Single Mødre?

[Gjest Hilde K S]

Jeg ville aldri ha krevd av en mann at han skulle elske ungene mine som sine egne. Rett og slett fordi det ikke ER hans egne. Jeg tror egentlig, den dagen jeg flytter sammen med noen igjen, at den mannen kommer til å ha status som "mammas samboer".

Det bør nevnes at jeg har relativt store barn, da.

Har vært singel en god stund og har tre barn. Mine erfaringer i forhold til å ha barn, finne ny partner og det styret der, er at det er veldig variabelt hva menn tenker om å gå inn i et forhold med en dame som har barn fra før.

Noen presiserer at det er damen de faller for og at det ikke spiller noen rolle om det er barn med i bildet, mens andre helst vil ha en barnløs dame.

Men helt på kanten; når man nærmer seg noenogførti og ønsker seg en barnløs dame på 26, så er jo utvalget meget begrenset. Ja?

[Gjest Gjest]

Nei takk, been there done that. Skal jeg ha dame, så gidder jeg ikke eksn hennes på kjøpet, samma hva grunn.

[Gjest valentourettes]

Det var jeg som skrev innlegge! Vil bare medele til enkelte som skriver på innlegget her at om jeg skulle funne meg en alrigth fyr.

ville det ikke vært han som hadde satt kriterie... hehe! hallo liksom! Å for de her inne som tror de kunne funne seg en alenemor å sette kreterie for henne er regel rett desverre bare dum!

Det hadde blitt slik! Tar du meg tar du barnet mitt og har like mye kjærlighet for han/henne! or else! Get lost!!!!!!!

har en nydelig sønn å er ung så ingen bekymring! Men takk for svar, selv om noen var unyttige å arrogante

Det har litt med din egen situasjon å gjøre. Jeg er helgepappa, og for meg er det faktisk viktig at en eventuelt ny kvinne har eller har hatt barn. Bare på den måten kan hun forstå at jeg har et ansvar. Hadde jeg vært barnløs selv, ville jeg sikkert ha tenkt annerledes. Men jeg kan faktisk ikke si hvordan prioritetene da ville ha vært.

[Gjest Lommerusk]

.

Endret 24. august 2009 av Lommerusk

[Gjest Hilde K S]

Littegrann på utsiden av innholdet i innlegget ditt, men:

Denne frasen noen kommer med om at "det ikke spiller noen rolle" kjøper jeg rett og slett ikke. Det burde faktisk spille en rolle siden barna til partneren din blir en integrert del av samlivet og hverdagen. Jeg er inneforstått med at jeg aldri kan bli pappa til hennes barn i en sånn situasjon, men jeg påtar meg uansett en varig omsorgsrolle og et ansvar. Som sagt, ikke i kraft av å være far, men i kraft av å være en voksen ressursperson - og kanskje også til og med et rollebilde. Dette er noe jeg for min del ikke kan forholde meg likegyldig til, så ord som om at "det ikke spiller noen rolle" synes jeg egentlig blir fullstendig galt. Barna er jo ikke en separat og uavhengig entitet som man, avhengig av hvilken dagsform man har, kan velge om man skal ta hensyn til eller ikke.

Som sagt; menn tenker veldig forskjellig om dette temaet.

Når det gjelder å "få lov til" å gå inn som omsorgsperson, tror jeg det har noe med barnas alder å gjøre. Mine er så store at en ny mann i huset ikke ville blitt noen slags omsorgsperson, på samme måte som en mann hadde vært dersom barna var små. Rollefigur, derimot. Det ville jeg gjerne at en mann skulle ha vært. Jeg tror muligens jeg setter et likhetstegn mellom rollefigur for store barn og omsorgsfigur for små barn. Dersom du forstår hva jeg mener?

Samtidig tror jeg ungene selv ville referere til en ny mann som "Mammas samboer". Det er i alle fall den betegnelsen vennene til ungene bruker om foreldrenes nye partnere og den betegnelsen mine unger bruker i forhold til sin fars samboer.

Og; jeg tror det er et generelt problem når man går inn i nye, stabile forhold, at man føler at man blir "tatt opp på dekket når det passer seg sånn". Å gå inn i nytt forhold når det finnes barn i bildet, tror jeg kan være et vanskelig oppdrag.

Og; takk for innlegget ditt. Det fikk meg faktisk til å reflektere over mine egne tanker om det å skulle flytte sammen med en mann igjen. Jeg må nok ta noen runder med meg selv og mine tanker om dette med å innlemme en mann i familien. Altså den familien som består av meg og ungene. Jeg tror nok at jeg hadde trampet rett i fellen med å ikke være veldig inkulderende.

[Cognizance]

Hva syntes gutter/Menn Om single mødre med barn!!!! Not hot? Eller er ikke det noe nøye!

Hot! Kvinner med barn har en annen tyngde livserfaringsmessig enn barnløse, som tiltrekker meg.

[_Mayhem_]

LunchBox skrev:

 

Endret 17. juli 2017 av _Mayhem_

[Morgause]

For meg er det totalt uaktuelt å involvere meg med noen som har barn. Det har skjedd at jeg har funnet ut litt sent at de har en unge, og det er utrolig frustrerende. Det hadde vært fint om folk var ærlige.. Men men. Jeg klarer heller ikke å bry meg noe særlig om ungen, så det er en dårlig ide for alle parter.

[nettvenninnen]

Det har skjedd at jeg har funnet ut litt sent at de har en unge, og det er utrolig frustrerende. Det hadde vært fint om folk var ærlige..

Det å ha barn er ikke akkurat en sykdom,da . Så man velger vel helst selv når det føles naturlig å si det. Kanskje damene ville la deg bli kjent med de som menneske, ha det litt koselig og legge fra seg morsrollen slik at du kan bli kjent med den HUN er. Det å være en mor er en del av mange ting ved henne som menneske.

Akkurat som med menn som ikke klarer å slå enkelte damers forventninger om at han skal være meget velutstyrt. Man ER ikke sin egen pikk, selv om man har den. Og det er heller ingen sykdom å ha en som kanskje ligger under gjennomsnittet.

Selv om man er mor, så er man ikke bare "mamma". Og så lenge det ikke er en smittsom sykdom å ha et barn, så kan det aldri være for sent å fortelle det. Hun kan uansett ikke komme vekk fra faktumet om at hun har barn. Og liker hun deg og ting er alvorlig,så tror jeg neppe planen er å holde det hemmelig for deg. At man har barn sier man når det føles naturlig i en samtale (men personlig forteller jeg eventuelt FØR jeg møter noen)

Det at du føler de sier ifra litt "for sent" er vel kanskje mer din greie. Hvis litt for sent innebærer det at du liker dama, men ikke aksepterer et barn, så forteller det mer om ditt forhold til barn enn om hennes fortellerevne.

På samme måten som at hvis damer er ekstremt opptatt av størrelse, så blir de skuffet når de omsider er klare for å gå litt videre med denne mannen (som ligger under snittet). De som har valgt å bli glad i mannen for den han ER, bryr seg ikke. De som ikke velger å se mennesket bak pikken (for å sette det på spissen) ser på hele relasjonen som et problem.

For enkelte damer ville det ha vært fint om mannfolk hadde vært ærlige om sin egen størrelse (ved første møte) også. Men som regel er man verken bare mor eller bare en pikkstørrelse. Man er så mye annet.

Endret 30. november 2008 av nettvenninnen

[Morgause]

Det der var et veldig merkelig innlegg, mest fordi du gikk litt glipp av at jeg er en jente, ikke en gutt, og har derfor møtt mannfolk med unger, ikke kvinnfolk. :gjeiper:

Endret 5. desember 2008 av Aniria

[nettvenninnen]

Det der var et veldig merkelig innlegg, mest fordi du gikk litt glipp av at jeg er en jente, ikke en gutt, og har derfor møtt mannfolk med unger, ikke kvinnfolk. :gjeiper:

Nå må jeg jammen meg glise Si meg: Treffer du ofte single mødre...? (refererer til trådens overskrift). Fra spøk til revolver, beklager at jeg ikke tenkte på at du er dame. Forsøker å tenke over om mitt standpunkt endrer seg i forhold til kjønn, men det gjør det ikke Men med godvilje forstår jeg dilemmaet.

Forstår at du antagelig kan bli 2 X skuffet. Først det der med barn. Også viser det seg jaggumeg at fyren også har en mikro...æh...ja, du skjønner sikkert hva jeg mener.... Men dog. Mennesket bak er oftest det viktigste.

Endret 5. desember 2008 av Aniria

[Gjest]

Tråd ryddet

- Aniria - Mod -

[FrizzleSizzle]

Skjønner ikke hva barna mine har med mannfolket å gjøre. Han skal da være sammen med meg, ikke barna. Jeg har barn og er sammen med en mann som i beste fall fungerer som en fjern onkel for mine barn, han har bare truffet dem noen få ganger.

[Supersnusken]

For min del har barn ingen ting å si... Jeg har allerede tatt til meg et barn som ikke er biologisk «mitt». Kan ikke se noen ting i veien for at vi begge har barn fra før:)

[hocane]

På 15.11.2008 den 2.41, LunchBox skrev:

Hva syntes gutter/Menn Om single mødre med barn!!!! Not hot? Eller er ikke det noe nøye!

 

Går det ann at dere oppriktig kunne brydd dere om barnet som ikke var deres, om dere traff en alene mamma dere ble glad i?

Kommer ikke på tale. Alene mødre er fine for one night stands, men ikke noe annet.

[AnonymBruker]

Altså jeg er også alenemor og etter at jeg ble det føler jeg at jeg ikke kan være meg selv lengre. Var ikke redd for å ta initiativ før, men etter å ha lest inne her( ikke bare denne tråden). Virker det som menn ikke vil ta i en alenemor med pølseklype engang.

Barnefaren har ikke noe kontakt med barnet, så det er liksom bare oss. Ikke noe drama eller styr med eks, men allikevel kvier jeg meg skikkelig. 

Tenker også som FrizzleSizzle evt ny mann skal være sammen med meg, og ikke barnet mitt.

Anonymkode: fbe57...ffe

[AnonymBruker]

På 22.11.2008 den 21.19, Gjest valentourettes skrev:

 

Det har litt med din egen situasjon å gjøre. Jeg er helgepappa, og for meg er det faktisk viktig at en eventuelt ny kvinne har eller har hatt barn. Bare på den måten kan hun forstå at jeg har et ansvar. Hadde jeg vært barnløs selv, ville jeg sikkert ha tenkt annerledes. Men jeg kan faktisk ikke si hvordan prioritetene da ville ha vært.

Mener du virkelig at en dame uten barn ikke har forståelse for at du har forpliktelse overfor barna dine? Vi er da ikke kyniske og hjerteløse bare fordi vi ikke har fått barn enda. 

Anonymkode: 60537...8da

[hocane]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Altså jeg er også alenemor og etter at jeg ble det føler jeg at jeg ikke kan være meg selv lengre. Var ikke redd for å ta initiativ før, men etter å ha lest inne her( ikke bare denne tråden). Virker det som menn ikke vil ta i en alenemor med pølseklype engang.

Barnefaren har ikke noe kontakt med barnet, så det er liksom bare oss. Ikke noe drama eller styr med eks, men allikevel kvier jeg meg skikkelig. 

Tenker også som FrizzleSizzle evt ny mann skal være sammen med meg, og ikke barnet mitt.

Hovedproblemet for menn er at vi alltid vil bli nedprioritert i et sånt forhold så ja ja single mødre ligger hos mange menn langt nede på rangstigen for opplagte grunner. 

 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Altså jeg er også alenemor og etter at jeg ble det føler jeg at jeg ikke kan være meg selv lengre. Var ikke redd for å ta initiativ før, men etter å ha lest inne her( ikke bare denne tråden). Virker det som menn ikke vil ta i en alenemor med pølseklype engang.

Barnefaren har ikke noe kontakt med barnet, så det er liksom bare oss. Ikke noe drama eller styr med eks, men allikevel kvier jeg meg skikkelig. 

Tenker også som FrizzleSizzle evt ny mann skal være sammen med meg, og ikke barnet mitt.

Anonymkode: fbe57...ffe

Jeg opplever stadig vekk at menn tar kontakt når jeg er alene med sønnen min, så jeg tror ikke det er tilfellet  Må ikke tro alt du leser, for det er nok de mest negative som har lettest for å uttrykke seg på et forum

Anonymkode: 269ff...20d

[AnonymBruker]

43 minutter siden, hocane skrev:

Hovedproblemet for menn er at vi alltid vil bli nedprioritert i et sånt forhold så ja ja single mødre ligger hos mange menn langt nede på rangstigen for opplagte grunner. 

 

Du siterte meg. Altså nedprioritert? Hvor mye tid har du med ei som ikke har barn? For eksempel sønnen min sovner kl 18 hver kveld og sover natta igjennom. 

Jeg har mulighet til å gi en mann 100% prioritet fra da til neste morgen. 7 dager i uka! For å sette det på spissen. 

Ja, man kan være mer spontan og bare reise bort hvis man vil. Men hvis noen vil ta meg med på helgetur har jeg da ingen problemer med å være med på det. 

Men ja ser også poenget ditt

Anonymkode: fbe57...ffe