Kan en jente på snart 25 bli beredskapshjem?

[Gjest Gjest]

Jeg går med drømmen om å bli beredskapshjem, har tenkt på dette lenge men alltid tenkt at jeg ikke blir godkjent pga alder?

Jeg er sammen med en mann på 30, vi har leilighet og et stabilt og trygt hjem.

Noen som vet om andre på min alder som faktisk har fått klarsignal?

[søndagsengel?]

Jeg vet om noen på din alder som ble godkjent som fosterforeldre i hvertfall. Jeg vil tro at du ikke er for ung, og at det er deres personligheter og det dere kan "tilby" som avgjør om dere blir godkjent eller ikke. Lykke til!

[Gjest Gjest]

Aldersgrensen er vel strengt tatt 25, men du rekker kanskje å fylle 25 før dere eventuelt blir godkjent? Så jeg vil tro det er greit om dere setter igang prosessen nå. Man skal jo gjennom kursing osv, så det tar litt tid.

Lykke til!

PS: Hvorfor beredskapshjem istedet for familiehjem/ungdomshjem eller vanlig fosterhjem? *litt nysgjerrig bare*

[Gjest Gjest]

Takk for svar

Da ringer jeg dem mandag og hører.

Jeg vet ikke hvorfor jeg har tenkt på beredskapshjem fremfor andre muligheter? Det har alltid vært en tanke om å kunne hjelpe flest mulig i den akutte situasjonen de kommer opp i? Høres kanskje merkelig ut, men jeg vil tro det er der det ligger.

Tanken om at det er sårt behov for noen som kan ta vedkommende i mot akuratt der og da, og det at man sammen med barnevernet kan gi noen en fin start på nytt om dere skjønner?

Jeg forstår at det er veldig krevende og langt ifra rosenrødt, men jeg vil virkelig dette, Tenk å få være med å gi noen utsatte individer en bedre hverdag..hva kan være bedre enn det?

[Gjest Stjernedryss]

Så lenge du gjør det for å hjelpe, og ikke forventer å få noe tilbake for det (bortsett fra lønn), så har du i hvertfall rette instillingen. Det kan nok bli både gode og vonde opplevelser, men uansett så gjør du jo en god innsats. Lykke til!

[Gjest Gjest_Cathrine_*]

Aldersgrensen er vel strengt tatt 25

Nei. dette stemmer ikke. De har ikke noen spesifik aldersgrense. Jeg har nett vært i kontakt med de selv. Og fikk da beskjed om at alderen ikke spiller noen rolle. Jeg er selv 24 år.

[Gjest Gjest]

Nei. dette stemmer ikke. De har ikke noen spesifik aldersgrense. Jeg har nett vært i kontakt med de selv. Og fikk da beskjed om at alderen ikke spiller noen rolle. Jeg er selv 24 år.

Da har de sikkert gjort et unntak i mangel på fosterhjem.

http://www.fosterhjem.no/Sporsmal_og_Svar/...osterforeldre+/

[Gjest Gjest_Anja_*]

Det er flott at det er folk der ute som er interssert i å være fosterforeldre, men dere bør være forberedt på at dere kan få barn som er veldig vanskelige og utfordrende.

Jeg var selv et fosterbarn, og jeg var ingen dans på roser. Hvordan forholder du deg til et barn som ikke har hatt grenser? Som er skeptisk til alle, og føler et sinne uten like? Hva gjør du når barnet drikker helg etter helg, eller røyker og skulker fra skolen? Når barnet utvikler spiseforstyrrelser?

Er du sterk nok til å takle noe sånt? For når dette barnet er kommet inn i ditt hjem, og det etter en stund begynner å få tillit til deg, så vil barnet på lik linje, i noen tilfeller veldig forsterket, teste deg på alle mulige vis.

Min fosterforeldre slet fryktelig...men de ga meg ikke opp...for det er ikke bare å ringe barnevernet og sende barnet avgårde igjen når det(selv om det ikke virker som om de har blitt glad i dere) er risiko for at barnet blir enda mer traumatisert når det blir sendt i ny familie, og ny familie og ny familie. De som jeg kjenner som ble videresendt på den måten er ganske ødelagte som voksne. Jeg flyttet selv ut når jeg fikk muligheten, men er glad de aldri ga meg opp....har som voksen fremdeles kontakt med dem, og jeg er veldig glad for at de var der for meg når jeg trengte det mest.

Det er en fin tanke å være der for et barn i nød, men disse barna er ofte ikke som andre barn. Noen har opplevd mishandling, incest, voldekter, vold...ja listen er evig lang.

Bare til ettertanke for dem som ønsker å gjøre dette...

[Gjest snart fostermor?]

Det er en fin tanke å være der for et barn i nød, men disse barna er ofte ikke som andre barn. Noen har opplevd mishandling, incest, voldekter, vold...ja listen er evig lang.

Bare til ettertanke for dem som ønsker å gjøre dette...

Det er en viktig erfaring du deler med oss her. Men for å betrygge deg litt, kanskje, så vil jeg nevne at man må gjennom et kurs kalt PRIDE for å bli fosterforeldre. Man får da mye viktig informasjon om gleder og utfordringer ved tilværelsen som fosterfamilie. Jeg tror de fleste vil være så forberedt det går an å bli i forkant. Ingen kan vite hvor tøft det blir før de står midt oppi det, men forhåpentligvis har man tenkt igjennom mange vanskelige scenarier før man tar avgjørelsen om å bli fosterforeldre.

[Gjest Gjest_Anja_*]

Jeg vet at det er kurs som skal forberede dere kommende fosterforeldre, men det blir sagt på en veldig pen måte(sånn som jeg leser på fosterhjem.no iallefall)

Den harde, brutale realiteten er noe ganske annet. Jeg vil ikke skremme noen fra å bli fosterforeldre, tvert imot Men bare advare om at det kan være en stor psykisk belastning for fosterforeldrene...på en måte de aldri har opplevd før. Det er som sagt barn, men noen av dem har mer livserfaring enn voksne...og kombinerer du dette med et barn, gjerne med en dash tenåring og hormoner...ja, da har du en kruttønne som kan eksplodere!

Jeg var vant med å være alene til langt på natt allerede som 4 åring...en mor som så på øl som vann, som var fyllesyk på onsdager, som var manisk deppressiv, hadde med seg masse mannfolk hjem. Jeg lagde mat før barneskolen, og husarbeid gjorde jeg som 5 åring. Jeg ble tvunget til å vokse opp før barneskolen, og jeg måtte strukturer min egen hverdag.

For et barn som har sett mye av den rå verden, så er ikke sinnet like uskyldig og rent lenger. Og det er vanskelig når de som skal lede deg, ikke skjønner hva du har vært igjennom.

[Gjest Gjest_Cathrine_*]

Jeg vet at det er kurs som skal forberede dere kommende fosterforeldre, men det blir sagt på en veldig pen måte(sånn som jeg leser på fosterhjem.no iallefall)

Den harde, brutale realiteten er noe ganske annet. Jeg vil ikke skremme noen fra å bli fosterforeldre, tvert imot Men bare advare om at det kan være en stor psykisk belastning for fosterforeldrene...på en måte de aldri har opplevd før. Det er som sagt barn, men noen av dem har mer livserfaring enn voksne...og kombinerer du dette med et barn, gjerne med en dash tenåring og hormoner...ja, da har du en kruttønne som kan eksplodere!

Jeg var vant med å være alene til langt på natt allerede som 4 åring...en mor som så på øl som vann, som var fyllesyk på onsdager, som var manisk deppressiv, hadde med seg masse mannfolk hjem. Jeg lagde mat før barneskolen, og husarbeid gjorde jeg som 5 åring. Jeg ble tvunget til å vokse opp før barneskolen, og jeg måtte strukturer min egen hverdag.

For et barn som har sett mye av den rå verden, så er ikke sinnet like uskyldig og rent lenger. Og det er vanskelig når de som skal lede deg, ikke skjønner hva du har vært igjennom.

Hei.

Det er så flott å lese om dine erfaringer. Takk for at du deler dine tanker og erfaringer med oss.

Klem Cathrine.

[Tiit]

Jeg vil tro at det er ønskelig å "gå gradene", og med det mener jeg at det er nødvendig med noe erfaring før en går inn som beredskapshjem. Jeg vil tro at bufetat vil ønske at beredskapshjem som de skal bruke har erfaring fra å være avlastningshjem, fosterhjem eller har hatt noen oppdrag for barneverntjenesten før de gir seg inn på oppgaven å være beredskapshjem. Men det kommer sikkert an på hvor stort press de har for tiden, og om dere fremstår som særlig skikket til en slik oppgave. Beredskapshjem får en særlig oppfølging i oppdragene sine. De beredskapshjemmene jeg kjenner til, har lang erfaring fra ulike oppdrag før de starter som beredskapshjem.

Men kontakt dem, og hør hva de krever. Det er et flott engasjement du har!!!

[Gjest Gjest_tina_*]

jeg lurte litt på dette med å være beredskapshjem..

jeg brenner for å hjelpe barn i vanskelige situasjoner, og det har jeg gjort hele livet. da jeg ikke kom inn på barneverns pedagog studiene følte jeg at drømmen gikk i tusen knas.. så nå er jeg førskolelærer, og jobber i barnehage, men det er ikke friske og "normale" barn jeg brenner for å jobbe med. de har jo det bra, jeg brenner for å hjelpe de som virkelig trenger meg.

så noen spørsmål angående dette med beredskapshjem.

hvor ofte og lenge er de da hos meg?

og ved å være beredskaps hjem, fungerer dette som en bijobb? eller kan man leve av det som en hovedjobb?

fortell meg gjerne litt om det

spennende!!

(ikke forsterfamilie.. for da adopterer man et barn)

[Gjest Gjest]

jeg lurte litt på dette med å være beredskapshjem..

jeg brenner for å hjelpe barn i vanskelige situasjoner, og det har jeg gjort hele livet. da jeg ikke kom inn på barneverns pedagog studiene følte jeg at drømmen gikk i tusen knas.. så nå er jeg førskolelærer, og jobber i barnehage, men det er ikke friske og "normale" barn jeg brenner for å jobbe med. de har jo det bra, jeg brenner for å hjelpe de som virkelig trenger meg.

så noen spørsmål angående dette med beredskapshjem.

hvor ofte og lenge er de da hos meg?

og ved å være beredskaps hjem, fungerer dette som en bijobb? eller kan man leve av det som en hovedjobb?

fortell meg gjerne litt om det

spennende!!

(ikke forsterfamilie.. for da adopterer man et barn)

Jeg kjenner en familie som er beredskapshjem. Der har en av foreldrene (moren) dette som heltidsjobb. Noen ganger har de ingen barn hos seg, andre ganger kan det være 1-3 barn der. Noen blir i bare noen dager, andre blir i et år eller litt mer.

[søndagsengel?]

(ikke forsterfamilie.. for da adopterer man et barn)

Det er forskjell på å være fosterforeldre og å adoptere

Et beredskapshjem står klar til å ta imot barn i helt akutte situasjoner, før det blir bestemt hvor barnet skal være eller før det finnes plass til barnet i institusjon eller fosterhjem. En av de voksne i familien har det som en heltidsjobb, og har friperioder ut ifra hvor lange perioder barnet er hos en om gangen. Et opphold kan, som nevnt over her, vare fra få dager til flere måneder.