Kan man bare dumpe venner?

[Gjest Gjest_Fortvilet_*]

Jeg står i et dilamma i forhold til hvordan jeg skal "gjøre det slutt" med ei venninde. Vi har vært venner i 10 år, vi er godt voksne folk.

Problemet for min del for min del er at hu mangler antenner, og at hu dessverre suger ut energien min ved å klage, klage, klage. KLage på alt, uansett hva som skjer så må hu klage på NOE. Jeg har kommet til et punkt hvor jeg innser at jeg blir trukket litt ned i gørra og blir sliten og negativ av å være rundt henne.

Når jeg sier at hu mangler antenner så er det noe jeg helt nylig har oppdaget. Det har vært et par ganger hvor jeg tenkt "WHAT", og inntil nylig så slo det meg at dette er ikke enkelt hendelser, men at det er et mønster, og at det er slik det alltid har vært og alltid kommer til å være.

Det er så stor kommunikasjonssvikt at det skremmer meg. Sier jeg "banan" så hører hu bare "eple", uansett hvor langsomt og nøyaktig jeg prater. Jeg gir det ofte inn med teskje, men det går bare inn det ene øret og ut det andre.

Jeg hadde nettopp hatt en spontanabort, hun trykkte sin egen graviditet oppi trynet mitt og viste i tillegg film fra fødslen sin. Og dette var etter jeg spesifikt sa: jeg gleder meg over din graviditet, men jeg vil be om å aldri få se/høre noe om fødsel. Dette var så viktig for meg at jeg sa det med STORE bokstaver, umulig å misforstå.

Det tok ikke så lang tid før jeg fikk detaljer om fødselen hennes tredd over huet i form av film. Vi var mange i huset deres, det at vi skulle se film fra fødselen hennes kom som et slag i trynet, og jeg kunne i tillegg ikke løpe ut fra rommet, ingen av de andre visste om aborten. Jeg kan ikke beskrive med ord hvor jævlig det der føltes.

Jeg er ikke en person det er lett å misforstå eller som går rundt grøten. Har jeg vondt i hodet og gir klar beskjed om at "nei i dag orker jeg ikke gjøre noe som helst", så skal du banne på at hu står på døra 1 time senere. Nå satte jeg det litt på spissen, men det er slik det oppleves.

Hendelsene som har fått meg til å gå litt bananas har vært mange, det med spontanaborten var bare et lite eksempel på et hav av episoder. Jeg forventer ikke at mine venner skal være perfekte, for jeg er på ingen måte perfekt heller. Men jeg syns man har lov til å være kresen nok til å kjenne etter hva som funker og ikke funker, og man skal få slippe å omgås med folk som ikke gir positiv energi.

Så hvordan skal jeg håndtere dette? Hvis jeg setter meg ned å prater med henne så har jeg i det minste sagt fra, men jeg kjenner henne såpass at hu kommer ikke til å forstå noe som helst - fordi oppfattelsesevnen ikke er tilstede.

Har dere noen råd å komme med?

[Pjukset]

Man kan heldigvis velge sine egne venner, og det er opp til hver enkelt å kjenne etter hvor grensen mellom gode og dårlige venner går, og hva som definerer et vennskap.

Så mitt svar er: Ja, det går fint an å "dumpe" venner, hvordan man gjør det er vel mer det vanskeligste.

[Pingting]

Å dumpe venner kan av og til være til ditt eget beste. Og det virker det som om det vil være i ditt tilfelle. Du har jo prøvd å snakke med henne, og det hjelper tydeligvis ikke.

Det kan godt være at venninnen din oppfører seg slik fordi hun har problemer selv; dårlig selvtillit, trenger å hevde seg osv, men det er da ikke en unnskyldning for å oppføre seg sånn. En gang må man bli voksen.

Selve dumpingen er vel vanskelig ja... Ser dere hverandre ofte? Det beste og minst dramatiske hadde vel kanskje vært å prøve å la det gradvis "bli slutt". Ikke ta initiativ til noe, og lag unnskyldninger når hun spør deg. Hvis dere har mange felles venner vil dere vel før eller senere støte på hverandre, og da er det litt slitsomt om bruddet skjedde på en ubehagelig måte.

Men må du, så må du. Du bør sette deg selv først i denne situasjonen synes jeg, og kommer du ikke utenom en ubehagelig samtale så får du bare gjennomføre. Du bør ihvertfall være ærlig med henne om hvorfor du ikke ønsker å ha noe kontakt, så lærer hun kanskje litt og (det er jo lov å håpe?). Fortell at du føler at det eneste som kommer ut av vennskapet er negativitet og konkurranse, og at det ikke er noe du har behov for. Hun blir sikkert ikke overlykkelig, men situasjonen blir vel bedre for deg i det lange løp.