Lei av krisemaksimeringen hans

[Gwendolyn]

i dag ble jeg sint på min kjære som har hatt fri fra mandag til torsdag fra jobben, mens jeg hadde planer om å bli ferdig med tre store oppgaver som skal levers til uka, denne helga. Oppvasken har vokst og vokst i takt med kleshaugen. Han hadde ikke tatt den fordi det var min tur. Det er kun oppvasken vi har klar gjort delt ansvar, vi har snakket om delt ansvar på klesvask og annen husvask. men han har tydeligvis kun oppfattet oppvasken som nødvendig.. Han har irritert seg over at jeg ikke har tatt den, mens jeg har vært opptatt på skole, i ansvarsvervet mitt på skolen og hjemmeoppgaver. Jeg bruker å ta en ryddesjau i helga.

Så i dag skulle jeg begynne, men så ble jeg litt oppgitt og irritert over det faktum at han har hatt fri, og ytret denne irritasjonen. det endte i en svær krangel der jeg sa at jeg ville ha leiligheten MIN for meg selv i kveld. Vi har snakket om å flytte sammen, men jeg blir litt skeptisk med tanke på hans regnskap over hva han gjør for meg. jeg fører ikke noe slikt regnskap, men han er veldig påpasselig med å ikke gjore for mye. han minte meg på at det var min tur. Da minte jeg han om at jeg vasker gulv, bad, skifter på senga, vasker klær, henger opp klær og folder de. Det var da jeg ble så oppgitt å sa at jeg ville være i fred i kveld. jeg blir også skeptisk med tanke på å flytte sammen, ettersom at det er så mye prat og lite action på han..

I kveld ringte han og lata som ingenting, han ringte i et veldig dårlig øyeblikk og tok dette på seg selv. Og det hele endte i at han sa at "hvis det jeg gjør for deg ikke er bra nok for deg, så kan du bare drite oppi meg" jeg slengte på røret og skrudde av tlf.. De siste ukene har han ofte vært bekymra for oss, jeg begynner å bli lei av å bevise min kjærlighet til han. Han skrur alltid en vanlig krangel om husvask til at jeg holder noe skjult for han, at jeg ikke sier det som det er, og gjør det hele tiden til en krise for forholdet vårt. men jeg skjønner jo ikke hva han prater om :klø: jeg begynner å bli så sliten.. I tillegg så blir jeg kraftig provosert av at han ender en og annen krangel om trusler om å avslutte forholdet vårt. at jeg skal velge mellom det ene og det andre..

skal jeg godta dette her..?

det er mange grunner til at jeg er blitt skeptisk med tanke på å flytte sammen med han : *krisemaksimeringen, *prater mye uten å gjennomføre det*og at jeg får beskje om å velge mellom han og hva-det-nå-enn-han-har-satt-seg-i-hodet.

jeg får jo inntrykk av at det er han som tviler på forholdet vårt, men at han legger det på meg. I så fall syns jeg det er veldig teit og patetisk av han.. jeg skjønner ikke opp-ned på noe jeg nå. (Hva kalles det når man ber noen om å velge mellom seg eller noe annet, jernteppe)

Er det flere som reagerer av dere?

[Gjest Gjest_sunglasses]

Det er tydeligvis han som tviler på forholdet deres... Men han vet det ikke, innrømmer det ikke og forstår det ikke. Men vær forsiktig med hva du sier dersom du vil prate med ham om dette. Noen folk forstår bare ikke hvorfor husarbeid må gjøres, og noen forstår ikke andres måte å gjøre husarbeid på - kjapt, pent og enkelt. Jeg er en av de som må få alt unnagjort med en gang, mens noen gjerne venter litt.

Ultimatum heter det... Ikke noe man skal stille i et forhold.

Men du sier det er din leilighet, ikke sant? Overnatter han der såpass mye at han må ta del i husarbeidet? Sånn jeg ser det, så er oppvasken nok siden det er din leilighet... Men det kan være at jeg misforstår?

[Gwendolyn]

Det er tydeligvis han som tviler på forholdet deres... Men han vet det ikke, innrømmer det ikke og forstår det ikke. Men vær forsiktig med hva du sier dersom du vil prate med ham om dette. Noen folk forstår bare ikke hvorfor husarbeid må gjøres, og noen forstår ikke andres måte å gjøre husarbeid på - kjapt, pent og enkelt. Jeg er en av de som må få alt unnagjort med en gang, mens noen gjerne venter litt.

Ultimatum heter det... Ikke noe man skal stille i et forhold.

Men du sier det er din leilighet, ikke sant? Overnatter han der såpass mye at han må ta del i husarbeidet? Sånn jeg ser det, så er oppvasken nok siden det er din leilighet... Men det kan være at jeg misforstår?

Han har ikke noe plass å bo. han har bodd her i snart to mnd'er tenker jeg. Også begynte vi å prate om å flytte ilag,også har det bare blitt sånn. Men jeg liker ikke at ting bare blir sånn..

jeg liker ikke disse ultimatumene hans, hva er det han tror han er liksom?? jeg vet han ikke mener det, så det blir bare tåpelig. jeg vet ikke om jeg har lyst å slippe han inn igjen senere, han er hos en kamerat av seg nå.

[Gjest Gjest]

Det kan hende han synes du er lett å utnytte og at han vil ha sex + et bosted for en stund. Men egentlig vil han ikke være i et seriøst forhold med deg dersom han ikke var nødt?

[Gjest Gjest]

Skjønner ikke helt hvorfor voksne mennesker ikke rydder opp etter seg hver dag. Du sier du pleier å ta en ryddesjau i helgene, nå viste du at det ikke kom til å gå i.o.m eksammens oppg.. Så hvorfor ikke bruke 20 min på det hver dag, så er du kvitt det prob.

Du sier at det var din tur? Så hvorfor irritere deg over at han ikke gjorde noe? Det var jo faktisk ikke hans tur til å ta en ryddesjau i dag. Utrolig irriterende å måte ta et lass etter andre som har spart opp et skikkelig lass. Da hadde jeg også blitt dritt sur om jeg var han. For meg er helgene hellige i fht vask og andre huslige ting.

Tror dere kanskje ikke bør ha min eller din tur, men heller se på hvilken arb mengde dere har pr uke. Evt gjøre dette sammen. Eller ha faste oppgaver, du tar badet, jeg tar kjøkkenet, etc

[Gwendolyn]

Det kan hende han synes du er lett å utnytte og at han vil ha sex + et bosted for en stund. Men egentlig vil han ikke være i et seriøst forhold med deg dersom han ikke var nødt?

hehe, det kan kanskje virke sånn i innlegget, men nei, ikke slik du fremstiller det her nei..

Jeg skjønner ingenting, det er han som pusher på om fremtiden vår, det er han som snakker om at han vil ha barn med meg. jeg skvatt til de første gangene han sa det, ettersom at jeg ikke hadde sagt noe om det..

:klø:

[Gjest Gjest]

Ut fra det du skriver virker det som dere kommuniserer dårlig. Dere irriterer dere over ting den andre ikke gjør, som det egentlig burde gått an å snakke om eller bare gjøre selv. På en måte synes jeg kjæresten din absolutt burde kunnet ta oppvasken når han har hatt mye tid og du har hatt det travelt, men ofte når man har fordelt oppgaver etter tur, blir det lett å bli litt rigid, kanskje? Du kunne spurt ham om han kunne ta oppvasken tidligere i uka, framfor å vente til uka er over og være irritert på ham for at han ikke har giddet (selv om jeg forstår den følelsen). Det virker som dere begynner å krangle og krisemaksimere litt begge to. Jeg synes dere burde prøve å få til å snakke bedre sammen.

[Gwendolyn]

Ut fra det du skriver virker det som dere kommuniserer dårlig. Dere irriterer dere over ting den andre ikke gjør, som det egentlig burde gått an å snakke om eller bare gjøre selv. På en måte synes jeg kjæresten din absolutt burde kunnet ta oppvasken når han har hatt mye tid og du har hatt det travelt, men ofte når man har fordelt oppgaver etter tur, blir det lett å bli litt rigid, kanskje? Du kunne spurt ham om han kunne ta oppvasken tidligere i uka, framfor å vente til uka er over og være irritert på ham for at han ikke har giddet (selv om jeg forstår den følelsen). Det virker som dere begynner å krangle og krisemaksimere litt begge to. Jeg synes dere burde prøve å få til å snakke bedre sammen.

Ja, du har nok rett i at det burde blitt kommunisert om. men jeg tok det opp med han i forrige uke at det skal ikke være nødvendig at jeg spørr om hans hjelp om den minste ting. når han går her hjemme og spankulerer rundt, så kan han vel bruke øynene og ta litt ansvar.

men nå dro han det fram til et ultimatum, det er så unødvendig. Jeg har løst døra, tatt ut ringeklokka, og stengt for persiennene. barnslig+ ja, kanskje det, men det er verre å kaste rundt seg med tomme trusler. Og tro at det er greit liksom.. Noen som er enig?

[Gjest Gjest_sunglasses]

Det er ikke snakk om å ta parti her. Men det at dere må kommunisere. Jeg er litt den typen som stenger meg ute fra verden om noe slikt skjer, også, men man kan ikke gjøre det... Snakk med ham. Forviss ham om at du ikke er usikker på noe i forholdet men at du blir det om han spør slikt. Og så spør du om han er usikker på noe.

Det er så altfor lett å se framover, å planlegge framtiden slik at man glemmer nåtiden. Hvis han har bodd hos deg i to måneder skjønner jeg irritasjonen din(gratis attpåtil?). Da burde du si, på en PEN måte, at han får se å hjelpe til litt mer. Han er kanskje den typen som må ha en fast, strukturert plan for å greie å få unna husarbeidet.

Endret 15. november 2008 av sunglasses

[Gjest Gjest]

i dag ble jeg sint på min kjære som har hatt fri fra mandag til torsdag fra jobben, mens jeg hadde planer om å bli ferdig med tre store oppgaver som skal levers til uka, denne helga. Oppvasken har vokst og vokst i takt med kleshaugen. Han hadde ikke tatt den fordi det var min tur. Det er kun oppvasken vi har klar gjort delt ansvar, vi har snakket om delt ansvar på klesvask og annen husvask. men han har tydeligvis kun oppfattet oppvasken som nødvendig.. Han har irritert seg over at jeg ikke har tatt den, mens jeg har vært opptatt på skole, i ansvarsvervet mitt på skolen og hjemmeoppgaver. Jeg bruker å ta en ryddesjau i helga.

Så i dag skulle jeg begynne, men så ble jeg litt oppgitt og irritert over det faktum at han har hatt fri, og ytret denne irritasjonen. det endte i en svær krangel der jeg sa at jeg ville ha leiligheten MIN for meg selv i kveld. Vi har snakket om å flytte sammen, men jeg blir litt skeptisk med tanke på hans regnskap over hva han gjør for meg. jeg fører ikke noe slikt regnskap, men han er veldig påpasselig med å ikke gjore for mye. han minte meg på at det var min tur. Da minte jeg han om at jeg vasker gulv, bad, skifter på senga, vasker klær, henger opp klær og folder de. Det var da jeg ble så oppgitt å sa at jeg ville være i fred i kveld. jeg blir også skeptisk med tanke på å flytte sammen, ettersom at det er så mye prat og lite action på han..

I kveld ringte han og lata som ingenting, han ringte i et veldig dårlig øyeblikk og tok dette på seg selv. Og det hele endte i at han sa at "hvis det jeg gjør for deg ikke er bra nok for deg, så kan du bare drite oppi meg" jeg slengte på røret og skrudde av tlf.. De siste ukene har han ofte vært bekymra for oss, jeg begynner å bli lei av å bevise min kjærlighet til han. Han skrur alltid en vanlig krangel om husvask til at jeg holder noe skjult for han, at jeg ikke sier det som det er, og gjør det hele tiden til en krise for forholdet vårt. men jeg skjønner jo ikke hva han prater om :klø: jeg begynner å bli så sliten.. I tillegg så blir jeg kraftig provosert av at han ender en og annen krangel om trusler om å avslutte forholdet vårt. at jeg skal velge mellom det ene og det andre..

skal jeg godta dette her..?

det er mange grunner til at jeg er blitt skeptisk med tanke på å flytte sammen med han : *krisemaksimeringen, *prater mye uten å gjennomføre det*og at jeg får beskje om å velge mellom han og hva-det-nå-enn-han-har-satt-seg-i-hodet.

jeg får jo inntrykk av at det er han som tviler på forholdet vårt, men at han legger det på meg. I så fall syns jeg det er veldig teit og patetisk av han.. jeg skjønner ikke opp-ned på noe jeg nå. (Hva kalles det når man ber noen om å velge mellom seg eller noe annet, jernteppe)

Er det flere som reagerer av dere?

hvis folk ikke innser (av seg selv, uten at noen må fortelle dem det) at husarbeid er en felles oppgave som fordeles etter evner, tid og anledning (og andre omstendigheter som påvirker hva som er rimelig og rettferdig), er man ikke moden for å bo sammen med andre.

[Gjest Gjest_Nusse_*]

Må bare le littegranne av dette...minner om mannen i starten av forholdet vårt. Han hadde hatt mamma'n sin som fikset alt, så flyttet han på en liten hybel, der han aldri gjorde noe særlig for at det skulle se ut(ungkarsrede).

Så da vi flyttet sammen, så ble det selvsagt en overgang at han plutselig måtte GJØRE noe(!!!!!) Vi har det helt fantastisk sammen. Han er kjærlig, unner meg alt, elsker meg, lager mat til meg, koser med meg, tar vare på meg...men han suger altså på husarbeid. I starten klikket jeg nesten vinkel, men så satt jeg meg ned og tok en prat med meg selv. JEG er opptatt av at det alltid skal være ryddig, JEG vil at oppvasken skal tas med EN gang...Han er mer blind på dette. Nå er det hovedsaklig jeg som vasker kåken(liker å pusle med det iblandt når han er på trening...da er det full musikk og vasking)...men da forventet jeg at han kunne sette på en maskin i blandt, vaske opp iblandt etc.

Jeg fortalte ham dette, at for meg så var det viktig at slike ting ble gjort regelmessig ellers så klarte ikke jeg å kose meg og slappe av. Han skjønte dette, så vi møttes på halvveien. Da han ikke "så" rotet, så var det bedre at jeg skrev en liste til ham om hva som skulle gjøres de dagene han var hjemme.

*Ta oppvasken

*Sette på maskin, henge opp, brette det som er tørt(ja...det MÅ være så detaljert!)

*Støvsuge HELE leiligheten(ellers tar han bare stuen )

*Vaske av stuebordet

Dette må da gjøres før jeg er hjemme...om ikke så bli jeg småirritert, og gjør det selv, men da er jeg sliten og det blir sjelden kos, så da har han lært=gjøre plikter=dama har overskudd til kos

SNAKK sammen! Ikke vær sint og hysterisk, men fortell ham hvordan det føles for deg. Og ikke minst; SKRYT av ham de dagene han gjør noe, spesielt om han har gjort det uoppfordret. Mannen min blir kjempestolt om han har gjort noe jeg ikke ba ham om, og da skjer det faktisk oftere

[Jade]

Ikke alle skjønner at når man roter, så må man rydde opp (begge to!). Forklar det for han. Forklar også at den som er hjemme også må gjøre mest. Og at det er vanlig å betale for seg når man flytter inn i en annens leilighet. Og, jo; Han har flyttet inn hvis han har bodd der i to måneder. Da er det ikke snakk om "overnatting" lengre.

[Gwendolyn]

Må bare le littegranne av dette...minner om mannen i starten av forholdet vårt. Han hadde hatt mamma'n sin som fikset alt, så flyttet han på en liten hybel, der han aldri gjorde noe særlig for at det skulle se ut(ungkarsrede).

Så da vi flyttet sammen, så ble det selvsagt en overgang at han plutselig måtte GJØRE noe(!!!!!) Vi har det helt fantastisk sammen. Han er kjærlig, unner meg alt, elsker meg, lager mat til meg, koser med meg, tar vare på meg...men han suger altså på husarbeid. I starten klikket jeg nesten vinkel, men så satt jeg meg ned og tok en prat med meg selv. JEG er opptatt av at det alltid skal være ryddig, JEG vil at oppvasken skal tas med EN gang...Han er mer blind på dette. Nå er det hovedsaklig jeg som vasker kåken(liker å pusle med det iblandt når han er på trening...da er det full musikk og vasking)...men da forventet jeg at han kunne sette på en maskin i blandt, vaske opp iblandt etc.

Jeg fortalte ham dette, at for meg så var det viktig at slike ting ble gjort regelmessig ellers så klarte ikke jeg å kose meg og slappe av. Han skjønte dette, så vi møttes på halvveien. Da han ikke "så" rotet, så var det bedre at jeg skrev en liste til ham om hva som skulle gjøres de dagene han var hjemme.

*Ta oppvasken

*Sette på maskin, henge opp, brette det som er tørt(ja...det MÅ være så detaljert!)

*Støvsuge HELE leiligheten(ellers tar han bare stuen )

*Vaske av stuebordet

Dette må da gjøres før jeg er hjemme...om ikke så bli jeg småirritert, og gjør det selv, men da er jeg sliten og det blir sjelden kos, så da har han lært=gjøre plikter=dama har overskudd til kos

SNAKK sammen! Ikke vær sint og hysterisk, men fortell ham hvordan det føles for deg. Og ikke minst; SKRYT av ham de dagene han gjør noe, spesielt om han har gjort det uoppfordret. Mannen min blir kjempestolt om han har gjort noe jeg ikke ba ham om, og da skjer det faktisk oftere

hehe,

uff, jeg får smøre meg med tålmodighet, så jeg klarer å ta en prat med han.. Han skal begynne å betale nå, men for å være ærlig så har jeg begynt å tvile på hele dette "prosjektet" med å flytte ilag. Som en annen skrev inn her, at han ikke ser eller tenker seg om et par sek. før han slenger seg ned foran tv'en blir for sløvt for meg. Jeg hater å mase, jeg er ikke morra hans heller! Men han mener at jeg må spørr for hver minste ting, det gidder jeg ikke. rett og slett!

Vurderer å ta imot penga for den stunden han har bodd her, også heller bare være kjærester. S¨å får vi bruke tiden på å forbedre kommunikasjonen, og klargjøre hvordan vi begge vil ha det når vi event. flytter ilag. Vi har det veldig bra ilag, dumt å trikse med et bra forhold. kan like så greit bruke tiden.

Takk for mange nye og hjelpsomme perspektiv på dette. Jeg måtte le litt av og til;) hehe

Ha en fin søndag alle sammen!

[Gjest Gjest]

En gang lat sabb, alltid lat sabb!!

[Gjest Gjest_jens_*]

Personer som stiller ultimatum for hver krangel og uenighet er ikke noe å samle på, jeg har alltid tatt de på ordet.

Det er den værste sort av manipulering å true om å trekke tilbake sin kjærlighet for små ting. Hvis du vil forstette å ha det slik underminerer du deg selv og kaster bort følelser for noen som ikke er verdt det.