Vennskap

[MissStiles]

Hva legger dere i dette ordet? Hva er vennskap for dere? Hvor mye kan man forvente av en venn?

[Pjukset]

Hva legger dere i dette ordet? Hva er vennskap for dere? Hvor mye kan man forvente av en venn?

Vennskap for meg kan bety så mangt, men jeg har et klart skille mellom venner og bekjente. De jeg betegner som mine venner er mennesker jeg føler meg vel med, mennesker jeg ønsker å bruke tida mi på. Det handler om kjemi, respekt, tillit, kommunikasjon, kanskje felles interesser.

Mine venner er veldig forskjelige, og de "brukes" til forskjellige formål. Trenger jeg dype samtaler er noen bedre enn andre, trenger jeg å le er kanskje en annen venn bedre. Jeg forventer ikke noe av mine venner utover respekt, lojalitet og ærlighet (og det er vel kanskje ikke så rent lite).

Det jeg IKKE forventer er at de skal prioritere meg foran alt, at de alltid skal si JA, eller at de skal jatte med og være enig med meg i alt.

[MissStiles]

Hva med å gi og få? Jeg mener at jeg føler av og til at jeg gir mer enn det jeg får tilbake.

F.eks. hvis man har stilt opp for en god venn i en periode hvor han/hun hadde det tøft, er det dumt å forvente at den personen skal stille opp for deg når du har det tungt?

[Pjukset]

Hva med å gi og få? Jeg mener at jeg føler av og til at jeg gir mer enn det jeg får tilbake.

F.eks. hvis man har stilt opp for en god venn i en periode hvor han/hun hadde det tøft, er det dumt å forvente at den personen skal stille opp for deg når du har det tungt?

Det kommer helt an på. Jeg har hatt gode venner som har stillt opp for meg i tykkt og tynnt, og jeg har stillt opp for dem. Nå har jeg vært syk i veldig lang tid og må bruke kreftene mine på å bli frisk, har derfor ikke mulighet til å stille opp for vennene mine på noe som helst måte. Noen forstår ikke det, mens andre har full forståelse for det.

Er enig med deg at det er en gi og ta prosess, men man må ha respekt for at man ikke kan stille opp til enhver tid.

Hvordan er det du føler at vennene dine ikke stiller opp, er det noe konkret som har skjedd, eller er det en generell greie? Hvis vennene dine aldri er der for deg når du trenger dem så håper jeg du finner deg andre venner!

[MissStiles]

Jeg går gjennom en tøff periode akkurat nå og da føler jeg at jeg har behov for vennene mine. At de er der for meg og støtter meg. Det er ikke sagt om 24/7. Det forventer jeg heller ikke. Men det er fint med en mld, tlf eller møtes inni mellom. 3 av vennene mine har vært helt fantastiske. En av dem er ikke blant dem jeg vil kalle gode venner men bare en venn. Så jeg setter pris på at hun bryr seg så mye som hun gjør. Men jeg har spesielt ei venninne som ikke er der for meg. Hun var der for meg de første dagene men så dabbet det bare helt av. Jeg er en person som stiller opp for alle vennene mine, uansett hvis lite eller hvor lenge vi har kjent hverandre. Jeg har vært der for henne hver gang det har skjedd noe dramtisk i livet hennes, samme hva, så da vil jeg jo gjerne at hun skal være der for meg når jeg trenger henne og.

Greia er at nå er det en stund siden jeg har hørt fra henne og jeg vet ikke helt om jeg skal ta kontakt eller om jeg skal vente til hun tar kontakt. Jeg er litt nysgjerrig på hvor lang tid det egentlig tar før hun tar kontakt.

[Pjukset]

Greia er at nå er det en stund siden jeg har hørt fra henne og jeg vet ikke helt om jeg skal ta kontakt eller om jeg skal vente til hun tar kontakt. Jeg er litt nysgjerrig på hvor lang tid det egentlig tar før hun tar kontakt.

Det der er veldig vanskelig. Jeg har erfart at noen har problemer med å takle "tøffe stunder", og at de trekker seg unna fordi de ikke vet hvordan de skal takle situasjonen. Ikke helt sånn det skal være

Kjempeleit å høre at du går gjennom tøffe tider, men det er jo som de sier: det er i motgang du finner ut hvem dine venner er.

Du kan jo sende henne en melding og høre om hu har lyst til å komme bortom en dag og ta det derfra. Det kan hende at hu har fullt opp sitt eget, kanskje noe har skjedd på hennes kant som hindrer henne i å følge deg opp osv. Inviter henne over, får du ingen respons så bruk heller energien din på de gode vennene

[MissStiles]

Kjempeleit å høre at du går gjennom tøffe tider, men det er jo som de sier: det er i motgang du finner ut hvem dine venner er.

Ja, det har jeg også merket. At det er når du har det tøft og trenger vennene dine, at du finner ut hvem som er dine ekte venner. Kjemperart!

Takk for tipset! Kanskje jeg skal gjøre det. :-)

[MissStiles]

Noen flere som har noen synspunkter???

[Nabodama]

Kanskje det skjer ting i livet hennes nå som du ikke er klar over, og at det er derfor hun ikke er på banen?

Jeg har fått dette "i hodet" selv, at jeg ikke stilte opp som forventet en gang, og det var sårende, ettersom jeg var midt i en vanskelig tid selv, og ikke hadde overskudd til å støtte den andre.

[Pjukset]

Kanskje det skjer ting i livet hennes nå som du ikke er klar over, og at det er derfor hun ikke er på banen?

Jeg har fått dette "i hodet" selv, at jeg ikke stilte opp som forventet en gang, og det var sårende, ettersom jeg var midt i en vanskelig tid selv, og ikke hadde overskudd til å støtte den andre.

Er helt enig. Det du må spørre deg er: Er dette kun denne gangen, eller er det er mønster at denne personen ikke stiller opp for deg?

[Gjest Gjest]

Kanskje det skjer ting i livet hennes nå som du ikke er klar over, og at det er derfor hun ikke er på banen?

Jeg har fått dette "i hodet" selv, at jeg ikke stilte opp som forventet en gang, og det var sårende, ettersom jeg var midt i en vanskelig tid selv, og ikke hadde overskudd til å støtte den andre.

Jeg er veldig enig med denne!

Fikk også en såret melding fra en venninne for et par dager siden om at hun var skuffet over at jeg ikke stilte opp for henne nå som jeg visste at hun hadde det vanskelig.

Og hun har rett, jeg har ikke stilt opp for henne som jeg burde ha gjort, men jeg sliter med ting selv, og jeg har ikke overskudd til å være der for henne akkurat nå.

Andre grunner til at jeg ikke har stilt opp for venninnene mine har vært:

* En venninne opplevde noe som jeg var igjennom for noen år siden, og som jeg ennå ikke har bearbeidet ferdig. Jeg identifiserte meg for mye med situasjonen hennes at jeg gjennomlevde det hele på nytt igjen hver gang hun snakket om det. Resultatet ble at jeg ble urolig, sov ikke, fikk fysiske symptomer på stress, måtte sykemeldes osv. Da måtte jeg beskytte meg selv ved å holde en viss avstand.

* En annen venninne har alltid "noe" som skjer i livet hennes, hverdagen hennes er preget av dramatikk, og hun lar alle høre om alt som skjer, alltid.

Og vi vet at hver gang hun ringer er det noe hun trenger hjelp til.

Vennnene stiller opp, støtter, forstår, og trøster, men alle har en grense, og må trekke seg tilbake av og til for å ta oss av vår egen familie.

Det faller ikke alltid i god jord, men neste gang hun trenger hjelp er hun på plass igjen.

Det kan bli litt mye for noen og enhver i perioder, og det er ikke alltid man vil eller klarer å være en så god venn som man burde vært.

Av og til er det prioriteringene det står på, men like ofte tror jeg det er at man har så mye i sin egen hverdag at man ikke har overskudd til å være en så stor støtte for en venn som vennen hadde ønsket, håpet eller til og med forventet.