Vanskelig situasjon: Når en venn/familiemedlem får kjæreste

[Gjest Gjest]

Jeg har i alle år hatt et veldig nært forhold til to av fetterene mine, la oss kalle dem Per og Pål, de er jevnaldrende med meg og vi har mye til felles. Foreldrene våre har alltid hatt mye kontakt, vi vokste opp med å være på ferie sammen på familiehyttene på fjellet og ved sjøen og denne kontakten og vennskapet vi bygde i barndommen har vi tatt med oss inn i "voksenlivet". Vi er nå +/-30 alle tre, og bor i samme by og har en stor felles vennegjeng som ofte spiser middag og tar en fest sammen både hjemme hos hverandre og ute på byen.

For snart to år siden traff Per ei dame på byen, la oss kalle henne Kari, og etter et halvt års tid flyttet de sammen. Etter at de ble sammen har Per trukket seg mer og mer ut av vennegjengen, og de få gangene han og Kari dukker opp er de bare opptatt av hverandre, og når Kari åpner munnen er det for å kritisere eller å være spydig. Hun har nemlig en Bachelor fra England, og synes hun er veeeeeldig mye bedre enn alle oss andre, til tross for at hun ikke klarer å få jobb som er relatert til utdannelsen sin og så lenge jeg har kjent henne har hun hatt forskjellige vikariater via f.eks. Manpower og Proffice. Gjengen vår er sammensatt av svært forskjellige mennesker, vi er bl.a. en butikksjef, to statsautoriserte revisorer, en arkitekt, en lege, en hjemmesykepleier og et par studenter for å nevne noen.

Jeg og resten av jentene i vennegjengen ba henne f.eks. med på "Sex and the City" kveld i forbindelse med premieren på SATC filmen i sommer, men det ville hun ikke fordi hun heller ville være hjemme med Per. Uka etter klaget hun over at hun ikke hadde sett filmen enda. Vi har også bedt henne med på flere andre "jentekvelder" og på det årlige "jentecruiset" til Kiel. Hun takker nei hver gang.

Gutta i vennegjengen har i mange år hatt en fast "guttetur" til London første helgen i desember, men det får ikke Per være med på lenger. Kari synes nemlig det er dårlig gjort at hun ikke kan være med, så da får heller Per være hjemme.

Nå skal Per og Kari bli foreldre og de skal gifte seg, men fordi Kari ikke vil ha noe med familien vår å gjøre (vi er så "harry" og "kommer ikke til å ha noe å snakke med familien hennes om") skal de gifte seg på Rådhuset i København og ikke ha noe bryllupsfest. Allikevel har Kari vært frekk nok til å dele ut ønskeliste til både familie og venner og hun ble meget sur på meg da jeg gjorde det klart at jeg overhodet ikke hadde noen intensjon om å kjøpe bryllupsgave til dem når de ikke skal ha noe bryllupsfest. Det synes jeg faktisk er bare frekt å forvente.

Jeg har veldig tett kontakt med Pers bror Pål, min andre fetter, vi er like gamle og har alltid hatt et nært forhold. Pål er nok litt mer konfliktsky enn meg, og selv om han irriterer seg grønn over Kari så sier han ikke noe til hverken Per eller Kari om at han irriterer seg. Han biter det i seg, men klager fra tid til annen til meg og resten av gjengen.

Alt i alt er jeg veldig trist over splittelsen forholdet mellom Per og Kari har skapt både i vennegjengen og i familien vår. Jeg innser jo at ting forandrer seg og at jeg ikke kan regne med at vi kommer til å leve det samme livet om 20 år, men jeg undrer meg over hvor fort ting kan snu...

[Gjest Gjest]

Hei

Det skjønner jeg veldig godt! Jeg har to venninner som det samme har skjedd med. De har kommet seg inn i forhold som har distansert dem fra resten av gjengen. Den ene har en kjæreste som slenger spydige kommentarer i fleng, og den andre en forloved som ytrer store ord om at han ikke liker oss andre. De skal gifte seg nå til sommeren, og det blir ikke gledelig. Får se om noen dukker opp i det hele tatt..

Jeg synes jo dette er ille, men jeg synes ditt tilfelle er værre. For det første så er det jo faktisk FAMILIE. Når man flytter sammen med noen/gifter seg så må man også forholde seg til familie og venner. Man kan ikke kreve at personen skal forandre seg helt.. Da mister man en del av seg selv. Det er en utrolig trist historie du forteller. Jeg håper virkelig dette kan ordne seg på et vis!

Jeg synes virkelig at du er tøff som sier ifra!! :slår:

[Gjest Gjest]

"Jentecruise til Kiel"...?

Jeg hadde heller ikke giddet å bli med på så lame ting hadde jeg vært Kari.

Jeg ville bare ha holdt meg unna...vet man at man ikke liker den typen jenter gidder man ikke investere så mye annet enn "hei".

Forstår Kari godt!

[Gjest Gjest_bell_*]

Har du ikke tenkt over at det er både Kari og Per som antakeligvis vil ha det slik? De interesserer seg egentlig bare for å være sammen med hverandre for de trives veldig godt i hverandres selskap! Du virker veldig bitter mot Kari (nesten sjalu!), og som om alt er hennes feil! Det er jo ikke det heller da! Jeg vil tro det antakeligvis er Per som sier at han helst ikke vil at Kari skal dra på jentecruise.. Dessuten har hun vel venninner av sine egne? Kanskje ikke like kult å være et femte hjul på båttur til Kiel, hvor hun kanskje tror hun er bedt kun fordi hun er dama til Per. Jeg tror ikke jeg heller hadde hatt veldig lyst for å si det sånn. Og hvordan vet du at det er HUN som får Per til å være hjemme fra gutteturen? Har du tenkt over at han antkaligvis heller vil være hjemme hos Kari? Enda mer hvis hun er gravid da!

La dem få leve sitt eget liv da! Ikke noe er verre enn venner eller familie som skal bry seg så utrolig med livet til andre folk.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Trådstarter her...

Har du ikke tenkt over at det er både Kari og Per som antakeligvis vil ha det slik? De interesserer seg egentlig bare for å være sammen med hverandre for de trives veldig godt i hverandres selskap!

Jeg vet at det er Kari som vil ha det slik, fordi Per har selv gitt uttrykk for at han savner å være sammen med vennegjengen, men Kari vil bare være sammen med Per, og eventuelt sine egne venner.

Jeg vil tro det antakeligvis er Per som sier at han helst ikke vil at Kari skal dra på jentecruise.. Dessuten har hun vel venninner av sine egne? Kanskje ikke like kult å være et femte hjul på båttur til Kiel, hvor hun kanskje tror hun er bedt kun fordi hun er dama til Per. Jeg tror ikke jeg heller hadde hatt veldig lyst for å si det sånn. Og hvordan vet du at det er HUN som får Per til å være hjemme fra gutteturen? Har du tenkt over at han antkaligvis heller vil være hjemme hos Kari? Enda mer hvis hun er gravid da!

Per vil gjerne at Kari blir med på jentecruiset, det er samme helg som gutteturen til London og han vil gjerne være med på den. Disse to tingene har vært en tradisjon i vennegjengen i flere år og har alltid vært samme helgen. Det var samme greia i fjor, og da var ikke Kari gravid. Kari har gitt uttrykk for at hun synes det er idiotisk at vi har en jentetur og en guttetur, og at det eller burde være en tur for alle parene i vennegjengen til samme sted. Dette er det ikke så veldig stor interesse for da de enslige i gjengen blir utelatt, og gutta synes det er topp med en tur for bare gutta, på samme måte som jentene setter pris på en skikkelig jentetur.

Kari har selvsagt egne venner og egen familie, men når man blir sammen med en person er det da normalt å bli kjent med dennes venner og familie også? Jeg mener ikke at vi skal bli bestevenninner, eller at hun skal ofre sine egne venner, men at hun kanskje burde være litt mer åpen og mindre kritisk i forhold til oss. Jeg synes faktisk det er ganske sårende at jeg og min familie blir omtalt som for "harry" til å møte hennes familie, og at de derfor dropper å ha bryllupsfest. Og enda frekkere er det at hun deler ut ønskeliste til dette bryllupet hun ikke ønsker at vi skal ta del i.

[Gjest Gjest]

Jeg vet hvordan du har det, jeg har en fetter som er 8 år eldre enn meg, og helt siden barndommen oppførte vi oss som søsken og tettere for den del Var alltid han som leste god natt eventyr for meg, alltid han som bredde over meg når han var hjemme hos oss. Han er sønn av min mors søster, og begge damene har veldig sterke familiebånd så vi er alle oppvokst med hverandre. Min fetter har også en bror, min andre fetter. Men han hadde jeg ikke sååå god kontakt med.

Jeg er nå 25 år gammel, da jeg var 15 flyttet fetteren min til sverige fordi familien hans kjøpte hus der, og vi så hverandre svært sjelden, så lite som EN gang i året, da heller lange sommerferier der jeg var hos dem. Jeg gledet meg så utrolig til de treffene, ofte fikk vi treffe hverandre før også, men likevel.

Da jeg var 18, finner fetteren min seg en kjæreste. Hun er ikke interessert i oss, meg eller whatever. Hun blir ikke med på den årlige turen deres hit til oss, noe som resulterer i at "på hennes oppfordring" vil ikke min fetter heller komme. Etter det så vi hverandre MINIMALT, han tar også veldig sjelden kontakt med oss, og når jeg ringer, så sier han etter 10-15 min "nå må jeg legge på ***** venter på meg". Jeg får lyst å skrike at hun ALLTID venter på ham for noe!

De jevnlige besøkene ble kuttet alvorlig ned, de årlige turene som familien dro på sammen, ble avlyst pga hun følte hun ikke hadde noe til felles med oss andre. Jeg har truffet henne 5 ganger til sammen, og hun har alltid sett på meg som møkk på bakken, dessverre. Enda så hyggelig og imøtekommende vi alle var mot henne. For 4 år siden finner hun ut at de skal flytte til England, for det har HUN lyst til. Så de pakker sammen og drar. Før det skulle vi overraske dem med avskjedsfest, hele familien var sammen, men de kom ikke! Da moren min ringte fetteren min med gråten i halsen, så fikk hun bare til svar "vi hadde så dårlig tid, og ***** vil være sikker på at vi rekker flyet-......". De valgte altså å vente 8 timer på flyplassen, fremfor å si adjø til oss andre. Den kvelden gråt jeg meg i søvn så det holdt. Etter det, har jeg ikke sett dem, og vi snakker kanskje 2-3 ganger i året.

Jeg skal ikke si han ikke fortjener det, de koser seg i hverandre selskap og elsker hverandre. Jeg unner ham det, med tanke på at dette er hans FØRSTE forhold faktisk. Nå er de visst forlovet og skal gifte seg, han ringte meg selv for å si det, det setter jeg pris på. Men jeg kan ikke noe for at jeg virkelig savner vårt nære vennskap, måten vi kunne snakke sammen om ALT på, uten at det nådde resten av familien...

Har virkelig lyst å gi henne all skylden her, men det kan jeg ikke. Hun er kanskje den som påvirker ham, han er den som syns det er greit å gi faen i familien til fordel for henne. Håper hun endrer seg....

Det eneste gode som kom ut av dette er at jeg har fått mye bedre kontakt med hans bror, min andre fetter, det viste seg at vi hadde extremt mye mer til felles enn noen hadde trodd. Først i en alder av 22 fikk vi ENDELIG blitt skikkelig kjent, og vi har fått virkelig god kontakt og har det veldig mye morro sammen, jeg han og kona hans

[FrizzleSizzle]

Uffda. Har en kamerat som har glidd vekk fra gamlegjengen pga samme problem; "kjip dame som holder ham vekk". Hun høres ikke bra ut denne Kari, men jeg ville likt å høre hennes versjon av saken også. Synes hun blir fremstilt så ensidig dårlig her at jeg tenker; "kan hun virkelig være så ille?"