Boliglån, utgifstfordelinger, har jeg urimelige ønsker?

[Gjest Gjest]

Jeg har med interesse fulgt med i debattene om utgiftsfordeling hjemme.

Jeg er i den situasjon at vi deler alt likt, selv om min samboer er formuende, gjeldfri og tjener godt. Jeg har kjøpt meg inn i hans bolig (etter markedstakst), som er stor og dyr i drift. Vi har mulighet for å leie ut, men han trenger ikke leieinntekt, og har dessuten særkullsbarn annenhver uke som bruker disse utleiehyblene.

Når jeg har betalt boliglån, lånekasselån og min del av husholdet, har jeg ingenting til overs.

Den tabben vi gjorde, var at vi ikke ordnet det økonomiske da vi flyttet sammen. Avtalen var hele tiden at jeg skulle kjøpe meg inn, men han var så treg med å ordne det praktiske (papirer, meglere). Derfor bodde jeg i prinsippet gratis de to første årene. Ettersom vi hadde (har) et høyt forbruk, gikk likevel store deler av lønna med til husholdet (jeg har spart ca. 70 000 kr på sparekonto). Vi fikk også barn og jeg var mye sliten og ingen av oss hadde overskudd til å få orden på økonomien.

Etter at jeg nå har kjøpt meg inn og fått boliglån, ønsker jeg en annen utgiftsfordeling, for å ha litt til overs for meg selv (til f.eks tannlege/lege, klær, kafe/kantine, kino). Min samboer mener at vi skal fortsette å betale nøyaktig likt, spesielt siden jeg har bodd "nesten gratis" i et par år.

Løsningen blir derved at vi må kutte på husholdningsutgiftene. Han mener det blir uproblematisk, men for meg blir det et stress. Hvordan skal vi gjøre det? Skal jeg si at det blir slutt på helgepilsen hans? Og at han ikke får kjøpe lørdagspizza og snacks til særkullsene for å være sikker på at det er nok penger igjen til barnehageregningen? Slutte med ferdigmat i det hele tatt?

Jeg har også foreslått at vi kjøper et mindre og billigere hus eller en leilighet, men det er helt uaktuelt for han.

Jeg er veldig glad i samboeren min, han er en kjempeflott fyr på mange områder, og en fin far, både til særkullsene og for fellesbarn. Men jeg kunne ønske han var villig til å ta litt mer av utgiftene hjemme, siden han tross alt har meget god råd.

Jeg er ikke villig til å revurdere forholdet pga penger, jeg vil for all del ikke at våre fellesbarn skal bli skilsmissebarn. Men på sikt lurer jeg på hvor lenge det kan holde, når jeg må snu på hver krone og be han om penger for å ha råd til f.eks et legebesøk. Det setter meg i en konstant stress-situasjon.

Jeg angrer likevel ikke på at jeg kjøpte meg inn. Føler at det er det mest fornuftige jeg har gjort noen gang, både for meg selv og for barna. Men samtidig kjennes det som om jeg har tatt meg vann over hodet utgiftsmessig....

[Supramundane]

Dette høres utrolig egoistisk ut av han. Dere har barn sammen, og da syns jeg denne 50/50-løsningen blir helt bak mål. Spesielt siden han tjener bedre enn deg.

Her ville jeg rett og slett satt ned foten.

[Gjest Elfrida]

Løsningen blir derved at vi må kutte på husholdningsutgiftene. Han mener det blir uproblematisk, men for meg blir det et stress. Hvordan skal vi gjøre det? Skal jeg si at det blir slutt på helgepilsen hans? Og at han ikke får kjøpe lørdagspizza og snacks til særkullsene for å være sikker på at det er nok penger igjen til barnehageregningen? Slutte med ferdigmat i det hele tatt?

Ja, dette må du nok gjennomføre. Du må jo ha penger til legebesøk og barnehageregningen. Dersom han ikke ønsker å betale mer enn deg må han finne seg i at dere lever etter din økonomi.

[Kara W]

Jeg synes ingen av dere er urimelige, bare fordi dere ønsker forskjellig fordeling av utgifter. Det er en helt OK ting å ønske at dere begge skal betale like mye i kroner. MEN da skal man også sette standarden etter den lavestes økonomi. Altså må dere kutte ut alt DU ikke har råd til å betale, som f.eks øl, ferdigmat, ferier osv. Du kan også kreve at alt som er til særkullsbarna skal han betale fra egen lomme.

Finn ut hvor mye penger du tror dere trenger til å bo, og hvor mye penger du tror du trenger til personlige ting, og lag et forslag til fordeling. Sett dere ned en gang dere vet dere ikke kommer til å bli forstyrret, og prat nøye igjennom alt som har med økonomi å gjøre. En ting som er minst like viktig som hvor mye dere betaler, er hva pengene skal brukes til. Hva skal regnes som felles og hva er privat. En stund hadde jeg og samboeren min at mat var felles, men alt "ekstra godteri" som brus, øl og pizza var privat.

Hvordan kjøpte du deg inn i huset? Tok du opp lån i en bank og gav ham hele summen? Hva gjorde han med pengene? Det jeg vil anbefale er at du tar opp et lån hos samboeren din. Enten så har du en gjeld til ham, og eier halve huset, eller så betaler du en fast sum i måneden, og blir eier av stadig større andel. Uansett er det veldig viktig at dere har en tydelig kontrakt rundt dette forholdet, helst skrevet av advokat.

Personlig mener jeg at når foholdet har kommer så langt at man har felles barn, så bør økonomien være lagt opp slik at begge sitter igjen med nok penger til personlige ting. Det er mange her som har meninger om hva som er den riktige måten å fordele penger på. Husk bare at det finnes mange løsninger. Det viktigste er at dere blir enig om en metode som dere begge er fornøyd med. Dersom den ene tvinger igjennom sin løsning, så blir den andre aldri fornøyd.

[Gjest Gjest]

Det jeg vil anbefale er at du tar opp et lån hos samboeren din. Enten så har du en gjeld til ham, og eier halve huset, eller så betaler du en fast sum i måneden, og blir eier av stadig større andel.

Hvis den "fattige" parten i et samboerskap tegner et lån hos den "rike" parten, til gunstige lånebetingelser, vil ikke det være det samme som å motta en gave? Og kan ikke det tenkes å være urettferdig overfor eventuelle særkullsbarn som den rike parten måtte ha?

[Kara W]

Hvis den "fattige" parten i et samboerskap tegner et lån hos den "rike" parten, til gunstige lånebetingelser, vil ikke det være det samme som å motta en gave? Og kan ikke det tenkes å være urettferdig overfor eventuelle særkullsbarn som den rike parten måtte ha?

Det er klart det kan sees slik, men jeg mener at samboere bør tåle å gi litt den de er sammen med. Forskjellen er tross alt størst for den som betaler. Altså. huseier kan enten få utebetalt 1 mill med en gang, eller 5.000 hver måned i 15 år (for å ta noen tall). Vi antar at det er mer enn 15 år til barnet skal arve, så da tror jeg ikke barna merker den store forskjellen. Den "rike" kan selvfølgelig invistere millionen i noe, og taper da rentene/prisstigningen. For den fattige er forskjellen mellom å betale 5.000 pr måned eller 9.000 per måned ganske stor. Den den "fattige" sparer i renter vil komme felleskapet til gode. Så i det hele tror jeg ikke særkullsbarna vil tape noe som helst.

[Gjest Gjest]

Det er klart det kan sees slik, men jeg mener at samboere bør tåle å gi litt den de er sammen med. Forskjellen er tross alt størst for den som betaler. Altså. huseier kan enten få utebetalt 1 mill med en gang, eller 5.000 hver måned i 15 år (for å ta noen tall). Vi antar at det er mer enn 15 år til barnet skal arve, så da tror jeg ikke barna merker den store forskjellen. Den "rike" kan selvfølgelig invistere millionen i noe, og taper da rentene/prisstigningen. For den fattige er forskjellen mellom å betale 5.000 pr måned eller 9.000 per måned ganske stor. Den den "fattige" sparer i renter vil komme felleskapet til gode. Så i det hele tror jeg ikke særkullsbarna vil tape noe som helst.

Godt poeng!

[Gjest Gjest]

Send han på butikken så må han betale.

Eller, fortell han hvor utrolig gjerrig han er i klartekst. Og da mener jeg TYDELIG!

Hvorfor tviholder han på deres penger hvis dere vil leve sammen resten av livet anyways? Ingen bjelle som ringer? Han sikrer jo selv selv i tilfelle brudd slik som han vil ha økonomien, hvorfor skulle ikke du gjøre det? Ikke vær blåøyd i slike situasjoner. En mann som virkelig elsker deg teller ikke kroner og øre når dere vil være sammen til the end. Sorry, sånn er det ikke bare.

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner forsåvidt begge to.

Slik jeg ser det så blir det enkleste å selge deg litt ut av boligen med noen prosenter slik at du har råd til å sitte med lånet. Det virker som at du kanskje tok deg litt vann over hodet da du kjøpte deg inn?

Det ville i hvert fall jeg foreslått. Det blir liksom litt merkelig å kjøpe seg inn i boligen og så finne ut at man ikke har råd og derfor anklager samboer for å være kjip?

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner forsåvidt begge to.

Slik jeg ser det så blir det enkleste å selge deg litt ut av boligen med noen prosenter slik at du har råd til å sitte med lånet. Det virker som at du kanskje tok deg litt vann over hodet da du kjøpte deg inn?

Det ville i hvert fall jeg foreslått. Det blir liksom litt merkelig å kjøpe seg inn i boligen og så finne ut at man ikke har råd og derfor anklager samboer for å være kjip?

Da mener du at TS skal fortsette å sponse samboer, det er jo det hun gjør når samboer ikke er villig til å betale ekstra (han koster mer fordi han har særkullsbarn).

[Gjest Ingeniøren]

Hvis den "fattige" parten i et samboerskap tegner et lån hos den "rike" parten, til gunstige lånebetingelser, vil ikke det være det samme som å motta en gave? Og kan ikke det tenkes å være urettferdig overfor eventuelle særkullsbarn som den rike parten måtte ha?

Nei, det er ingen gave, det er forholdsvis sikker investering da man har en sikkerhet i boligen.

Settes renten mellom bankens innskuddsrente og utlånsrente vil begge parter tjene på det. Den ene får låne penger billig, den andre får høyere avkastning enn om pengene bare stod på høyrentekonto. Sammenligner du med aksjer vil lånegiver kunne komme dårligere ut, men da har h*n også høyere risiko.

[Gjest Gjest]

Da mener du at TS skal fortsette å sponse samboer, det er jo det hun gjør når samboer ikke er villig til å betale ekstra (han koster mer fordi han har særkullsbarn).

Godt poeng. Lurer på om jeg lider av ordblindhet for jeg fikk rett og slett ikke det med meg første gangen Beklager!

Samboer må jo selfølgelig yte ekstra grunnet barnet, eventuellt la henne slippe litt billigere. Dersom barnet benytter en leilighet som kunne være utleid så er det rett og rimelig at samboer da ser at dette begrenser inntekter som TS muligens hadde sett for seg da hun kjøpte seg inn.

[Gjest Gjest]

Hvorfor tviholder han på deres penger hvis dere vil leve sammen resten av livet anyways? Ingen bjelle som ringer? Han sikrer jo selv selv i tilfelle brudd slik som han vil ha økonomien, hvorfor skulle ikke du gjøre det? Ikke vær blåøyd i slike situasjoner. En mann som virkelig elsker deg teller ikke kroner og øre når dere vil være sammen til the end. Sorry, sånn er det ikke bare.

Man bør vel ikke blande kjærlighet og økonomi...???

[Glitnir]

Jeg skjønner forsåvidt dere begge, og synes det må være opp til hver enkelt familie om man ønsker en millimeterfordeling av utgiftene, eller om det blir mer "alt er felles".

På den annen side: Dersom han insisterer på å kjøre at man betaler like mye av felles utgifter, så må konsekvensen av det være at han betaler for de ekstra utgiftene som skapes på hans hånd. Det vil si at alle utgifter dere har på hans særkullsbarn (mat, uteblivende leieinntekter etc.), bør han betale utenom. Han kan da ikke velge å få fordelen av BÅDE å tjene mest og likevel fordele fellesutgifter likt, OG å dytte sine personlige utgifter over på deg.

[Gjest Gjest]

På den annen side: Dersom han insisterer på å kjøre at man betaler like mye av felles utgifter, så må konsekvensen av det være at han betaler for de ekstra utgiftene som skapes på hans hånd. Det vil si at alle utgifter dere har på hans særkullsbarn (mat, uteblivende leieinntekter etc.), bør han betale utenom. Han kan da ikke velge å få fordelen av BÅDE å tjene mest og likevel fordele fellesutgifter likt, OG å dytte sine personlige utgifter over på deg.

Vanskelig i praksis: skal han betale i 2 omganger på butikken? En pose mat til særkulls på eget kort og en pose mat til felles, på felleskort?

Men er selvfølgelig enig i prinsippet.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Vanskelig i praksis: skal han betale i 2 omganger på butikken? En pose mat til særkulls på eget kort og en pose mat til felles, på felleskort?

Men er selvfølgelig enig i prinsippet.

Det kan gjøres enkelt ved at den med særkullsbarn setter inn f.eks 1000kr ekstra i måneden på felleskontoen.

[tingeling]

Hei TS

har du prøvd å sette opp et regneark som viser deres månedsbudsjett?

Det bør inkludere alle faste utgifter (også barnehage, forsikringer, busskort, etc, telefon, avis etc) og så vise hvor mye du sitter igjen med til mat, klær etc når dette er betalt. Siden bør det vise hvor mye dere vanligvis bruker på mat, og hva du sitter igjen med etter det.

--- > da ser han kanskje at regnestykket ikke går opp? Og så må dere bli enige om hvor dere skal kutte hvis dere skal fortsette å betale like mye.

For å unngå situasjoner hvor dere ikke har råd til barnehageregningen bør dere hver måned sette av penger til de faste månedsutgiftene på en konto og ha en konto hvor dere setter av snittet av det dere får i regninger, slik at når en stor regning kommer en måned (de kommer jo som regel alle sammen på en gang) så har dere allerede satt av penger til dette.

Så kan dere ha en matkonto og en konto hver til lommepenger.

[Gjest L_C]

Jeg betaler maten hos oss, og jeg handler hverken øl eller snus til min samboer.

Det hadde vært ufattelig urettferdig om jeg skulle få tusen kroner i måneden mindre å rutte med fordi han har disse uvanene. Dersom samboeren din har mer å rutte med, synes jeg godt han kunne betalt ølen sin og snacks til særkullsbarn fra sin egen pott, slik at du får noe å rutte med du og.

Og å la være å leie ut hybler fordi HAN ikke trenger inntekten? Denne leieinntekten vil jo være med på å minske fellesutgiftene dine. DU trenger utgiften. Da er det ufattelig egoistisk av han å la være å leie den/de ut. Da får han ta dette på sin egen kappe, dersom han føler at han har så god råd at han ikke trenger leieinntektene

Det er min mening da

Det som nevnes ovenfor er ufattelig lurt forresten. Sett opp ett budsjett slik at han kan se i klartekst hva du betaler og hvor mye /lite du sitter igjen med til eget forbruk. Dette gjorde jeg for litt siden, og det fikk samboer til å åpne øynene for hvor mye jeg egentlig bidrar til felleskapet (Vi har ca samme årslønn.. men han jobber en del overtid og har derfor i perioder mye mer enn meg også)

Endret 18. november 2008 av L_C