alkoholbtruk i samvær m barn

[Gjest Anonymous]

Er i et forhold som har vart i noen år nå. Etter at vi fikk barn for 1 år siden får jeg ofte høre at jeg har blitt den "maskjærringa". Dette tar jeg veldig tungt. vet jeg maser og kjefter mye og jeg trives ikke med det og den personen jeg har blitt. Meste av maset går ut på alkoholbruken til min samboer. Hver dag etter jobb drikker han 2-3 halvlitere. Han mener han fortjener dette etter en hard dag, og dette forsår jeg jo. Men jeg mener han kan vente til sønnen vår har lagt seg. Synes ikke det er rett at han skal vokse opp med at det er greit å drikke øl hver dag. Min samboer blir ikke beruset eller endrer oppførsel av disse ølene, men sier han trenger disse som et lyspunkt i dagen. Men allikevel klarer jeg ikke å godta det. Dette er nå kommet til et punkt hvor det ser ut til å bli et samlivsbrudd. Selv om det innerst inne ikke er det jeg vil. Det eneste jeg vil er jo å være en god mor, men resultatet av dette kan jo bli at sønnen min mister det gode forholdet til faren sin. Han er utrolig flink med gutten og er en ordentlig pappadalt. Har selv far med alkoholproblem(men i noe større grad) og har aldri hatt et godt forhold til han etter at jeg flyttet fra han når jeg var 2 år. Vil ikke at det skal skje min sønn. Vi har hatt planer om å flytte til Danmark, og dette bruker han mot meg at det der er helt akseptert å ta seg noen øl hver dag. Dette er jo forsåvidt rett. Og gjør meg bare mer forvirra!

Dette ble litt lenger enn jeg hadde tenkt.

Men hvor går egentlig grensen? Er det greit så lenge man ikke blir full, eller hva mener dere?

[Gjest Anonymous]

Jeg er enig med deg. Din kjære må innse at han har et problem, og dere må gå sammen om å prøve å finne ei løsning. Hvis et sammliv skal fungere i lengden, må man være samstemte om hvordan man vil ha det i hjemmet. Du/dere må bli enige om hvordan dere skal skal løse dette.Hvis det ikke er alkaholisme inne i bildet, burde han greie å finne en annen plass å nyte sine pils,eller vente til etter sengtid. Er han avhengig trenger DERE hjelp. Toleranse, hensyn, åpenhet og ærlighet er stikkord på et godt liv med mann og barn

[Gjest Anonymous]

Det er vel grenser på alt, men hvis din mann er dansk (i og med at dere vurderer å flytte til danmark), så er det en annen drikkekultur der uten at det skal være noe forsvar. Andre land har også andre tradisjoner for drikking enn her i Norge hvor man har den såkalte "helgefylla". Du skriver at din mann ikke "forandrer" seg når han drikker og det synes jeg er til hans fordel. Selv er jeg oppvokst med alkoholisme og det som slo meg som barn var den forandring drikkingen førte til og den utryggheten man følte. Uansett så er det greit for dere å snakke om dette og bli enig på en måte uten at dere flytter i fra hverandre. Selv synes jeg ikke at et par øl er noe farlig, men øker forbruket mye over tid, så er det et faresignal. Med andre ord, tenk litt mer over dette.

[Gjest Anonymous]

Jeg er redd din mann er alkoholiker, det er mye av det du skriver som tyder på det. Det er ingen vits i at jeg sier at og fram om ditt og datt, så det eneste jeg vil gjøre, er å råde deg til å søke profesjonell hjelp, for dette vil ikke bli bedre av seg selv, det vil heller bli værre! Bedre å prøve å stoppe det tidlig, enn å vente til det tar helt overhånd. Lykke til!

[Gjest Lea]

Han trenger aldreles ikke å være alkoholiker.

I så fall har jeg vokst opp i et alkoholisert hjem!

Selvsagt KAN han ha problemer, men det er ikke sikkert. Kommer an på om han er villig til å ofre kose-ølene sine!