Gjest Gjest Skrevet 17. november 2008 #1 Skrevet 17. november 2008 (endret) Er det mange MØDRE som fraskriver seg ALT ansvaret for barna sine nå til dags , hvis de feks ikke bor sammen med dem ? Rättat felskrivning i frågan efter rapport /Furstina (mod) Endret 18. november 2008 av Furstina
Gjest Gjest_pus_* Skrevet 17. november 2008 #2 Skrevet 17. november 2008 Ingen jeg kjenner i hvertfall.
Gjest Geirr Skrevet 17. november 2008 #3 Skrevet 17. november 2008 Tja, vet om noen mødre som har forsømt flere av barna sine under oppveksten: psykisk mishandling. Det er store gråtall på hvor mange barn det finnes som har vokst opp med mentalt ustabile mødre.
Avenodite Skrevet 17. november 2008 #4 Skrevet 17. november 2008 Jeg kjenner godt til 1 tilfelle i hvert fall.
Gjest Gjest Skrevet 17. november 2008 #5 Skrevet 17. november 2008 "Nå til dags"? Forsømmelse av barn er vel ikke noe nytt fenomen....
Gjest Gjest_Michelle_* Skrevet 17. november 2008 #6 Skrevet 17. november 2008 Uansvarlighet og ansvarsfraskrivelse er et mannlig fenomen. Mødre svikter ikke sine barn! Det skjer bare ikke!
Azalea Skrevet 17. november 2008 #7 Skrevet 17. november 2008 Uansvarlighet og ansvarsfraskrivelse er et mannlig fenomen. Mødre svikter ikke sine barn! Det skjer bare ikke! Jeje..
Gjest StockDama Skrevet 17. november 2008 #8 Skrevet 17. november 2008 Uansvarlighet og ansvarsfraskrivelse er et mannlig fenomen. Mødre svikter ikke sine barn! Det skjer bare ikke! XD Naiv idag er vi?
Gjest Gjest_Linn_* Skrevet 21. november 2008 #9 Skrevet 21. november 2008 Uansvarlighet og ansvarsfraskrivelse er et mannlig fenomen. Mødre svikter ikke sine barn! Det skjer bare ikke! Ojoj, dette var naivt! Få tak i et brekkjern, og åpne opp øya dine! Bruk de, og se hva som skjer utenfor bobla di. Jeg ble kraftig forsømt i oppvektsen min,av min egen mor. Jeg og søsknene mine ble nektet å utvikle en egen personlighet, og fikk kjeft om det var noe hun måtte ordne med oss. Vi skulle helst holde kjeft og ikke være til bry for henne, men om det var noen hun kunne vise oss frem til, da var familielivet såå bra. Jeg har opplevd mye stygt fra henne opp gjennom tidene, mildt sagt! Men nå har hun fått som fortjent, jeg sitter på tredje/fjerde året etter at jeg har brutt all kontakt med henne. Søsknene mine ser veldig ned på henne. Hun har forstått det nå, når vi har fjernet oss fra henne etter eget valg, men da var det for sent. HUn prøver å ringe av og til, for å snakke om de fine klærne hun har kjøpt, eller om det hun ønsker å bruke pengene på. Det er bare vås. Jeg vet hun er lei seg, men det har hun redet seg til selv. Hun har aldri vært der for barna sine når vi har trengt henne som mest. Vil hun ta opp igjen kontakten, får hun begynne med å innrømme at hun har store problemer som hun trenger hjelp med å ordne opp i. Etter at hun har vært gjennom systemet ei stund, kan det kanskje være en mulighet for at jeg vil melde meg inn i livet mitt. Men sånn som jeg kjenner henne, kommer det aldri tl å skje. Jeg er fryktelig sint på henne, for mye, men henne om det. HUn velger selv hvordan liv hun vil ha, jeg er ikke intr i å leve livet slik hun gjør. Det er utrolig mange kvinner som aldri skulle oppdratt barn, eller i hele tatt satt barn til verden. Jeg vet også om et annet tilfelle, der en mor gir en lang f. i barnet sitt, og har overlatt det til faren sin.
Gjest Gjest Skrevet 21. november 2008 #10 Skrevet 21. november 2008 Uansvarlighet og ansvarsfraskrivelse er et mannlig fenomen. Mødre svikter ikke sine barn! Det skjer bare ikke! Å jo da. Gidder ikke å si noe mer til det, sier seg selv, at det skjer i alle høyeste grad like ofte som at menn forsømmer.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå