Hvor langt ville du gått for å finne ut hvem han var utro med?

[Gjest Gjest_gina_*]

Sett at du elsker han og han sier det er bare deg for han, men du vet noe er galt selv om han nekter. Han viser en god del tegn på å være utro, og du er redd for at han lurer deg.

1) Hvor langt går du for å finne ut om han er utro? Snoking på mail, mobil, følger etter han, eller bare et par tredjegrads forhør det ikke nødvendigvis kommer noe som helst ut av? Leier inn en privatetterforsker?

2) Hvor langt går du når du til slutt finner ut at det er en annen, og han fremdeles nekter, bagatelliserer, eller trekker seg unna, ikke vil snakke, kanskje "ikke vet hva han vil"? Har du behov for å finne ut hvem hun er, og hvordan hun er?

( Til dere som sier dere bare ville ha gitt faen og gått deres vei uten behov for oppklaringer og forklaringer: Her er ikke spørsmålet hva man bør gjøre, men hva man faktisk ville ha gjort i den situasjonen. )

[Gjest Gjest]

Sett at du elsker han og han sier det er bare deg for han, men du vet noe er galt selv om han nekter. Han viser en god del tegn på å være utro, og du er redd for at han lurer deg.

1) Hvor langt går du for å finne ut om han er utro? Snoking på mail, mobil, følger etter han, eller bare et par tredjegrads forhør det ikke nødvendigvis kommer noe som helst ut av? Leier inn en privatetterforsker?

All of the above. Kanskje dobbeltsjekker med venner han sier han har vært ute med etc.

2) Hvor langt går du når du til slutt finner ut at det er en annen, og han fremdeles nekter, bagatelliserer, eller trekker seg unna, ikke vil snakke, kanskje "ikke vet hva han vil"? Har du behov for å finne ut hvem hun er, og hvordan hun er?

( Til dere som sier dere bare ville ha gitt faen og gått deres vei uten behov for oppklaringer og forklaringer: Her er ikke spørsmålet hva man bør gjøre, men hva man faktisk ville ha gjort i den situasjonen. )

Hadde jeg først fått det bekreftet ville jeg ikke nedverdiget meg selv med å være interessert i detaljene, selv om jeg på mange måter gjerne ville visst det. Da hadde jeg gått.

[Gjest Marlo]

Jeg ville ikke gjort noe tror jeg.

Ville selvfølgelig pratet med ham om det, men om han blånektet og jeg fortsatt ikke hadde klart å tro på ham, så ville jeg mest sannsynlig gått fra ham - da det hadde vært mitt problem, tillitsproblem.

[Gjest Gjest]

Jeg ville gått veldig langt. Alt det du nevner, unntatt privatdetektiv.

Om jeg fikk bevis og han nektet eller bagatelliserte, hadde jeg forhåpentligvis gått.

[Gjest Gjest]

Jeg hadde nok lest i telefon og mail ja, det legger jeg ikke skjul på. Men om jeg først hadde så sterke misstanker om at han var utro så hadde jeg nok gått før det kom til at jeg måtte snike for å få bevis.

Altså, om han ikke kom hjem når han skulle, ikke fortalte hvor han var eller løy om hvor han var, begynte å gå mye ut uten meg, gav meg mindre oppmerksomhet enn normalt, begynte å vokte over telefonen og ikke stolte på meg til at jeg fikk låne den etc. så hadde nok disse tingene i seg selv vært grunn nok til at jeg hadde gjort det slutt. En mann som det hadde jeg jo ikke giddet å være sammen med, om han var utro eller ikke.

[Gjest Tanita]

1) Hvor langt går du for å finne ut om han er utro? Snoking på mail, mobil, følger etter han, eller bare et par tredjegrads forhør det ikke nødvendigvis kommer noe som helst ut av? Leier inn en privatetterforsker?

Sjekker mailen og mobilen hans.

2) Hvor langt går du når du til slutt finner ut at det er en annen, og han fremdeles nekter, bagatelliserer, eller trekker seg unna, ikke vil snakke, kanskje "ikke vet hva han vil"? Har du behov for å finne ut hvem hun er, og hvordan hun er?

( Til dere som sier dere bare ville ha gitt faen og gått deres vei uten behov for oppklaringer og forklaringer: Her er ikke spørsmålet hva man bør gjøre, men hva man faktisk ville ha gjort i den situasjonen. )

Er det en annen, sender jeg henne en mail (uten noe ønske om å finne ut mer om hvem det er) om at hun ikke må tro på han, forteller han at jeg vet alt og dumper han.

Dette gjorde jeg for et par dager siden, og vil ikke ta han tilbake igjen.

Endret 14. november 2008 av Tanita

[Gjest Gjest_baremeg_*]

Hei.

Jeg har vært der, opplevd det med en kjæreste som er utro og lyver. For min del var utroskapen helt overraskende egentlig.. har i ettertid prøvd å se etter tegn jeg burde ha "tatt" - men en godt innøvd løgner er flink til å skjule ting.

En dag kom jeg over en mail med bilde av ho han hadde feid over.. han nekta og sa han aldri hadde hørt om ho, men jeg trodde han ikke, så jeg ringte dama selv...

og joda, første og eneste møte -og rett i boks første kvelden...jepp. Ho satt tilbake og var forelska kunne ho fortelle meg. Hyggelig.

og han fortsatte å lyve. Jeg gjorde det slutt, og da kom han på døra og sa han bare hadde prata med ho, ingenting annet.. at han elska meg. At han ikke fikk fram

noen følelser for ho andre.

Og hvorfor han gjorde det? bare teite grunner til sitt forsvar.. men vi tok opp igjen forholdet etter noe tid, men jeg har null tillit -og

samtidig er jeg veldig glad i han. Nå har han forandret seg sier han, og

fridd attpåtil.

Er i en vanskelig situasjon nå, med dårlige fremtidsutsikter.

[Gjest Gjest]

1) Hvor langt går du for å finne ut om han er utro? Snoking på mail, mobil, følger etter han, eller bare et par tredjegrads forhør det ikke nødvendigvis kommer noe som helst ut av? Leier inn en privatetterforsker?

Snoking på mail og mobil er ok dersom man har seriøse mistanker. Synes det er litt patetisk å følge etter folk, men det er mulig jeg hadde gjort det også, dersom jeg anså sjansen for og faktisk finne ut noe som stor nok. Å leie inn privatetterforsker hadde jeg muligens gjort dersom jeg hadde hatt penger (noe jeg ikke har, så resultatet hadde nok heller blitt at jeg forlot ham).

2) Hvor langt går du når du til slutt finner ut at det er en annen, og han fremdeles nekter, bagatelliserer, eller trekker seg unna, ikke vil snakke, kanskje "ikke vet hva han vil"? Har du behov for å finne ut hvem hun er, og hvordan hun er?

Det er umulig å svare på før jeg faktisk er i situasjonen. Min reaksjon hadde nok hengt sammen med hvordan selvbildet mitt var på det aktuelle tidspunktet. Hadde jeg hatt et dårlig selvbilde og var sjalu, hadde jeg nok forsøkt å finne ut mest mulig om dama, for å finne ut hva slags type jente som var "bedre" enn meg. (Ja - sjalusi gjør mye rart med folk)..

Hadde jeg hatt et ok selvbilde derimot, hadde jeg nok ikke forsøkt å finne ut noe særlig.

Og (kanskje unødvendig å si, men..): Jeg hadde gått fra ham.

[Gjest Tigress]

Eg ville spurt han om noko plaga han, og så ville eg seie at eg hadde inntrykk av at noko var gale, før eg hadde flira og sagt at dersom han var utru burde han skjule det betre, for no tedde han seg mistenksamt.

[Strix]

Tråden er ryddet. Se reglene.

Strix (mod)

v

[Gjest Tanita]

Du trenger ikke privatdtektiv. Få en venninne av deg som han ikke kjenner til å holde øynene litt oppe om han f eks er ute på byen eller hvor han skulle befinne seg. Utroskap er så enkelt å avsløre. Menn tenker ikke så langt...

[Gjest Gjest]

Eg ville spurt han om noko plaga han, og så ville eg seie at eg hadde inntrykk av at noko var gale, før eg hadde flira og sagt at dersom han var utru burde han skjule det betre, for no tedde han seg mistenksamt.

Hadde du ikke blitt såret hvis han var utro?

[soph]

Oi, alt det hørtes veldig ekstremt ut. :/ Hvorfor slutter man plutselig å stole på kjæresten sin? Glad jeg aldri har vært nær de tankene før.

[Gjest Gjest]

Oi, alt det hørtes veldig ekstremt ut. :/ Hvorfor slutter man plutselig å stole på kjæresten sin? Glad jeg aldri har vært nær de tankene før.

Fordi man ser tegn på utroskap kanskje. Glad jeg ikke er like naiv som deg.

[soph]

Fordi man ser tegn på utroskap kanskje. Glad jeg ikke er like naiv som deg.

Er jeg naiv fordi kjæresten min ikke har vist tegn til utroskap? Stakkars meg.

[Gjest Betty89]

Hadde også gått all the way for å finne ut om han var utro. Privatdektektiv tviler jeg på da men... Hadde tatt saken i egne hender.

Hadde jeg funnet ut han var utro 100%, men nektet hadde jeg gått ifra han. Hadde gitt beskjed at jeg ikke ville snakket med han før han innrømmet det å sa hvem det var. Tviler på jeg hadde tilgitt!

[Beibi]

Jeg er kanskje litt rar men det hadde holdt for meg å vite at han hadde vært utro. Det hadde ikke vært aktuellt å spore opp hvem han hadde vært utro med. Jeg hadde ikke klart å fortsette forholdet uansett vil jeg tro.

[Gjest Tigress]

Hadde du ikke blitt såret hvis han var utro?

Jau, men berre om eg fekk vite om det.

[Gjest Gjest]

Sett at du elsker han og han sier det er bare deg for han, men du vet noe er galt selv om han nekter. Han viser en god del tegn på å være utro, og du er redd for at han lurer deg.

1) Hvor langt går du for å finne ut om han er utro? Snoking på mail, mobil, følger etter han, eller bare et par tredjegrads forhør det ikke nødvendigvis kommer noe som helst ut av? Leier inn en privatetterforsker?

2) Hvor langt går du når du til slutt finner ut at det er en annen, og han fremdeles nekter, bagatelliserer, eller trekker seg unna, ikke vil snakke, kanskje "ikke vet hva han vil"? Har du behov for å finne ut hvem hun er, og hvordan hun er?

( Til dere som sier dere bare ville ha gitt faen og gått deres vei uten behov for oppklaringer og forklaringer: Her er ikke spørsmålet hva man bør gjøre, men hva man faktisk ville ha gjort i den situasjonen. )

Ja hva vil man gjør? Vis man er UTRO så er man ikke glad i den man er utro mot. hva skal du med en som ikke er glad i deg? hvorfor skal du bruke tid på å finne utav hvem han er utro med? nei bruk tiden på noe annet en det, han bruker tiden på utroskap og ikke tiden på deg............det sier bare litt!

[Gjest Betty89]

Ja hva vil man gjør? Vis man er UTRO så er man ikke glad i den man er utro mot. hva skal du med en som ikke er glad i deg? hvorfor skal du bruke tid på å finne utav hvem han er utro med? nei bruk tiden på noe annet en det, han bruker tiden på utroskap og ikke tiden på deg............det sier bare litt!

At en er utro betyr nødvendivis ikke at en ikke elsker kona/mannen sin.

Endret 15. november 2008 av Betty89