Svigermor

[Gjest Gjest_Tina_*]

Jeg trenger noen råd til hvordan jeg skal takle å møte min kanskje kommende svigermor.

Skal møte henne for første gang i morgen.

Jeg og gutten min har vært sammen en god stund nå, og vi har begynt å legge framtidsplaner. Han har møtt mine foreldre, men de er verdens hjerteligste og uhøytidelige så det var ikke noe problem at han gjorde ganske tidlig.

Men han har holdt meg unna hans inntil det ble skikkelig seriøst, og det på grunn av moren.

Han har dyp respekt for sin mor. Hun har oppdratt han med en STRENG hånd, somhan har fortalt at var kvelende til tider, og hun er den typen med støv på hjernen. Alt skal være perfekt til enhver tid, og da kjæresten min var ung tvang hun han hjem etter skolen for å gjøre husarbeid med henne.

Han forteller også at han aldri hadde besøk som ung, for alle vennene hans var redde for moren hans. Og han forteller at moren hans kunne ikke fordra eksen hans.

Gutten min er verdens snilleste og skjønneste. Men alikevel skremmer moren hans meg.

Imorgen skal jeg møte henne. Og jeg er så DØDSNERVØS.

Hvordan skal jeg oppføre meg? vil ikke virke blyg. Jeg er en del yngre enn han, men vil gjerne fremstå som en som ikke er en vill partyløve, men mer som en "husmor" som det er litt tak i. Dette er litt vanskelig da jeg er litt sped og liten.

Hjelp?

[Gjest Gjest]

Vær deg selv i størst mulig grad. Du skal jo forhåpentligvis være en del av denne kvinnens familie for resten av livet. Hvor lenge kan du da holde på en maske som ikke er deg? Men du må jo gjerne smiske litt for å skape et godt førsteinntrykk.

Det du kan gjøre for å "innynde" deg er å passe på at du ikke sier noe som kan virke som kritikk på henne. Tilby deg å hjelpe med f.eks. oppvasken, rydde av bordet osv. Sånne småting. Gi ros for hjemmet hennes og hennes måte å gjøre ting på. Men ikke gå for langt, da framstår du som nervøs.

Om du ikke er så glad i husarbeid så er det dumt å framstille seg som en skikkelig husmortype. Vær heller ærlig, om temaet kommer opp. Si at du ikke er så flink som du kanskje burde vært, si at du beundrer henne for hennes ryddige og rene hjem, at du skulle ønske du kunne være like flink men at du dessverre har innsett at du aldri blir en flink husmor.

Min erfaring er at sånne som din kommende svigermor er mest negativ til folk som ikke deler deres verdier. For henne er et prikkfritt hjem veldig viktig. Om du viser at du beundrer hennes verdisyn så får du kanskje et godt men overflatisk forhold til henne.

[Gjest Gjest]

Hvor gamle er du og din kjæreste?

Er du redd for å virke ung og uerfaren pga aldersforskjellen mellom dere ovenfor

din svigermor?

[Gjest Tina TS]

Jeg er 23 og han 32.

Og JAAA jeg er redd for at hun skal dømme meg som en håpløs ungdom som ikke er godt nok for sønnen hennes.

Han er litt av en partyløve selv, men dette skjuler han godt.

Jeg skjuler det neppe like godt, pluss at jeg er i "den" alderen enda.

Det hun ikke vet er at jeg snart vil sette med ned og få unge, men kan jo ikke akkurat bruke dette som et argument i en samtale, hehe.

[angeleyes]

Prøv å vær deg selv, men tenk litt gjennom hva du sier. Med det mener jeg at du trenger ikke akkurat fortelle om festen forrige uke som tok helt av f. eks.

Spør heller kjæresten din om han har noen forslag til samtaleemner som kunne interessere både deg og svigermor. Godt å ha noe å komme med hvis praten skulle gå litt i stå.

Hvis du er hyggelig og høflig så tror jeg det kommer til å gå helt fint. Prøv å slapp av, men det er sikkert forståelig også for henne at du er litt nervøs. Hvem er ikke det i en slik situasjon?

Lykke til!

[onyx]

Prøv å legg igjen fordommene hjem og møt henne med et åpent sinn! Det er jo ikke ideelt at din kjæreste allerede har gitt et så negativt inntrykk av moren, men det er alltid flere sider av samme sak og det er mulig han ikke har vært helt objektiv i sin fremstilling. Uansett er det ingen som ønsker å gi et dårlig førsteinntrykk, så tenk før du snakker og gi litt av deg selv både i form av hjelp (ryde bord etc) og hvem du er.

[Pingting]

Enig med de som nevner at du bør være deg selv! Ikke bare blir det vanskelig å holde maska i det lange løp, men om hun er en menneskekjenner kan det jo hende at hun skjønner at du gjør deg til allerede første kvelden.

Men så kan man jo velge hvilke sider av seg selv man skal vise frem, da Det er vanskelig å si når jeg ikke vet hvordan du er som person, men snakk om ting du tror hun vil like. Jobben eller utdanninga di og fremtidsplaner, for eksempel. Interessante steder du har vært på ferie. Hobbyer eller håndarbeid du eventuelt har. Og å gi komplimenter til maten og huset slår aldri feil!

Det var også et veldig godt tips du fikk over her om å spørre om å hjelpe til med å ta ut oppvask/rydde bord og slikt.

Og vet du ikke hva du skal si - få dem til å snakke om seg selv! Vær interessert i familien (det er du vel sikkert uansett, på grunn av kjæresten din). Spør om de har bodd der lenge, om de er fra dette området, hva de jobber med og så videre. Og det tipset om felles interesser var kjempelurt!

Forhåpentligvis går det bra (gi oss en oppdatering da?), å møte svigers første gang er dritskummelt uansett, og jeg kan tenke meg det blir ekstra skummelt i din situasjon.

[Gjest Gjest]

Jeg er 23 og han 32.

Og JAAA jeg er redd for at hun skal dømme meg som en håpløs ungdom som ikke er godt nok for sønnen hennes.

Han er litt av en partyløve selv, men dette skjuler han godt.

Jeg skjuler det neppe like godt, pluss at jeg er i "den" alderen enda.

Det hun ikke vet er at jeg snart vil sette med ned og få unge, men kan jo ikke akkurat bruke dette som et argument i en samtale, hehe.

jeg var 18 og han 32 (med liknende mor).

Det ble snart rytme for at HUN skiftet duker, og tok en ekstra runde med støvkluten før jeg kom på besøk.

Etter 22 år, og forlengst avsluttet forhold til hennes sønn, har vi fortsatt et utmerket forhold.

Kluet er å aldri vise svakhet og usikkerhet, men være åpent, ærlig og selvstendig menneske. Hun er sikkert lut lei av folk som må fortelles alt de skal gjøre og vil bli sjeleglad for noen som viser selvstendig tenking.

[Gjest Tina TS]

Takk for råd. Tok de med meg da jeg møtte henne i går, men....

Det var så ille,og hun målte meg opp og ned til enhver tid. Jeg merket typen min var nervøs, og det lovet ikke bra.

Hun var snill mot gutten min, men meg smilte hun ikke til engang

Spørsmål om utdanning og lignende var forferdelig, for uansett hva jeg sa kom hun med en småspydig kommentar tilbake, som jeg ble ganske deppa av.

Faren hans derimot er så festlig. Smilte og lo og var hyggelig. Tok meg imot. Hvordan kan han være sammen med en som henne? Hun bosset han rundt også.

Huff. Det er nesten så jeg ikke tør være sammen med kjæresten min om jeg må holde ut flere møter med henne! For ikke å snakke om å ha henne på besøk hos oss.

Vedder på at hun klager på maten og ryddinga selvom vi begge er ryddige personer fra før.

æsj.

[Pingting]

Vafforno?

Vet du hva, det her skal du bare gi f*** i å ta deg nær av. Du har gjort det du kan, og når hun ikke engang prøver å være hyggelig er det HUN som har driti seg ut!

Så slitsom opplevelse det må ha vært? Men du får gi det litt tid, det kan jo bli bedre med tid. Kanskje hun må venne seg til deg? Hun virker ganske overbeskyttende ovenfor sønnen, og litt av typen "ingen er bra nok for min sønn". Det kan hende hun kommer til å endre oppførsel når hun skjønner at dere har tenkt å fortsette å være sammen. Og når hun blir litt mer kjent med deg.

Du har ihvertfall gjort det du kan. Så sytter hun der og svarer spydig. Fy f*** så smålige enkelte kan bli...

[Jade]

Husk at hun ikke har likt noen av eksene hans. Ergo er det hos henne problemet ligger, ikke hos deg!

Husk at du er en voksen kvinne. Ingen kan komme og forhåndsdømme deg, og få deg til å føle deg mindre verdt enn du er. Hun hadde ikke vert fornøyd selv om du hadde vært super-husmor og -karriere-kvinne på en gang!

[Gjest Gjest_Solsikka_*]

Det viktigste er jo ikke å ha et godt forhold til svigermor, tross alt Det er jo kjekt, men man kan jo ikke gå på akkord med seg selv og sine behov. Man trenger ikke å omgås folk osm trekker en ned i søla, og jeg er sikker på at alle som vet hvordan hun er, vil forstå deg. Og hvis hun ikke likte deg heller, så syns hun vel ikke det gjør så mye :-P

Bare pass på at kjæresten din støtter deg. Det er dere to nå, og han må vise moren sin at han har valgt deg fordi han liker deg. Kanskje tar hun seg sammen når hun forstår at forholdet mellom henne og sønnen kan bli dårlig?

Hvis ikke, så bare drit i henne og kos deg med din kjære! Man trenger streng tatt ikke omgås svigers.

[Gjest Gjest_Tina_*]

Takk igjen, for støtten. Ja, det var en slitsom opplevelse, jeg var ganske avslappet da jeg kom, men det endte med at jeg satt på nåler.

Det er ikke alt å ha et bra forhold til svigermor nei. Men dette var så ille at jeg kommer til å unngå henne så mye som mulig. Hva med barna våre? Kommer hun til å mislike dem fordi de er mine, eller kanskje det går over da?

Håper på det sistnevnte.

Kjæresten min og jeg kranglet nå i sted. Han støtter meg ikke. Det vil si, han støtter ingen. Han sa bare "hun er slik".

Når jeg spurte om hvordan det gikk etterhvert med de andre eksene sa han "de to første var det aldri noe problem, men du og hun forrige han hun gått midt imot"

Så ville han ikke snakke mer om det. Jeg ble ganske pissed og sa han hadde å støtte meg, at jeg følte meg innmari utilpass, og hvis det ikke blir bedre så vet jeg ikke hva jeg gjør, for jeg takler ikke å ha slike forhold til mennesker.

Han bare sa "bli vant til det".

Da tok jeg med meg hunden vår og gikk en lang tur.

Nå sitter han foran tven og snakker til meg som om ingenting har skjedd.

Gash, mannfolk. Jeg får kanskje prøve å snakke mer en annen dag.