Økonomisk rot, inkasse og styr

[Gjest trist og uvitende]

Jeg er sammen med verdens kjekkeste gutt, vi bor bare 100 meter unna hverandre så vi tenker ikke på å flytte sammen før vi eventuelt skal kjøpe. Nå, etter 2 års forhold kommer han til meg og sier at han har båte skyhøy kreditt og inkasso gjeld! Han skylder vel ca 700 000 til sammen, han jobber og har en ok økonomi, og betaler nå på disse regningene og gjelden, jeg har ikke visst noe som helst!! Jeg føler meg lurt, ført bak lyset, såret over at han ikke har snakket med meg før

VERST AV ALT; hvordan vil dette påvirke VÅR økonomi egentlig?? Jeg har bare fått ETT innkasso varsel i hele mitt liv, og det var en misforståelse, jeg eier ikke kredittkort, har alltid spinket og spart til alt jeg ønsker meg, og har ikke lån på noe. Handler svært fornuftig og kaster ikke penger rundt meg. Jeg har med andre ord en ryddig økonomi.... Men han da? Hva skjer den dagen vi skal søke boliglån sammen? Kan nesten forestille meg hvordan kundebehandleren kommer til å se på oss, jeg med min økonomi og han med sin.. Hva slags sjanser har vi egentlig for å få boliglån en gang?

Jeg er foresten 23 og han 30.....

[Gjest Kjetil]

Alle kan gjøre feil. Kjenner et par menn som er i samme situasjon men ikke så ille som ditt tilfelle. Men når man er 30 år og er i en så dårlig situasjon vil de fleste bruke 10-15 år på nedbetale en slik gjeld. Mange bruker lengre tid. Spørsmålet er du om du vil vente til denne mannen er i midten av 40 årene, da han har ryddig økonomi med å kjøpe leilighet sammen med han. Man får ikke boliglån før man har ryddet opp ( nedbetalt) en slik gjeld.

[Gjest Mekonomen]

Jeg er sammen med verdens kjekkeste gutt, vi bor bare 100 meter unna hverandre så vi tenker ikke på å flytte sammen før vi eventuelt skal kjøpe. Nå, etter 2 års forhold kommer han til meg og sier at han har båte skyhøy kreditt og inkasso gjeld! Han skylder vel ca 700 000 til sammen, han jobber og har en ok økonomi, og betaler nå på disse regningene og gjelden, jeg har ikke visst noe som helst!! Jeg føler meg lurt, ført bak lyset, såret over at han ikke har snakket med meg før

VERST AV ALT; hvordan vil dette påvirke VÅR økonomi egentlig?? Jeg har bare fått ETT innkasso varsel i hele mitt liv, og det var en misforståelse, jeg eier ikke kredittkort, har alltid spinket og spart til alt jeg ønsker meg, og har ikke lån på noe. Handler svært fornuftig og kaster ikke penger rundt meg. Jeg har med andre ord en ryddig økonomi.... Men han da? Hva skjer den dagen vi skal søke boliglån sammen? Kan nesten forestille meg hvordan kundebehandleren kommer til å se på oss, jeg med min økonomi og han med sin.. Hva slags sjanser har vi egentlig for å få boliglån en gang?

Jeg er foresten 23 og han 30.....

Lykke til!

Med hans gjeld kan dere bare glemme å få boliglån. Når du ser på størrelsen på

gjeldsbyrden hans og det at han ikke eier nåla i veggen så må du regne med at han vil måtte bruke størsteparten av sitt yrkesaktive liv for å i det hele tatt komme i null. Han er den klassiske gjeldsslave og kommer sannsynligvis til å være det resten av livet.

Så hva ønsker du deg til bryllupet?

[Silmarill]

Du er kredittverdig mens han ikke er det lenger, så du kan få lån mens han ikke får lån før han er gjeldsfri for inkassoene sine.

Endret 15. november 2008 av Silmarill

[Hoppetaujenta]

...og jeg ville holdt meg langt unna et menneske som hadde veldig dårlig økonomisk sans - det kommer neppe til å bedre seg med det første, og jeg står ikke der og tar støyten for vedkommende!

[Gjest Ingeniøren]

Klart det vil påvirke økonomien deres, men dere må hvertfall ta tak! Snakke med banken, få samlet lånene osv (for å få ned renta). Banken ser jo også om folk bedrer seg. Det er forøvrig ingenting galt i å gå i banken nå og spørre om utsiktene til boliglån om ett par år.

Men jeg stusser litt på at dere ikke flytter sammen "fordi dere bor så nærme". Om dere flytter sammen kan dere jo redusere bokostnadnene markant og han kan redusere gjeld raskere samtidig som du kan spare penger selv.

Samtidig må han/dere se på forbruksvaner selvsagt. Løpet er ikke kjørt bare fordi man har pådratt seg litt gjeld

Ser noen sier han vil slite i "evig tid", det avhenger da helt av hans inntekt.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Alle kan gjøre feil. Kjenner et par menn som er i samme situasjon men ikke så ille som ditt tilfelle. Men når man er 30 år og er i en så dårlig situasjon vil de fleste bruke 10-15 år på nedbetale en slik gjeld. Mange bruker lengre tid. Spørsmålet er du om du vil vente til denne mannen er i midten av 40 årene, da han har ryddig økonomi med å kjøpe leilighet sammen med han. Man får ikke boliglån før man har ryddet opp ( nedbetalt) en slik gjeld.

såpass ja... jeg ønsker meg barn, og familiehjem.. å vente i 10-15 år er veldig lenge for meg, hadde planlagt at vi skulle etablere oss innen de nærmeste årene egentlig men men..

[Gjest ts]

Klart det vil påvirke økonomien deres, men dere må hvertfall ta tak! Snakke med banken, få samlet lånene osv (for å få ned renta). Banken ser jo også om folk bedrer seg. Det er forøvrig ingenting galt i å gå i banken nå og spørre om utsiktene til boliglån om ett par år.

Men jeg stusser litt på at dere ikke flytter sammen "fordi dere bor så nærme". Om dere flytter sammen kan dere jo redusere bokostnadnene markant og han kan redusere gjeld raskere samtidig som du kan spare penger selv.

Samtidig må han/dere se på forbruksvaner selvsagt. Løpet er ikke kjørt bare fordi man har pådratt seg litt gjeld

Ser noen sier han vil slite i "evig tid", det avhenger da helt av hans inntekt.

Hei til deg og takk for svar til dere andre også! Jeg deler hus sammen med 3 venninner som studerer mens jeg jobber, det er veldig økonomisk for oss alle, og han bor gratis hjemme hos seg selv pga hans mors dårlige helse, det skulle jeg nok ha nevnt i starten.. Han tjener mellom 20-30 000 i mnd som selger og er ganske flink, i følge ham selv bruker han 1/3 av inntekten på å betale gjeld, ofte mer dersom han har penger til overs.. ble bare så skremt av det han sa, jeg så for meg hus og hjem med det første flyte av gårde som en sky på himmelen. Vi avtalte møte med banken neste uke, for å diskutere nettopp dette med samle lån og få ned renter og slikt. Jeg håper de tar hensyn til at han har forbedret seg veldig, og har store intensjoner om å betale ned, så de kanskje kan si noe om utsiktene til lån langt der fremme..

[Gjest Gjest_Liza_*]

Jeg vet om ganske mange dårligere egenskaper enn dårlig økonomisk sans.

Min samboer er nok litt som kjæresten din, ts. Dessverre. Penger er et sårt tema hos oss, og jeg har vært nødt til å være beinhard og kreve full kontroll over økonomien vår. Nå er jeg finansminister i hjemmet. All lønna hans går inn på felleskontoen. Jeg betaler regninger, passer på at vi ikke får flere inkassosaker (har ingen nå, heldigvis) og sørger for at vi har et forbruk som er så stramt at vi har råd til å betale litt ekstra ned på gjelda hans. Jeg er med på å betale ned. For vi har tenkt å tilbringe resten av livet sammen, og da investerer vi i hverandre. Om han hadde vært gjeldfri, hatt dobbelt så god inntekt som meg osv så hadde jeg forventet at han gjorde det samme for meg og hjalp meg med mine utgifter.

Men skal man leve sånn så må man være ganske bombesikker på at dette er et forhold som skal vare livet ut. (Ingen har garantier nei, men ... )

Jeg elsker min samboer over alt på jord. Han er et utrolig flott menneske. Hjertevarm, morsom, intelligent (så lenge penger ikke er involvert), snill, sårbar, øm, kjærlig og rett og slett fantastisk! At han har en dårlig side må jeg kunne leve med. Alle har jo det. Så får hver av oss heller finne ut hvilke dårlige sider vi kan leve med. Jeg tror aldri jeg kunne levd med en mann som hadde vært utro mot meg, eller med en mann som behandlet meg dårlig på noe som helst vis. Min samboer respekterer meg og gir meg det livet jeg vil ha. Vårt eneste problem er økonomien. Og når jeg ser meg rundt så ser jeg at andre par sliter med så enormt mye større problemer enn vi gjør, at jeg er takknemlig for at dårlig økonomisk sans er hans verste last.

[Gjest Gjest]

Hei til deg og takk for svar til dere andre også! Jeg deler hus sammen med 3 venninner som studerer mens jeg jobber, det er veldig økonomisk for oss alle, og han bor gratis hjemme hos seg selv pga hans mors dårlige helse, det skulle jeg nok ha nevnt i starten.. Han tjener mellom 20-30 000 i mnd som selger og er ganske flink, i følge ham selv bruker han 1/3 av inntekten på å betale gjeld, ofte mer dersom han har penger til overs.. ble bare så skremt av det han sa, jeg så for meg hus og hjem med det første flyte av gårde som en sky på himmelen. Vi avtalte møte med banken neste uke, for å diskutere nettopp dette med samle lån og få ned renter og slikt. Jeg håper de tar hensyn til at han har forbedret seg veldig, og har store intensjoner om å betale ned, så de kanskje kan si noe om utsiktene til lån langt der fremme..

Jeg tenker automatisk at han burde bruke mye mer enn 1/3 av lønna på å betale gjeld når han har så mye og bor gratis. Jeg ville satt av litt til mat, klær, telefon og transport. Og så ville jeg brukt resten på å betale ned mest mulig. Da blir han fortere ferdig, får mindre renter og gjør kanskje samtidig bedre inntrykk på deg?

[Gjest Gjest]

Jeg vet om ganske mange dårligere egenskaper enn dårlig økonomisk sans.

Min samboer er nok litt som kjæresten din, ts. Dessverre. Penger er et sårt tema hos oss, og jeg har vært nødt til å være beinhard og kreve full kontroll over økonomien vår. Nå er jeg finansminister i hjemmet. All lønna hans går inn på felleskontoen. Jeg betaler regninger, passer på at vi ikke får flere inkassosaker (har ingen nå, heldigvis) og sørger for at vi har et forbruk som er så stramt at vi har råd til å betale litt ekstra ned på gjelda hans. Jeg er med på å betale ned. For vi har tenkt å tilbringe resten av livet sammen, og da investerer vi i hverandre. Om han hadde vært gjeldfri, hatt dobbelt så god inntekt som meg osv så hadde jeg forventet at han gjorde det samme for meg og hjalp meg med mine utgifter.

Men skal man leve sånn så må man være ganske bombesikker på at dette er et forhold som skal vare livet ut. (Ingen har garantier nei, men ... )

Jeg elsker min samboer over alt på jord. Han er et utrolig flott menneske. Hjertevarm, morsom, intelligent (så lenge penger ikke er involvert), snill, sårbar, øm, kjærlig og rett og slett fantastisk! At han har en dårlig side må jeg kunne leve med. Alle har jo det. Så får hver av oss heller finne ut hvilke dårlige sider vi kan leve med. Jeg tror aldri jeg kunne levd med en mann som hadde vært utro mot meg, eller med en mann som behandlet meg dårlig på noe som helst vis. Min samboer respekterer meg og gir meg det livet jeg vil ha. Vårt eneste problem er økonomien. Og når jeg ser meg rundt så ser jeg at andre par sliter med så enormt mye større problemer enn vi gjør, at jeg er takknemlig for at dårlig økonomisk sans er hans verste last.

Tkk for at du deler din story med meg! Jeg har tenkt selv på å tilby meg å hjelpe ham med penger til dette, så vi kommer oss fortere på bena i det lange løp. Man har ingen garantier som du sier, men jeg vil hjelpe ham med det jeg har til overs, i tillegg til å få spart en slant her og der.

Vi har vært sammen i 2 år, faktisk.. for dere andre kan det høres ut som vi ikke kjenner hverandre en gang, men nå var det en gang slik at vi hadde ikke innsyn i hverandres økonomi, men vi bruker pengene våre felles når vi skal på turer, går ut eller noe der. Han betaler, jeg betaler. Noen ganger betaler vi sammen, så jeg så virkelig ikke dette komme..

[Gjest Gjest]

såpass ja... jeg ønsker meg barn, og familiehjem.. å vente i 10-15 år er veldig lenge for meg, hadde planlagt at vi skulle etablere oss innen de nærmeste årene egentlig men men..

Han trenger ikke bruke så lang tid på å betale ned gjelda om han øyeblikkelig begynner å betale ned mye mer enn han gjør i dag. Kutte ned forbruket til et minumum. Han kan jo klare å betale 2-300.000 på et år dersom han virkelig går inn for det. (Jobbe ekstra for eksempel) Med tanke på at han bor gratis.

[Gjest Gjest_sunglasses]

Så morsom du er, mekonomen.

Trådstarter: du får si du ikke vil flytte sammen med han før han har ordnet opp i dette. Med ordne opp i mener jeg å prioritere riktig økonomisk, være bevisst på sine valg osv. Men han vil nok ha gjeld livet ut... Dere kan få et godt liv sammen til tross for dette.

Endret 15. november 2008 av sunglasses

[Gjest ts]

Jeg tenker automatisk at han burde bruke mye mer enn 1/3 av lønna på å betale gjeld når han har så mye og bor gratis. Jeg ville satt av litt til mat, klær, telefon og transport. Og så ville jeg brukt resten på å betale ned mest mulig. Da blir han fortere ferdig, får mindre renter og gjør kanskje samtidig bedre inntrykk på deg?

Det har du rett i. Uff, alt føles så kronglete og dårlig forklart her, litt hit og dit, det beklager jeg! Tankene er bare så mange, og vanskelige å sette grep på. Av innlegget ditt, så tenker jeg at om han feks får utbetalt 30 000 en mnd etter skatt, så trenger han ikke mer enn ett par tusen til mat og klær og slikt, om han lever sparsomlig. Da kan vi jo si det er 20 000 + nedbetalt på gjelda den mnd.. Fortsetter han slik, kan det være at han er gjeldsfri i rekordtempo! Men jeg vet ikke helt hva man skal stole på her, en mann som en gang greide å rote seg opp i noe SÅ enormt med gjeld, på INGENTING, han kan vel klare det igjen? Jeg skal være støttende og hjelpsom og alt som trengs, jeg skrev vel egentlig det sistnevnte for å tenke høyt..

[Gjest ts]

Så morsom du er, mekonomen.

Trådstarter: du får si du ikke vil flytte sammen med han før han har ordnet opp i dette. Med ordne opp i mener jeg å prioritere riktig økonomisk, være bevisst på sine valg osv. Men han vil nok ha gjeld livet ut... Dere kan få et godt liv sammen til tross for dette.

Flytting kommer nok ikke på tale før det har blitt en slags orden på dette her, nei..! Det klarer jeg bare ikke å risikere, flytter vi sammen så blir tanken på en baby mye sterkere, og samme med ønsket. Jeg ønsker meg barn over alt på jord, men jeg har også alltid tenkt at den dagen jeg får barnet skal jeg ha stabil inntekt, økonomi og bolig.. Jeg får strike på alle de forutsetningene om vi begynner å begi oss ut på noe dumt nå

[Gjest Gjest]

Så morsom du er, mekonomen.

Trådstarter: du får si du ikke vil flytte sammen med han før han har ordnet opp i dette. Med ordne opp i mener jeg å prioritere riktig økonomisk, være bevisst på sine valg osv. Men han vil nok ha gjeld livet ut... Dere kan få et godt liv sammen til tross for dette.

Han trenger slett ikke ha gjeld livet ut. Om han tar tak, gjør noe med forbruket osv så er han i god gang med å kvitte seg med gjelda på noen år.

Et alternativ dersom man har kjørt seg selv helt på felgen: Personlig konkurs. Da får man en økonomisk rådgiver til å hjelpe seg. Jeg vet ikke helt hvordan dette ordnes i praksis, men resultatet er i hvertfall at man får en periode på fem år der man kun får utbetalt et begrenset beløp i lønn (som skal gå til å dekke boutgifter, strøm, livsopphold osv). All resterende lønn går til å betale ut kreditorer. Etter fem år er gjelda borte, uansett om man ikke har betalt tilbake halvparten. Og man får dermed sjansen til å starte på nytt. I de fem årene får man naturligvis ikke lån eller lignende, men det gjør at folk overlever.

[Gjest Gjest_sunglasses]

Er vel snakk om tillit også. Han kunne ha fortalt deg dette før. Du har kjent ham såpass lenge - er han flink økonomisk? Kjøper ikke frokost på Narvesen hver dag eller noe sånt?

Gjest: sounds good. Men så må denne mannen greie å ta tak i dette selv.

Endret 15. november 2008 av sunglasses

[Gjest ts]

Er vel snakk om tillit også. Han kunne ha fortalt deg dette før. Du har kjent ham såpass lenge - er han flink økonomisk? Kjøper ikke frokost på Narvesen hver dag eller noe sånt?

Gjest: sounds good. Men så må denne mannen greie å ta tak i dette selv.

Nei, jeg har faktisk aldri merket noe som helst som kunne føre til disse mistanker.. Hver gang vi skal ut, så spør han meg om vi ikke kan gå dit eller dit, eller bestille fra der eller der, fordi det er billigere.. Vi sløser penger en eller to ganger i året, da reiser vi en tur til syden eller noe, og bor på hotell og koser oss, det er så og si de eneste gangene vi har brukt mye penger. Men det er VI.. for alt jeg vet, kan jo han sitte der og spille nettspill, eller spille på travhester? Jeg tror egentlig heller ikke det, da hadde jeg vel oppdaget noe tidligere.. urk, masse tanker og styr :S

[Gjest Gjest_sunglasses]

Ok, da er han iallefall bevisst på gjelden sin. Men ja, han kan, for så vidt du vet, sitte og spille på nettet osv.

Men det får du se bort fra.

Som en gjest skrev her, han kan bli kvitt denne gjelden ved å ta tak i dette, skaffe seg økonomisk rådgiver... Så er det spørsmålet: er han villig til det, for deres framtid?

Endret 15. november 2008 av sunglasses

[Gjest Gjest_Liza_*]

for alt jeg vet, kan jo han sitte der og spille nettspill, eller spille på travhester? Jeg tror egentlig heller ikke det, da hadde jeg vel oppdaget noe tidligere.. urk, masse tanker og styr :S

Jeg skjønner godt at sånne tanker dukker opp. Jeg følte det på samme måte da jeg oppdaget min samboers økonomiske fadeser. Vi bodde sammen ei stund før jeg oppdaget det. Vi hadde adskilt økonomi i starten, og ting funket greit. Men så skjedde det noe som avslørte at det var fullstendig kaos. Han trodde selv han hadde 300.000 i gjeld, men det viste seg å være 500.000. Han har stukket hodet i sanden som en struts, og ikke hatt kontroll på hva som har skjedd.

Jeg tror kanskje du og kjæresten din må gjøre det samme som vi gjorde, til en viss grad. Sett dere ned og ta den vanskelige og ubehagelige samtalen om penger. Forklar han hvordan du føler det, med usikkerheten og alt. Si at du trenger innsyn i hele hans økonomi for å føle deg trygg på at dere har en fremtid sammen. Gi han litt tid til å tenke over dette. Du må aldri stille et ultimatum som du ikke står for, men om kontroll over økonomien er avgjørende for at du vil satse på et liv sammen med han så må du si det.