Gjevngamle søsken

[Gjest BarnLØS]

Hvordan mener du søsken som er gjevngamle, kanskje rundt 1 til 1,5 års forskjell bør behandles? Bør de behandles likt, i så fall hvordan? Burde de få lov til det samme, som leggetider, aldergrense på film og sånt?

[Gjest Gjest_Vilja_*]

Hvordan mener du søsken som er gjevngamle, kanskje rundt 1 til 1,5 års forskjell bør behandles? Bør de behandles likt, i så fall hvordan? Burde de få lov til det samme, som leggetider, aldergrense på film og sånt?

Hei,

Jeg tror at i det store og hele så vil barna bli behandlet ganske likt, men samtidig så er det viktig å erkjenne gjennom handling at de ikke er like store. Den største vil kanskje forventes å klare mer enn den minste, og da må denne også få fordelene av å være størst; få være oppe litt lenger, få se på film som kun denne har passert alderen for.

Jeg tror den største vil føle det veldig urettferdig hvis denne må vente til den er 5 år for å se en film, men det yngre søskenet får se filmen når denne er 4, fordi det eldre søskenet da er gammel nok. Barn er opptatt av rettferdighet, og foreldrene sender meldinger om rettferdighet til barna ved hvordan de behandler dem.

Det kan kanskje hjelpe å ha en liten dagbok hvor du noterer ned hva som er greit å behandle dem likt for, og hva som skal være forskjellig - hvor gamle de var da de fikk dette og hint, for å sikre at det blir likt for begge. Da vil begge barna føle seg likt verdt hos foreldrene, og behandlet likt. Men som jeg sa innledningsvis, vil det i praksis bli mye lik behandling.

[Gjest Gjest]

Hvordan mener du søsken som er gjevngamle, kanskje rundt 1 til 1,5 års forskjell bør behandles? Bør de behandles likt, i så fall hvordan? Burde de få lov til det samme, som leggetider, aldergrense på film og sånt?

likt er ikke det samme som rettferdig.

Dersom et av barna er B-menneske, og det andre er A-menneske, vil det være helt galt om de skal legge seg og stå opp samtidig, eller bestemt av alder.

Hvis et barn har anlegg for å legge på seg, og det andre er syltynt, er det ikke riktig å gi dem like mye mat.

Hvis en av dem har lett for å få mareritt og blir engstelig av å se film, mens den andre har full forståelse for at film er noe som ikke skjer i virkeligheten og ikke har noen med oss å gjøre - så spiller det ingen rolle hvem som er eldst.

Du ser mønsteret?

Alder er ikke et bra kriterium for når barn skal gjøre ulike ting.

For kino, skole og andre som ikke kjenner hvert enkelt barn er alderskriterier det beste man har. Foreldre derimot, bør kjenne barna sine, og gjøre individuelle vurderinger.

[Gjest Gjest]

likt er ikke det samme som rettferdig.

Dersom et av barna er B-menneske, og det andre er A-menneske, vil det være helt galt om de skal legge seg og stå opp samtidig, eller bestemt av alder.

Hvis et barn har anlegg for å legge på seg, og det andre er syltynt, er det ikke riktig å gi dem like mye mat.

Hvis en av dem har lett for å få mareritt og blir engstelig av å se film, mens den andre har full forståelse for at film er noe som ikke skjer i virkeligheten og ikke har noen med oss å gjøre - så spiller det ingen rolle hvem som er eldst.

Du ser mønsteret?

Alder er ikke et bra kriterium for når barn skal gjøre ulike ting.

For kino, skole og andre som ikke kjenner hvert enkelt barn er alderskriterier det beste man har. Foreldre derimot, bør kjenne barna sine, og gjøre individuelle vurderinger.

I mange familier er dette selve oppskriften på trøbbel, det å behandle barna urettferdig i forhold til alder. En voksen ser ikke alder som så viktig, men de fleste barn er veldig opptatt av egen alder og at de skal få lov til mer etter hvert som de blir eldre.

Jeg kjenner ikke mange 10-åringer som ville akseptert at lillebror på 9 fikk lov å se andre filmer, være oppe lenger osv. Det ville blitt bråk i heimen ja!

Selv om vi som voksne ser at alder ikke er det viktige og at det er graden av modenhet som avgjør, så ville det vært veldig ydmykende for det eldste barnet i en slik situasjon.