ellenmor Skrevet 16. november 2008 #1 Skrevet 16. november 2008 Jeg og kjæresten min har prøvet å bli gravide siden mars 08... Vi har snakket en del om temaet, og det virket som begge gledet seg... Så, etter at jeg hadde vært en tur hos foreldrene mine, slenger han det i trynet mitt når jeg står og lager middag, at han har ombestemt seg ang. barn! Selvfølelig respekterer jeg følelsene, og avgjørelsen hans, men gud!!! det var et vanvittig slag i magen, når han ombestemmer seg i løpet av 2 dager... Har en mistanke om at det er faren hans som har overtalt han til¨å vente...Faren er som en gud i kjæresten mine sine øyne:S Huff...ikke greit det her gitt.
Gjest Gjest Skrevet 16. november 2008 #2 Skrevet 16. november 2008 Hei Det skjønner jeg at du synes er veldig kjipt Har dere ikke snakket noe om hvorfor han ombestemte seg? Jeg og samboeren min vurderer også å prøve, eventuelt neste år, men jeg tenker mye på hva foreldrene mine mener(i bunn og grunn er det min egen som teller mest, men det er klart jeg synes deres mening er viktig). Jeg har ikke diskutert emnet med moren min enda, tenkte jeg skulle vente til vi selv har gjort oss opp en mening om hva vi virkelig har lyst til. Kan jeg spørre om hvor gamle dere er?
ellenmor Skrevet 16. november 2008 Forfatter #3 Skrevet 16. november 2008 Vi er 20 og 21... vet vi er unge, og har hele livet fremfor oss, m en det er sårt likevel:( Mamma og pappa er kjempepositive til det, mens mora hans har jo klart å uttale at hun ikke skal bli bestemor før hun er 60 år, og hun er nå 42 år... Regner med at det er faren hans som har snakket med han, da han vet at vi prøver, eller prøvde er vel mer passende nå Det er veldig irriterende, når vi begge var SÅ klare for å bli gravide, planla alt, var til og med på IKEA og så på barnesenger i sommer!!!!! Så plutselig på 2 dager,klarer han å ombestemme seg:(
Gjest Gjest Skrevet 16. november 2008 #4 Skrevet 16. november 2008 Vi er 20 og 21... vet vi er unge, og har hele livet fremfor oss, m en det er sårt likevel:( Mamma og pappa er kjempepositive til det, mens mora hans har jo klart å uttale at hun ikke skal bli bestemor før hun er 60 år, og hun er nå 42 år... Regner med at det er faren hans som har snakket med han, da han vet at vi prøver, eller prøvde er vel mer passende nå Det er veldig irriterende, når vi begge var SÅ klare for å bli gravide, planla alt, var til og med på IKEA og så på barnesenger i sommer!!!!! Så plutselig på 2 dager,klarer han å ombestemme seg:( Da ser jeg ikke hva som er galt med det.. Hvis dere vet at dere er i stand til det selv og har snakket dere gjennom hva slags ansvar det er dere tar på dere så er det vel greit? Dere er jo to voksne mennesker som må ta denne avgjørelsen sammen. Sa hun det? Til deg? At moren hans ikke har lyst til å få tiltalen bestemor før om 18år er vel en helt annen sak.. Er litt usikker på hva du mener med at han ombestemte seg på to dager? Er et år yngre jeg da, tenkte å vente til 2009/2010 så det blir det samme:)
ellenmor Skrevet 17. november 2008 Forfatter #5 Skrevet 17. november 2008 Da ser jeg ikke hva som er galt med det.. Hvis dere vet at dere er i stand til det selv og har snakket dere gjennom hva slags ansvar det er dere tar på dere så er det vel greit? Dere er jo to voksne mennesker som må ta denne avgjørelsen sammen. Sa hun det? Til deg? At moren hans ikke har lyst til å få tiltalen bestemor før om 18år er vel en helt annen sak.. Er litt usikker på hva du mener med at han ombestemte seg på to dager? Er et år yngre jeg da, tenkte å vente til 2009/2010 så det blir det samme:) Jeg var hjemme hos foreldrene mine i to dager, og når jeg kom hjem igjen hadde han plutselig ombestmet seg.. Vi har jo flere vennepar som fikk barn i begynnelsen av året her, og dem klarer seg jo godt, så vi gledet oss jo fryktelig, og det var like stor skuffelse hver gang det ikke klaffet... Men, må vel bare smøre meg med tålmodighet sikkert.... Er jo et stort ansvar som jeg ikke har planer om å dytte på han, dersom han ikke føler han er klar..
Gjest Gjest Skrevet 17. november 2008 #6 Skrevet 17. november 2008 Jeg var hjemme hos foreldrene mine i to dager, og når jeg kom hjem igjen hadde han plutselig ombestmet seg.. Vi har jo flere vennepar som fikk barn i begynnelsen av året her, og dem klarer seg jo godt, så vi gledet oss jo fryktelig, og det var like stor skuffelse hver gang det ikke klaffet... Men, må vel bare smøre meg med tålmodighet sikkert.... Er jo et stort ansvar som jeg ikke har planer om å dytte på han, dersom han ikke føler han er klar.. Det kan jo være noe han har tenkt på lenger enn de to dagene kanskje? :klø:
Gjest imli Skrevet 17. november 2008 #7 Skrevet 17. november 2008 Hvis han plutselig ombestemmer seg, når dere allerede har prøvd i 8 mnd, er han kanskje ikke helt moden for oppgaven? Synes det hørtes litt uansvarlig ut. Og hvis han tar mer hensyn til hva mamma og pappa sier, enn hva dere sammen har bestemt dere for, tyder vel det kanskje på at han ikke er helt klar?
ellenmor Skrevet 18. november 2008 Forfatter #8 Skrevet 18. november 2008 Han er nok ikke klar nei.. det han begrunnet det hele med, var at han ikke var klar til å gi opp friheten til å dra bort når han vil, ikke kunne bestemme seg en lørdagskveld om at han skal på fest, og mest av alt, IKKE KUNNE JAKTE OG FISKE NÅR HAN SELV VIL..... Regner med at det er der det ligger, og derfor skal jeg jo selvfølgelig ikke presse han til et ansvar han ikke er klar for... Vi hadde en diskusjon i gårkveld, om julevasken faktisk... Han mente jeg kunne gjøre det, fordi resten av vennegjengen hans og faren var hvertfall ikke med på den...!! Ga klar beskjed om at vi er faktisk 2 stykker som bor her, og da er det vel bare rettferdig at begge tar del i de huslige plikter.. Diskusjonen ble heftig, da vi begge er forferdelig stae, og da sa han at vi ikke kunne ha et barn sammen når vi kranglet om småting som dette... Gutter skjønner jo ikke at livet kanskje ikke er like lett for oss når vi blir skuffet, og lei oss....
Gjest Gjest_Monica_* Skrevet 18. november 2008 #9 Skrevet 18. november 2008 Lurer bare på hvorfor dere fortalte det til foreldrene deres i det hele og det store?
Gjest Mamstil3 Skrevet 18. november 2008 #10 Skrevet 18. november 2008 Hvorfor vil du ha barn, har du tenkt igjennom det? Det virker som han ikke er moden på en flekk, og ikke en du bør tenke på å bli gravid sammen med, med det første.
Høstjenta Skrevet 18. november 2008 #11 Skrevet 18. november 2008 Hvorfor vil du ha barn, har du tenkt igjennom det? Det virker som han ikke er moden på en flekk, og ikke en du bør tenke på å bli gravid sammen med, med det første. Signerer denne jeg Siden dere er ganske unge har dere heller ikke det travelt med å få barn skulle man tro, selv om jeg skjønner veldig godt at du har lyst på Men kanskje det rett og slett er for tidlig for ham. Kanskje gjennom å snakke med faren/familien har han tenkt på ting som ble glemt da dere startet prøvingen. Skjønner godt at du er skuffet over ham og spesielt når dere allerede har prøvd ei god stund. Men det er lov å tenke seg om to ganger, slik han kanskje har gjort. Det er en stor avgjørelse å få en liten som du selv sier. Håper du får snakket litt ut med ham uten å bry dere om hva familiene mener og sier. Bli enige dere i mellom og forklar hverandre hva som egentlig skjer..
ellenmor Skrevet 18. november 2008 Forfatter #12 Skrevet 18. november 2008 Signerer denne jeg Siden dere er ganske unge har dere heller ikke det travelt med å få barn skulle man tro, selv om jeg skjønner veldig godt at du har lyst på Men kanskje det rett og slett er for tidlig for ham. Kanskje gjennom å snakke med faren/familien har han tenkt på ting som ble glemt da dere startet prøvingen. Skjønner godt at du er skuffet over ham og spesielt når dere allerede har prøvd ei god stund. Men det er lov å tenke seg om to ganger, slik han kanskje har gjort. Det er en stor avgjørelse å få en liten som du selv sier. Håper du får snakket litt ut med ham uten å bry dere om hva familiene mener og sier. Bli enige dere i mellom og forklar hverandre hva som egentlig skjer.. Selvfølgelig vil jeg ikke at han skal ta på seg et ansvar han ikke er klar for, overhodet ikke... Tusen takk for svar:)
ellenmor Skrevet 18. november 2008 Forfatter #13 Skrevet 18. november 2008 Lurer bare på hvorfor dere fortalte det til foreldrene deres i det hele og det store? Fordi jeg og foreldrene mine har en god tone, og jeg betror dem ting som skjer i livet mitt... Samme med foreldrene hans.... Er ikke det bra da...?
Gjest Gjest Skrevet 19. november 2008 #14 Skrevet 19. november 2008 Fordi jeg og foreldrene mine har en god tone, og jeg betror dem ting som skjer i livet mitt... Samme med foreldrene hans.... Er ikke det bra da...? Jeg også gjør det, men ikke akkurat sånne ting. Vi liker å holde sånne type avgjørelser privat til vi er helt 100% sikre på hva det er vi mener om saken. Dersom vi sier noe til foreldre bestemmer vi også i fellesskap når og hvordan dette skal skje og hva vi skal si. Men det er bare sånn vi gjør det da
ellenmor Skrevet 21. november 2008 Forfatter #15 Skrevet 21. november 2008 Jeg også gjør det, men ikke akkurat sånne ting. Vi liker å holde sånne type avgjørelser privat til vi er helt 100% sikre på hva det er vi mener om saken. Dersom vi sier noe til foreldre bestemmer vi også i fellesskap når og hvordan dette skal skje og hva vi skal si. Men det er bare sånn vi gjør det da folk er vel forskjellige....?
Gjest Gjest Skrevet 22. november 2008 #16 Skrevet 22. november 2008 Han er nok ikke klar nei.. det han begrunnet det hele med, var at han ikke var klar til å gi opp friheten til å dra bort når han vil, ikke kunne bestemme seg en lørdagskveld om at han skal på fest, og mest av alt, IKKE KUNNE JAKTE OG FISKE NÅR HAN SELV VIL..... Regner med at det er der det ligger, og derfor skal jeg jo selvfølgelig ikke presse han til et ansvar han ikke er klar for... Vi hadde en diskusjon i gårkveld, om julevasken faktisk... Han mente jeg kunne gjøre det, fordi resten av vennegjengen hans og faren var hvertfall ikke med på den...!! Ga klar beskjed om at vi er faktisk 2 stykker som bor her, og da er det vel bare rettferdig at begge tar del i de huslige plikter.. Diskusjonen ble heftig, da vi begge er forferdelig stae, og da sa han at vi ikke kunne ha et barn sammen når vi kranglet om småting som dette... Gutter skjønner jo ikke at livet kanskje ikke er like lett for oss når vi blir skuffet, og lei oss.... Hør på fyren. Det virker som det faktisk er mer enn at bare pappa har sagt nei som får han til å ikke ville ha barn med deg (nå). Og menn flest skjønner det godt, det er bare din versjon som er noe umoden
ellenmor Skrevet 24. november 2008 Forfatter #17 Skrevet 24. november 2008 Hør på fyren. Det virker som det faktisk er mer enn at bare pappa har sagt nei som får han til å ikke ville ha barn med deg (nå). Og menn flest skjønner det godt, det er bare din versjon som er noe umoden så derfor kan jeg ikke skrive det jeg føler, der og da...?
Gjest Kugla Skrevet 24. november 2008 #18 Skrevet 24. november 2008 Er greit med en god tone mellom foreldre/svigerforeldre, men man MÅ ikke fortelle dem alt. Da kan man iallefall ikke si noe på at de lurer og legger seg opp i ting. Enkelte ting kan man holde mellom deg og samboeren din, uten å trekke inn andre. Feks det å få barn
ellenmor Skrevet 2. desember 2008 Forfatter #19 Skrevet 2. desember 2008 Er greit med en god tone mellom foreldre/svigerforeldre, men man MÅ ikke fortelle dem alt. Da kan man iallefall ikke si noe på at de lurer og legger seg opp i ting. Enkelte ting kan man holde mellom deg og samboeren din, uten å trekke inn andre. Feks det å få barn Fordi JEG forteller foreldrene mine slik, trenger vel ikke ALLE å gjøre det..? Det er nå mitt valg da:) Har forresten fått snakka skikkelig ut om temaet nå, så nå er alt i orden:) hender seg det er godt å få delt følelsene sine med noen og, og ikke bare sitte og holde dem inni seg... ønsker alle en riktig god jul!!:D
Gjest Gjest_Fisken_* Skrevet 3. desember 2008 #20 Skrevet 3. desember 2008 Det er jo derfor man har en kjæreste/samboer/mann.. For å kunne diskutere det som gjelder dere med den andre parten Tror verken foreldre eller svigerforeldre har noe veldig interesse å høre om sexlivet deres og eggløsningen din Uansett hvor gode "venninner" dere er.. Mitt råd til deg: Snakk med kjæresten din, istedet for å lufte følelser med alle andre og her på KG
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå