ekstrem sjalusi vs magefølelse

[Gjest Gjest_fortvilet_*]

Jeg sliter med at jeg er ekstremt sjalu og mistenksom. Dette forveksler jeg nesten alltid med "magefølelse." Hver gang er jeg sikker på at nå, NÅ har jeg endelig ferska han. Men dette stemmer jo aldri. Stakkars gutten opplever daglig og bli mistenkeliggjort. For ingen grunn. Akkurat som jeg leter etter beviser på at noe er galt. Hele tiden.

Hva kan jeg gjøre for å komme meg ut av dette? Jeg orker ikke å ha det sånn, og det gjør ikke stakkars kjæresten min heller.

[Gjest Gjest_fortvilet_*]

Altså, jeg lurer på hvordan jeg skal klare å skille mellom "ekte" magefølelse og sjalusien/mistenksomheten.

[Gjest fergie82]

neste gang denne magefølelsen (sjalusien) dukker opp får du si til seg selv at dette er sjalusien som er fremme, og ikke magefølelsen. Prøv å lære av dine feil.

[Gjest Gjest_fortvilet_*]

Det blir jo feil det også, man skal ikke avfeie magefølelsen bestanding. Det hender jo den er inne på noe. Problemet er å skille "ekte" og "falsk" magefølelse.

[Nora Wind]

Vær sårbar. Det er den eneste tingen å gjøre, og du kan ikke fortsette å gjemme deg bak sjalusien av frykt for å bli såret. Bestemt deg for at fyren er grundig vurdert og funnet troverdig og pålitelig, og sett igang og stol på din egen dømmekraft. Dersom han vil lure deg får du vite det sist, so what? Hvis du ikke prøver blir det aldri et godt forhold uansett. Kjærlighet er risikabelt, men jevnt over er det verdt risken.

[Nabodama]

Jeg tror magefølelse i seg selv er oppskrytt.

Men utløses den av andre tegn, f.eks å holde mobilen veldig hemmelig, mistenkelig oppførsel osv, så kan den vurderes å være ekte.

[Gjest Gjest_fortvilet_*]

Jeg vet ikke hvorfor, men jeg er så redd for å bli ført bak lyset. Være naiv. Og det er så rart, for jeg har ikke blitt såret før. Så jeg skjønner ikke hvorfor det er sånn Jeg var ikke slik de første årene vi var sammen, men det har kommet nå i ettertid. Det er jo helt vanvittig.

[Gjest Gjest]

Jeg sliter med at jeg er ekstremt sjalu og mistenksom. Dette forveksler jeg nesten alltid med "magefølelse." Hver gang er jeg sikker på at nå, NÅ har jeg endelig ferska han. Men dette stemmer jo aldri. Stakkars gutten opplever daglig og bli mistenkeliggjort. For ingen grunn. Akkurat som jeg leter etter beviser på at noe er galt. Hele tiden.

Hva kan jeg gjøre for å komme meg ut av dette? Jeg orker ikke å ha det sånn, og det gjør ikke stakkars kjæresten min heller.

Dette kunne jeg skrevet selv. Kjenner meg nøyaktig igjen i alt du skriver TS!

Jeg synes hun lengre oppe her sa det bra. Prøv å bestem deg for at både sjalusien og "magefølelsen" (som mest sannsynlig er sjalusi i 99% av tilfellene) er upålitelig, og at det ikke er noen grunn til å bli redd med mindre du ser konkrete bevis på utroskap.

[Gjest Gjest_fortvilet_*]

Dette kunne jeg skrevet selv. Kjenner meg nøyaktig igjen i alt du skriver TS!

Jeg synes hun lengre oppe her sa det bra. Prøv å bestem deg for at både sjalusien og "magefølelsen" (som mest sannsynlig er sjalusi i 99% av tilfellene) er upålitelig, og at det ikke er noen grunn til å bli redd med mindre du ser konkrete bevis på utroskap.

takk