barn som ikke vil være lenge hos far

[Gjest Gjest_lone_*]

Sønnen min er syv år og reiser ca hver tredje helg til pappaen sin med fly, i tillegg kommer ferier. Dette har vært situasjonene i litt over ett år nå, da faren flyttet. Før det var det mer standard samvær.

De to siste gangene han har reist har han ikke hatt lyst, og han har nå også sagt et par ganger at han ikke vil besøke han så ofte og ikke så lenge fordi han savner meg sånn... så spør jeg om ikke han savner pappaen sin, men det påstår han at han ikke gjør... Det er ikke noe "ondt" mellom pappaen og meg, men han er vel kanskje bare en "mammagutt"?

Nå skal det bestilles flyreiser for neste halvår, og jeg lurer på om jeg skal si fra til faren? Eller skal jeg overlate den byrden på sønnen min? Jeg har ikke lyst til å si noe, men er sikkert enda vanskligere for sønnen min å si det.

[Gjest Gjest]

Man skal lytte til barnas ønsker, men det er likevel ikke alltid man skal la barna få det som de vil helt uten videre.

Jeg tenker at det at gutten savner deg de helgene han er hos pappa er en dårlig grunn til å kutte ned på samværet med far. Gutten trenger kanskje å trene litt på å være uten mamma iblant? Det er jo uansett ikke snakk om ofte og lenge, og det å kutte ned på fars samvær vil jo bare forsterke problemet istedet for å gjøre ting bedre.

Hvis gutten ellers har det bra hos far så synes jeg ikke samværet bør kuttes. Og i allefall ikke etter så kort tid med "klager" som du har opplevd til nå. Se det an i løpet av det neste halve året. Jobb med positiv forsterkning sånn at gutten føler han er stor og moden nok til å være uten mamma en helg iblant. (Kanskje han burde overnatte mer hos slektninger/venner for å lære å bli mindre avhengig av mamma?) En mamma som overbeskytter gjør barna mer sårbare og barnslige enn de trenger å være.

Om det fortsatt er et problem om et halvt år så kan dere vurdere andre løsninger. Kanskje far har muligheten til å reise til sønnen istedet for motsatt?

[Gjest ts]

han er absolutt vandt til å være borte fra mamma! Han har sovet over hos faren, venner og familie siden han var ett år, så det er ikke noe problem... Var aldri noen klager da han var annenhver torsdag til mandag hos faren sin da vi bodde i samme by.

Han sier at det er så kjedelig å reise... at han må legge seg så tidlig, og at eneste gangene de er ute er når de går til bilen eller butikker....

Vet at han må legge seg to timer tidligere hos faren enn hos meg og at han ikke får vekke faren når han våkner... Men jeg legger han til samme tid som vennene hans her legger seg, har sagt fra til faren men faren siser at sønnen er trett.... så det har jeg gitt opp å gjøre noe med...

Tenkte bare på om jeg skulle nevne det for faren så han er klar over at det er begynt å komme opp som tema, så han ikke får sjokk om et halvt år... så endrer han kanskje litt holdning så det blir bedre?

[Gjest Gjest]

Tenkte bare på om jeg skulle nevne det for faren så han er klar over at det er begynt å komme opp som tema, så han ikke får sjokk om et halvt år... så endrer han kanskje litt holdning så det blir bedre?

Det bør du selvsagt gjøre. Det er jo naturlig at foreldre snakker sammen om barnas liv og følelser.

[Gjest Gjest_dama_*]

I første innlegg leser jeg: "Sønnen min er en mammagutt som ikke vil være borte fra mamma, jeg lurer derfor på om jeg skal fortsette å sende han til far så ofte som nå"

I andre innlegg leser jeg: "Sønnen min har det ikke bra hos far, og jeg lurer egentlig bare på om jeg skal si til far at sønnen ikke trives hos han".

Litt vanskelig å få tak i hva du egentlig mener her.

[Far til 2]

Ja, si fra om dette.

Når en forelder velger å flytte så langt at det skaper problemer for barnet bør det påpekes.

Jeg tror kansje ikke en 7-åring vil føle et så sterkt savn til bostedsforelder at det ikke vil besøke samværsforelder, men det er en alder da barnet begynner å få omgangsvenner og kansje fritidsaktiviteter. Dette kan være en viktig årsak til barnets skepsis.

Selv opplevde jeg å bo 30 minutters kjøring fra barna i tiden kort etter bruddet. Iflg ex'en ville ikke barna til meg. Problemet viste seg å ikke være meg som person (ettersom barna forlangte å få flytte til meg når jeg flyttet tilbake til barnas nærområde etter bruddet), men barnas behov for et barnevennlig område med venner.

Alle foreldre bør prioritere barna fremfor egne behov. Et etablert nærområde med venner og begge foreldrene tilgjengelig er viktig. Fortell pappan dette (på en måte som ikke provoserer han for mye uten å kjefte og være "bedreviter" ).

[Gjest ts]

med "mammagutt" så mener jeg at han savner meg når han er der og ikke savner faren sin - har aldri noen gang hørt han savne faren, og når jeg spør om han vil ringe så blir han bare irritert .

Han har det ikke vondt eller dårlig hos faren sin, bortsett fra at han savner meg, han har jo ikke vondt av å lære seg at det er ulike regler forskjellige steder, men han kjeder seg nok en del der noe som heller ikke er skadelig.

Tenkte bare på å nevne det at han sier det er kjedelig å reise og at han ikke vil være der så ofte og lenge.. .kanskje droppe at han er der både påske og vinterferie med helgene rundt... blir to laaange ferier, og ski går de ikke på...

Har bare helt angst for å diskutere med farene... Er utrolig ekkelt

[Gjest Gjest_dama_*]

med "mammagutt" så mener jeg at han savner meg når han er der og ikke savner faren sin - har aldri noen gang hørt han savne faren, og når jeg spør om han vil ringe så blir han bare irritert .

Han har det ikke vondt eller dårlig hos faren sin, bortsett fra at han savner meg, han har jo ikke vondt av å lære seg at det er ulike regler forskjellige steder, men han kjeder seg nok en del der noe som heller ikke er skadelig.

Tenkte bare på å nevne det at han sier det er kjedelig å reise og at han ikke vil være der så ofte og lenge.. .kanskje droppe at han er der både påske og vinterferie med helgene rundt... blir to laaange ferier, og ski går de ikke på...

Har bare helt angst for å diskutere med farene... Er utrolig ekkelt

Da skjønner jeg litt bedre hva du mener.

Prøv å ikke tenke på det som en diskusjon. Men fremstill det heller som en bekymring du vil dele med han, vær fortrolig og si at du trenger råd om hva DU kan gjøre annerledes. De fleste faller for den taktikken, og plutselig har fyren selv kommet fram til hva HAN kan gjøre annerledes.

[Far til 2]

med "mammagutt" så mener jeg at han savner meg når han er der og ikke savner faren sin - har aldri noen gang hørt han savne faren, og når jeg spør om han vil ringe så blir han bare irritert .

Han har det ikke vondt eller dårlig hos faren sin, bortsett fra at han savner meg, han har jo ikke vondt av å lære seg at det er ulike regler forskjellige steder, men han kjeder seg nok en del der noe som heller ikke er skadelig.

Jeg synes jeg leser litt "håp" i dine innlegg. At du mener "han savner deg" behøver ikke være reelt. Som sagt fikk jeg høre av ex'en at barna ikke ville være hos meg, men så snart jeg bodde i nabolaget var det der både tidlig og sent. Det er naturlig at en gjerne vil være viktig for egne barn Det gjelder meg, og sansynligvis deg. Derfor er det noen ganger litt lett "å mistolke" signalene eller være litt subjektiv mht hva vi mener er barnas beste.

Kansje kan fars forslag medføre at barnet får øynene opp for andre aktiviteter enn det som er "vanlig" hos dere", noe som kan få barnet til å se helt nye muligheter hos far. Forsøk å oppmuntre far til dette.

Tenkte bare på å nevne det at han sier det er kjedelig å reise og at han ikke vil være der så ofte og lenge.. .kanskje droppe at han er der både påske og vinterferie med helgene rundt... blir to laaange ferier, og ski går de ikke på...

Har bare helt angst for å diskutere med farene... Er utrolig ekkelt

Jeg tror ikke det er noe godt sjakktrekk å si at gutten ikke skal få samvær i påske eller vinterferie med tilhørende helger om det er det som står i samværsavtalen. Dette til tross for at gutten kan ha gitt signaler som om han ikke vil være hos faren sin. Jeg tror det er bedre å informere faren om hvordan DU tolker signalene og be han være oppmerksom på dette i større grad enn han er idag.

Hvor lang reisevei er det mellom dere ? Kan du og far levere til hverandre i feriene. I så tilfelle får dere et bedre inntrykk av hvordan barnet oppfatter dette med reising og å komme til mor eller far.

[Gjest Gjest]

Prøv å se for deg at situasjonen var motsatt: Barnet bor hos far og kommer til deg cirka hver tredje helg, pluss andre ferier. Så begynner barnet å synes det er litt kjedelig å komme til deg, fordi barnet må reise og fordi du ikke gjør like morsomme ting som pappa.

Om faren da ringer deg og sier at du bør se barnet enda mindre enn du allerede gjør, hvordan ville du følt det? Ville det vært en god løsning for deg? Og viktigst: Ville det vært en god løsning for barnet ditt å miste kontakten med deg fordi ting var litt tungvinte og kjedelige og barnet savnet pappa?

Tenk over hva du ville ønsket at faren gjorde om situasjonen var slik. Og så gjør du det som du ville ønsket han hadde gjort.

"Gjør mot andre som du vil andre skal gjøre mot deg selv" i praksis.

[Gjest Gjest]

Hva med at den egentlige grunnen kanskje kan være at han synes det er slitsomt å reise så ofte. Tenk dere selv å reise hver 3 helg med fly å andre ferier. Jeg hadde hvertfall ikke orket.

Jeg har har barn som reiser til pappan med fly, men det er bare i feriene.. og barnet trives med det.

[Gjest ts]

Det er ikke pappaen følelser men sønnen min jeg bryr meg om. Han SIER at han savner meg når han er der, det er ikke noe jeg ønsker eller tolker.

Og hvorfor skal en person som velger å flytte til en annen del av landet får alle ferier sammen med barnet? Barnet har behov for å ha ferier sammen med bostedsforeldre også, ikke bare hverdager.

[Gjest Gjest]

Det er ikke pappaen følelser men sønnen min jeg bryr meg om. Han SIER at han savner meg når han er der, det er ikke noe jeg ønsker eller tolker.

Og hvorfor skal en person som velger å flytte til en annen del av landet får alle ferier sammen med barnet? Barnet har behov for å ha ferier sammen med bostedsforeldre også, ikke bare hverdager.

Det er jo vanlig at man deler annenhver ferie da, gjør ikke dere det?

[Gjest ts]

Da han valgte å flytte til en annen del av landet, så krevde han minst hver tredje helg pluss alle ferier (minus halve julen). Han truet med rettssak og hele pakken, noe jeg ikke har lyst eller råd til. Så jeg skrev til slutt under på en avtale der det ble hver tredje helg og alle feriern minus annenhver påske og halve julen.

[Mamma1]

Skjønner godt gutten din jeg. Å reise med fly hver tredje uke er slitsomt og stressende. Tror jeg hadde villet snakke med far, det er ikke lett for han selv å ta det opp, han vil sikkert være redd for å såre pappaen sin-

[Gjest ts]

Harn snakket med far, og han nekter å endre på avtalen. Det såtr i avtalen (som han har tinglyst) at avtalen gjelder inntil vi er engie om at forutsetningene for den er endret. Og det mener han at de ikke har, selv om gutten har blitt syv år og det har gått 1 1/2 år siden avtalen. "vi kan ikke endre på avtalen hver dag".... det er helt håpløst så lenge han ikke er enig, så blir det den avtalen som han presset igjenom.

Om gutten ikke vil reise og jeg lar han bli mot farens vilje, hva skjer da? må han bli syk for å slippe dette?