, men da er det i det minste ikke din feil.

Du har lært at sånne vingler som han, de bare roter det til alikevel og kan ikke stoles på.

Virker som de trives godt med forholdsdrama og angre / vinne tilbake-prosedyrene, da. Frustrerende som det er!

[Gjest Forvirret X2]

Skjønner deg godt, selv om mange sikkert vil si det var feil av deg. Men nå vet du bedre, og nå må du uansett hvor svak og trist du føler deg om 2-3-4 mnd være voksen og ta hensyn til at det er barn i bildet, selv om han legger opp til aldri så mye intriger. Mulig barnet kommer til å bli preget av foreldrenes dårlige forhold uansett da, men da er det i det minste ikke din feil.

Du har lært at sånne vingler som han, de bare roter det til alikevel og kan ikke stoles på.

Virker som de trives godt med forholdsdrama og angre / vinne tilbake-prosedyrene, da. Frustrerende som det er!

Hm..menn kan kanskje også kalles dramaqueen? Ligger noe der ja.

Jeg tror nok, om jeg kjenner ham rett, at jeg har gjort ham ganske ulykkelig nå når han vet at han ikke har meg mer og må klare seg med henne.

Heldigvis har dette skkedd på et så tidlig stadium at det evt barnet ikke tar skade. Men, jeg klarer ikke å tenke på det barnet nå (jeg har selv barn og er veldig hensynsfull av meg, men det er grenser...). Akkurat nå føltes det faktisk deilig å vite at han antagelig også har det litt vondt. Det er merkelig, for jeg pleier aldri å være sånn, jeg pleier å trekke meg tilbake uten å være slem.

Men denne mannen fortjente det. Han har utnyttet meg i et års tid rent følelsesmessig. Det er ikke mer enn rettferdig at han får smake sin egen medisin. Huff, håper de høyere makter tilgir mine tanker, selv om dette ikke var mye til "hevn".

[Gjest adriana27]

Jeg tror nok, om jeg kjenner ham rett, at jeg har gjort ham ganske ulykkelig nå når han vet at han ikke har meg mer og må klare seg med henne.

Alltid veldig vondt for slike menn å miste en av mulighetene sine

[Gjest Forvirret X2]

Alltid veldig vondt for slike menn å miste en av mulighetene sine

Fælt å innrømme det, men det føles litt deilig å vite det!

Jeg vil ikke være den eneste som har tapt og går såret ut enda en gang...

Nå kanskje han har lært? Men i så fall blir det bare hun som får gleden

av å dra noen nytte av det....

[Gjest adriana27]

Fælt å innrømme det, men det føles litt deilig å vite det!

Jeg vil ikke være den eneste som har tapt og går såret ut enda en gang...

Nå kanskje han har lært? Men i så fall blir det bare hun som får gleden

av å dra noen nytte av det....

Er som å høre meg selv for noen år siden!!

Når du får det på avstand vil du se annerledes på det. Og når du etter mye slit med deg selv har begynt å forsone deg med tanken på at hun får "dra nytten av det", kan det hende at du plutselig på en eller annen måte finner ut at han ikke har lært i det hele tatt

[Gjest Forvirret X2]

Er som å høre meg selv for noen år siden!!

Når du får det på avstand vil du se annerledes på det. Og når du etter mye slit med deg selv har begynt å forsone deg med tanken på at hun får "dra nytten av det", kan det hende at du plutselig på en eller annen måte finner ut at han ikke har lært i det hele tatt

Ja, la oss håpe det! Slik at jeg enda en gang får bekreftet at det var riktig at det ikke ble oss til slutt!

Heldigvis har jeg ikke en eneste gang denne uken "angret" og kontaktet ham igjen. Noe som kan skje hvis man handler litt for spontant i blant.

(Heldigvis har hatt veldig mye annet å gjøre denne uken, det hjalp nok!).

Det føles fortsatt bare så helt rett det jeg gjorde, å låse døra helt.

Jeg verken se ham eller vite noe mer om ham eller dem akkurat nå.

Bare tanken på dem gjør meg kvalm...huff