Menns farsrolle etter samlivsbrudd

[Gjest FarTilFire]

Jeg har noen spørsmål?

Hvorfor lyver noen kvinner i forbindelse med barnefordeling, les barnesamarbeid? Jeg opplevde løgn fordekt som rykter rundt meg og som poppet opp i en rettssal etter at jeg stevnet en mor for å få samvær med et av mine barn. Oss menn i mellom, vi stiller oss undrende til fenomenet. Vi forstår ikke at det går an å lyve i forhold til egen samvittighet. Det noen av oss gjør er å gi opp og kutte kontakten, som ikke er til barnas beste, og andre fører saken videre med den uredelige motbakken man møter.

Hvorfor er ikke menn sett på som verdifulle omsorgspersoner? Vi har jo like mye kompetanse som mødrene, totalt sett, og har en viktig rolle ovenfor våre barn.

Hvorfor er noen kvinner ekstremt sjalu? Det er selvfølgelig også et fenomen blant menn. Litt sjalusi er naturlig men mye blir fort katastrofalt, spesielt for barna på grunn av unødige konflikter mellom foreldrene. Jeg har opplevd ekstrem sjalusi, absurd, uten rot i virkeligheten. Den arter seg slik at man er nødt til å kutte kontakten med samboer.

Hvorfor er barnevernet i Norge en institusjon som folk flest kvier seg for å ha kontakt med? De skal jo være en serviceinstitusjon sett i lys av at folket har behov for assistanse i enkelte situasjoner.

Hvorfor er det slik at familievernkontor og barnevernkontor ikke bidrar i en konflikt i en familie?, selv om konflikten er basert på absurditeter, som ofte er tilfelle. De henviser til rettsystemet. Når man stevner inn en sak i retten i forbindelse med samarbeide om barna, eksempelvis samvær, trer en sakkyndig inn og foretar undersøkelser om partene, som ender opp i en skittentøyrapport nesten kjemisk fri for positive sider, som øker konflikten og legger grunnlag for rykter, inklusive usanne, fordi mye av det som står i en sådan rapport er løgn og sannheter med modifikasjoner.

Hvor kommer all denne negativiteten i familievernet, barnevernet og rettens sakkyndige fra? Det er så og si kjemisk fritt for positivisme. Man ender opp med økt konflikt, selv om den er absurd, og utgifter og tapt fri- og arbeidstid som til slutt ubønnhørlig går ut over barna, som man arbeider for.

Hvordan skal vi få noen smilende positive personer som kan å skape samarbeide inn i disse institusjonene? Jeg ser at det ikke blir lett fordi kulturen der er godt innarbeidet gjennom årtier, papirflytting og krisemaksimering.

Takk for oppmerksomheten.

Hilsen mann som alltid prøver, men møter som regel motstand, og skjønner ikke hvorfor, får det heller ikke forklart fordi i de fleste tilfeller finnes ingen god forklaring, absurd.

[Villa2000]

Er vel rimelig enkelt.

De damene som lyver gjør det vel for å holde på barna. Noen få gjør det for å ta igjen mot eksen som kanskje har vært utro, eller kanskje fordi dem er redd han skal være stygg mot barna?

Er muligens vanskelig å være positiv i en jobb der man skiller foreldre og barn. Ikke vet jeg.

Vi menn er fra samfunnets side uegnet til å ha barn, med mindre mann er homofil. Da er man plutselig fantastisk!

Grunnen til at det er slik er vel fordi det er en haug med idioter som på et eller annet punkt har godtatt at det skal være slik.

[pøbelsara]

Hvorfor er du så ekstemt generaliserende?

Jeg synes det er vanskelig å svare på innlegget ditt når du istedet for å beskrive din egen sak, og legge frem ditt eget konkrete problem, velger å legge frem dette som om det er et problem med kvinner generelt at de lyver, at menn ikke får være fedre, og at "folk flest" ikke har tillit til barnevernet.

Det er akkurat like umulig å svare på som om jeg skulle skrive et innlegg hvor jeg spør om hvorfor alle menn er slemme og voldelige fordi jeg har møtt en mann som er det...

[Far til 2]

Jeg har noen spørsmål?

Hvorfor lyver noen kvinner i forbindelse med barnefordeling, les barnesamarbeid?

Fordi de vet de kommer unna med det.

Løgner starter opp på familieverkontoret og fortsetter gjennom rettssytemet. Årsaken til at dette kan fortsette for noen kvinner (ikke alle) er at sosionomer, etc på familievernkontorene er utdannet og hjernevasket til å tro at mor altid har rett. agjørelsene er basert på en politikk som ble etablert i kjølevannet av kvinnefrigjøringen på slutten av 60 tallet.

Det noen av oss gjør er å gi opp og kutte kontakten, som ikke er til barnas beste, og andre fører saken videre med den uredelige motbakken man møter.

det er nettopp dette en del sosionomer ønsker. De ønsker først å få fedre til å gi opp. Deretter bør fedrene bli så fortvilet at de flytter langt eller gir opp samvær. Deretter kan de samme sosionomene påstå at fedre ikke stiller opp likevel.

Dette kan sosionomer og andre ved familievernkontorene gjøre fordi barnets beste ikke er av vesentlig betydning ved samlivsbrudd.

Hvorfor er ikke menn sett på som verdifulle omsorgspersoner? Vi har jo like mye kompetanse som mødrene, totalt sett, og har en viktig rolle ovenfor våre barn.

Kompetanse og barns rett til samvær er uvesentlig når det gjelder samlivsbrudd. Når du har gått inn døren til familievernkontoret er det bare hvordan sosionomen kan frata barn og fedre mulighetene til samvær som teller. Dette er basert på politikken til bl.a. Raundalen (som ant var en ekte "68'er") og som har som mål å prioritere mødres rettigheter fremfor barnas rettigheter. Sosionomene er som kjent flasket opp med den samme holdningen som Raundalen har. Han har offentlig gått ut og sagt at barn bør ha begrenset kontakt med far de første 4-5 årene av sitt liv, - og han har fungert som rådgiver for flere regjeringer.

Hvorfor er noen kvinner ekstremt sjalu? Det er selvfølgelig også et fenomen blant menn. Litt sjalusi er naturlig men mye blir fort katastrofalt, spesielt for barna på grunn av unødige konflikter mellom foreldrene. Jeg har opplevd ekstrem sjalusi, absurd, uten rot i virkeligheten. Den arter seg slik at man er nødt til å kutte kontakten med samboer.

At din samboer/ektefelle går gjennom posten, mobiltelefonen og lapper som du har i lommen må du bare akseptere først som sist. Noen kvinner blir nesten opplært til skepsis, nyskjerrighet og sjalusi.

Hvorfor er barnevernet i Norge en institusjon som folk flest kvier seg for å ha kontakt med? De skal jo være en serviceinstitusjon sett i lys av at folket har behov for assistanse i enkelte situasjoner.

Barnevernet har ingen annen funksjon enn å ivareta seg selv, egne meninger og synspunkter, samt å bygge opp en redsel for organisasjonen som gjør at folk flest gir opp med en gang de hører navnet.

Barnevernet har omtrent samme servicegrad som NAV, noe som forteller en hel del mht hva du kan forvente av hjelp.

Hvorfor er det slik at familievernkontor og barnevernkontor ikke bidrar i en konflikt i en familie?, selv om konflikten er basert på absurditeter, som ofte er tilfelle. De henviser til rettsystemet.

uten konflikter ville barnevernet hatt minimalt å gjøre. veldig få arbeider for å gjøre seg selv overflødig, og om de sier de gjør det er det bare på overflaten. I virkeligheten er de intersert i mest mulig ekstraoppdrag og overtid slik at de kan tjene mest mulig penger.

Når man stevner inn en sak i retten i forbindelse med samarbeide om barna, eksempelvis samvær, trer en sakkyndig inn og foretar undersøkelser om partene, som ender opp i en skittentøyrapport nesten kjemisk fri for positive sider, som øker konflikten og legger grunnlag for rykter, inklusive usanne, fordi mye av det som står i en sådan rapport er løgn og sannheter med modifikasjoner.

Uten skittetøyvask er det vanskelig å skylle på den ene parten for ikke å være samarbeidsvillig. Ved å skjevdele makten vil det være lettere å påstå at det er samværsforelder som ikke samarbeider fremfor å ha fokus på barnet. Skittetøyvasken og sakkyndig har som hovedoppgave å legge til rette for 68'er generasjonens meninger om fedre. det gir en enklere jobb mht å frata barn og fedre en mulighet til samvær fordi de nevnte "fagfolkene" først etablerer en konflikt som er så stor at den ikke får roet seg ned før rettsaken. dermed blir det å frata barn samvær like enkelt som å frata barn sukkertøy, og fagfolkene kan stå smilende igjen over at de nok en gang har fratat barn en viktig ressursperson i livet.

[Gjest Gjest]

Hvorfor er du så ekstemt generaliserende?

Jeg synes det er vanskelig å svare på innlegget ditt når du istedet for å beskrive din egen sak, og legge frem ditt eget konkrete problem, velger å legge frem dette som om det er et problem med kvinner generelt at de lyver, at menn ikke får være fedre, og at "folk flest" ikke har tillit til barnevernet.

Det er akkurat like umulig å svare på som om jeg skulle skrive et innlegg hvor jeg spør om hvorfor alle menn er slemme og voldelige fordi jeg har møtt en mann som er det...

Les innlegget en gang til så vil du se at TS ikke generaliserer for kvinner. Han spør hvordan det kan ha seg at NOEN kvinner kan være slik.

"Folk flest" er kanskje et vidt begrep, men i de diskusjonene som har vært så har misnøyen mot bv vært ganske stor.

Du kan kanskje starte et innlegg om hvorfor NOEN av mennene du har møtt er slemme og voldelige?

[Gjest Gjest]

Jeg syns et annet spørsmål er mye mer interessant.

Hvorfor fikk du barn med en kvinne som er slik? Du MÅ DA ha sett tegn før dere gikk så langt? Var du blind eller er hun en sosiopat? Lurte hun deg? Fire ganger? Tvang hun deg?

Vi hadde jo hatt langt ferre av disse sakene hvis folk sluttet å få barn med mennesker de overhodet ikke burde ha hatt barn sammen med.

Dere hadde jo selvsagt ikke hatt de fantastiske barna deres, som dere er med på å gi en vanskelig start, men sjansene for at dere hadde hatt fantastiske barn sammen med noen dere faktisk klarer å ha være sammen med, ha barn med, er jo langt større.

[Gjest FarTilFire]

Jeg syns et annet spørsmål er mye mer interessant.

Hvorfor fikk du barn med en kvinne som er slik? Du MÅ DA ha sett tegn før dere gikk så langt? Var du blind eller er hun en sosiopat? Lurte hun deg? Fire ganger? Tvang hun deg?

Vi hadde jo hatt langt ferre av disse sakene hvis folk sluttet å få barn med mennesker de overhodet ikke burde ha hatt barn sammen med.

Dere hadde jo selvsagt ikke hatt de fantastiske barna deres, som dere er med på å gi en vanskelig start, men sjansene for at dere hadde hatt fantastiske barn sammen med noen dere faktisk klarer å ha være sammen med, ha barn med, er jo langt større.

Under samleie er det ikke så mye annet å se i samlivet enn ekstasen og moroa. Årsakene til at forholdet endrer seg kommer over tid, og kulminerer for mange når de er rundt 40 år, når materialismen og rutinene har en tendens til å være for godt innarbeidet. I tillegg kommer et ekstra element inn, fler mødre enn en.

Ellers, mange gode svar, takk, kommer innom for å lese fler. Familievernkontor, barnevern, og saksforberedende møter i retten, det domenet er styrt av negativitet og mangel på kreativitet, positiv tenkning og service, nesten ikke til å tro, anno år 2008. Det er per dato etablert en kultur i disse institusjonene, ukultur, som er et av sosialdemokratiets ulemper i form av kommunistiske hjørner. I henhold til maktens fordeling kalles dette per definisjon et totalitært system, per definisjon også kallt fascisme, praktisk også vanlig omtalt som diktatur.

[Gjest FarTilFire]

Lett for å komme i skade for å generalisere. Mine utsagn er basert på mange av mine egne erfaringer og det som er blitt meg fortalt av andre.

[Gjest Gjest]

Snakk om tråd og menn.

Å fremstille det som om det er barnevernets skyld at det er konflikter mellom foreldre er mildt sagt å snu ting på hodet.

Når jeg leser her inne skjønner jeg godt at mødrene til barn hvis fedre har svart i denne tråden, gjør det de kan for å nekte samvær.

Slik som dere fremstår her, med skylapper og uten selvinnsikt, er dere ikke egnet til å oppdra barn.

Hva med en tur til psykolog for å få litt mer innsikt i konsekvenser av egen adferd.

[Gjest Gjest]

Snakk om tråd og menn.

Å fremstille det som om det er barnevernets skyld at det er konflikter mellom foreldre er mildt sagt å snu ting på hodet.

Når jeg leser her inne skjønner jeg godt at mødrene til barn hvis fedre har svart i denne tråden, gjør det de kan for å nekte samvær.

Desverre er innlegget ditt en ganske vanlig, men helt unødvendig og nedlatende måte å forsøke å dreie saken over på TS som person. Å forsøke å betvile TS sin egnethet som far er rett og slett å dreie det for langt, og jeg syntes godt man kan unngå å dumpe ut med dette.

Slik som dere fremstår her, med skylapper og uten selvinnsikt, er dere ikke egnet til å oppdra barn.

Dere? Dette var altså en far som tydelig er frustrert på hele systemet rundt barnefordeling etter samværsbrudd, men han er for så vidt ikke den eneste. Å påstå at noen ikke er egnet til å oppdra barn grunnet fortvilelse er det reneste og et unødvendig spark i lysken til en forelder som allerede har det vanskelig nok. Men du velger selv å fremstå slik du gjør ved å sparke mennesker som allerede ligger nede.

Hva med en tur til psykolog for å få litt mer innsikt i konsekvenser av egen adferd.

Har du for vane å henvise folk til psykolog når de skriver om noe de har på hjertet?

Uansett, til TS.

Situasjonen du beskriver har desverre blitt en helt vanlig situasjon for mange adskilte foreldre i dag. Rykter og løgner settes gjerne frem for å forsøke å få omsorgen eller å hindre at den andre parten får omsorg, men det som er viktig er å forsøke å dokumentere rykteutsagn så godt som mulig. Jeg ser du skriver at løgnen som ble fremsatt ble brukt i retten og det innebærer at motparten har greid å få manifestert dette som et sannhet. Vi her inne kan umulig vite hvordan, kanskje har hun fått støtte av sakkyndige eller andre personer med en viss status i rettsapparatet? Uansett, det du bør fokusere på fremover er å forsøke å dokumentere disse ryktefremsettelsene. Det kan selvsagt være vanskelig med kun uttalte rykter, men forsøk hvertfall å ta vare på all skriftlig kommunikasjon. Ta vare på alle teksmeldinger, og e-post meldinger du får som inneholder noe om disse ryktene. Selv om det ikke kommer rett fra henne, så kan det ha vært fra noen som "har hørt at han har sagt at hun har sagt" e.l. og som har ærlig nok til å videreformidle dette til deg.

Ser du forresten barnet ditt i det hele tatt? Hvis du hvert fall har litt tid med han/hun, så følg med på hva barnet sier. Skriv opp om det kommer frem noe "mamma har sagt at du er ....." meldinger. Men hva du enn gjør, så ikke la det gå utover barnet, selv om han/hun har fått beskjed om å si noe stygt om/til deg. Barn er uskyldige i dette.

Ved mekling/rettsak så skal du så ta med dine funn. Om den sakkyndige finner hold i at motparten har manipulert barnet vil dette tale til din fordel i forhold til vurdering som egnet forelder. Skriftlig dokumentasjon av elektronisk kommunikasjon kan muligens fungere som bevis i retten. Men det kan være lurt å ta rede på dette god tid i forveien. Kontakt telefonselskapet for å undersøke muligheten for å få utdrag av loggene. Så vidt jeg vet lagrer ikke telefonselskapene selve innholdet veldig lenge, men forhåpentligvis kan du få ut informasjon om hva som er mottatt og når.

[Gjest FarTilFire]

Personangrep er ubrukelig, generelt

Jeg tror alle foreldres forhold har egenarter, dvs eventuelle konflikter er alltid litt forskjellig men mye er likt. Jeg ser mange gode poenger i svarene men også at noe av det passer godt for noen foreldre, andre ikke.

Jeg har gitt opp samvær, fikk samvær men synes det ble for sjelden. Dette sett i lys av mange andre forhold, blant annet løgn fra mor, gjorde at jeg sa fra meg samvær. Det skal samtidig bemerkes at sakkyndig underbygget en samværstruktur som var mest i henhold til det mora ønsket og lite i forhold til det jeg så av behov for datteren for å ha samvær med meg. Mine synspunkter ble i det aller vesentligste oversett, satt til side tilnærmet i sin helhet, som om jeg som far ikke teller mer enn at jeg er unnværlig, ikke behøvelig for barnet, at barnet ikke trengte meg som far.

Det hele fortoner seg tragisk, tragikomisk, men jeg ser at det ligger en kultur bak avgjørelsen som ikke stemmer med det som er vanlig i samfunnet ellers. Den dagen datteren spør om hvor far har vært, må de, og jeg, be henne gå å spørre sakkyndig og de andre som var involvert, stakkars.

Observerer at andre opplever det samme, andre som har svart i denne tråden. Hva mer skal man si? Kanskje god jul og godt nytt år, og ta seg av andre barn i stedet, barna til ny samboer og ellers i familien, for det får man lov til, man kan ta seg av alle barn ellers, men ikke sitt eget. Idiotisk offentlig system er vel en noenlunde riktig betegnelse, og kanskje mildt sagt.

[Gjest Meg igjen]

Jeg har gitt opp samvær, fikk samvær men synes det ble for sjelden. Dette sett i lys av mange andre forhold, blant annet løgn fra mor, gjorde at jeg sa fra meg samvær. Det skal samtidig bemerkes at sakkyndig underbygget en samværstruktur som var mest i henhold til det mora ønsket og lite i forhold til det jeg så av behov for datteren for å ha samvær med meg. Mine synspunkter ble i det aller vesentligste oversett, satt til side tilnærmet i sin helhet, som om jeg som far ikke teller mer enn at jeg er unnværlig, ikke behøvelig for barnet, at barnet ikke trengte meg som far.

Ser hva du mener, men jeg tror ikke dette er lurt hvis du ønsker lovlig samhold med din datter. Desverre er det slik at mange foreldre, spesielt menn, "presses" for å godta en samværsavtale som er urimelig, og selv om dette går utover den forelderen som får dårlig samvær, så er det til syvende og sist barnet som lider av det. Problemet er at taktikk som går på å bli tvunget til å godta en dårlig avtale, benyttes mot deg hvis du ikke godtar avtalen. For da har sakkyndige en grunn til ikke å gi deg samvær i fremtiden, fordi du har "nektet". Så selv om det er tøft, forsøk å svelge mange kameler og jobb deg til samvær igjen. Uansett hvor lite det er så vil jeg tro det er bedre enn ingenting. Samtidig begynner du også jobben med å forsøke å dokumentere rykter som beskrevet tidligere.

[Gjest FarTilFire]

Ser hva du mener, men jeg tror ikke dette er lurt hvis du ønsker lovlig samhold med din datter. Dessverre er det slik at mange foreldre, spesielt menn, "presses" for å godta en samværsavtale som er urimelig, og selv om dette går utover den forelderen som får dårlig samvær, så er det til syvende og sist barnet som lider av det. Problemet er at taktikk som går på å bli tvunget til å godta en dårlig avtale, benyttes mot deg hvis du ikke godtar avtalen. For da har sakkyndige en grunn til ikke å gi deg samvær i fremtiden, fordi du har "nektet". Så selv om det er tøft, forsøk å svelge mange kameler og jobb deg til samvær igjen. Uansett hvor lite det er så vil jeg tro det er bedre enn ingenting. Samtidig begynner du også jobben med å forsøke å dokumentere rykter som beskrevet tidligere.

Bra uttrykk, svelge mange kameler, dattera vet jeg ville hatt særdeles godt av samværet, hadde for to år siden og dattera ville ikke hjem til mor, men avsluttet dessverre samværet grunnet at mor var særdeles ustabil, veldig spesielt, slitsomt, så det da som det beste for barnet på det tidspunktet. Nå er forholdene endret, og jeg tok det opp saklig og kun positivt via rettsystemet. Men, i det systemet er det ikke nok å være positiv og seriøs. Det teller lite.

De legger vekt på at 'forholdene må ligge til rette for samarbeide mellom foreldrene'. Jeg samarbeider, dvs kan ha samvær uten at mor er involvert i selve samværet. Mor klarer ikke å samarbeide, vil ikke samarbeide, ses mest tydelig i løgnene hun presenterer. Men, at mor ikke klarer å samarbeide vil ikke påvirke samværet med meg, vi har samvær uten at mor er med på noen som helst måte. Som far ser jeg at jeg blir umyndiggjort, og det går mest ut over en person nå og på sikt, og det er dattera. Men det er makta som rår.

Man glemmer ikke sin egen datter, således blir saken ikke ferdig før fornuften blir rådende. Takk for positive og konstruktive svar.

[Gjest Gjest]

Jeg har noen spørsmål?

Hvorfor lyver noen kvinner i forbindelse med barnefordeling, les barnesamarbeid? Jeg opplevde løgn fordekt som rykter rundt meg og som poppet opp i en rettssal etter at jeg stevnet en mor for å få samvær med et av mine barn. Oss menn i mellom, vi stiller oss undrende til fenomenet. Vi forstår ikke at det går an å lyve i forhold til egen samvittighet. Det noen av oss gjør er å gi opp og kutte kontakten, som ikke er til barnas beste, og andre fører saken videre med den uredelige motbakken man møter.

Hvorfor er ikke menn sett på som verdifulle omsorgspersoner? Vi har jo like mye kompetanse som mødrene, totalt sett, og har en viktig rolle ovenfor våre barn.

Hvorfor er noen kvinner ekstremt sjalu? Det er selvfølgelig også et fenomen blant menn. Litt sjalusi er naturlig men mye blir fort katastrofalt, spesielt for barna på grunn av unødige konflikter mellom foreldrene. Jeg har opplevd ekstrem sjalusi, absurd, uten rot i virkeligheten. Den arter seg slik at man er nødt til å kutte kontakten med samboer.

Hvorfor er barnevernet i Norge en institusjon som folk flest kvier seg for å ha kontakt med? De skal jo være en serviceinstitusjon sett i lys av at folket har behov for assistanse i enkelte situasjoner.

Hvorfor er det slik at familievernkontor og barnevernkontor ikke bidrar i en konflikt i en familie?, selv om konflikten er basert på absurditeter, som ofte er tilfelle. De henviser til rettsystemet. Når man stevner inn en sak i retten i forbindelse med samarbeide om barna, eksempelvis samvær, trer en sakkyndig inn og foretar undersøkelser om partene, som ender opp i en skittentøyrapport nesten kjemisk fri for positive sider, som øker konflikten og legger grunnlag for rykter, inklusive usanne, fordi mye av det som står i en sådan rapport er løgn og sannheter med modifikasjoner.

Hvor kommer all denne negativiteten i familievernet, barnevernet og rettens sakkyndige fra? Det er så og si kjemisk fritt for positivisme. Man ender opp med økt konflikt, selv om den er absurd, og utgifter og tapt fri- og arbeidstid som til slutt ubønnhørlig går ut over barna, som man arbeider for.

Hvordan skal vi få noen smilende positive personer som kan å skape samarbeide inn i disse institusjonene? Jeg ser at det ikke blir lett fordi kulturen der er godt innarbeidet gjennom årtier, papirflytting og krisemaksimering.

Takk for oppmerksomheten.

Hilsen mann som alltid prøver, men møter som regel motstand, og skjønner ikke hvorfor, får det heller ikke forklart fordi i de fleste tilfeller finnes ingen god forklaring, absurd.

Hei, Far til 3,

De fleste som jobber innen barnevern/barnesektorer er selv mishandlere eller /og kvinner, og det er mange særinger i systemet. Samtidig er det ditt, og bare ditt, ansvar å finne løsninger for deg og din familie. Du må nesten tørre å ta omsorgen for dine barn og slåss litt for dem for at du skal få dem. Ikke bare stå på sidelinjen og vente på at myndighetene skal kaste barna over deg.

[Gjest Gjest]

Hei, Far til 3,

De fleste som jobber innen barnevern/barnesektorer er selv mishandlere eller /og kvinner, og det er mange særinger i systemet. Samtidig er det ditt, og bare ditt, ansvar å finne løsninger for deg og din familie. Du må nesten tørre å ta omsorgen for dine barn og slåss litt for dem for at du skal få dem. Ikke bare stå på sidelinjen og vente på at myndighetene skal kaste barna over deg.

Mente "Far til 2"!

[Gjest FarTilFire]

Hei, Far til 3,

De fleste som jobber innen barnevern/barnesektorer er selv mishandlere eller /og kvinner, og det er mange særinger i systemet. Samtidig er det ditt, og bare ditt, ansvar å finne løsninger for deg og din familie. Du må nesten tørre å ta omsorgen for dine barn og slåss litt for dem for at du skal få dem. Ikke bare stå på sidelinjen og vente på at myndighetene skal kaste barna over deg.

Tanken har streifet meg, noe er galt med en del av de jeg har møtt, oppdager at det miljø jeg kjenner fra hjem, lokalmiljø og arbeidsplass er en positiv kontrast til et negativt offentlig institusjonsmiljø. De er så tause når jeg fremmer noe positivt, og så taleføre når det kommer inn en negativ vinkling, litt skrekk og gru, og det meste kommer så i form av skriv, i posten, uten ansikt.

Ja, man må stå på selv, og betale kr 1.500 for advokat +, bruke mye tid. Samtidig har de andre som jobber med saken timebetaling, og overtid med 50 - 100% tillegg. Pust og pes, svette, trøste og bære

[Gjest GarTilFire]

* Korrigert forrige post *

Tanken har streifet meg, noe er galt med en del av de jeg har møtt, oppdager at det miljø jeg kjenner fra hjem, lokalmiljø og arbeidsplass er en positiv kontrast til et negativt offentlig institusjonsmiljø. De er så tause når jeg fremmer noe positivt, og så taleføre når det kommer inn en negativ vinkling, litt skrekk og gru, og det meste kommer så i form av skriv, i posten, uten ansikt.

Ja, man må stå på selv, og betale kr 1.500 per time for advokat +, bruke mye tid. Samtidig har de andre som jobber med saken timebetaling, og overtid med 50 - 100% tillegg. Pust og pes, svette, trøste og bære

[Gjest FarTilFire, nå FarTilTre]

Jeg runder av mitt innlegg med 'rett på sak'.

Mor til min minste datter er en psykopat fra utlandet, underbygget av et vell av traumatiske hendelser som hun har startet, og forsøk på å innlemme meg i ulovligheter som leilighetsekteskap med mer for å tjene penger, et mareritt av dimensjoner, men hun fikk ha minste dattera og av hensyn til hennes psykiske tilstand så fikk jeg lite samvær, selv om datter har det som plommen i egget her hos meg. Man får lyst til å flytte til noe bedre, dette er i [...], men jeg undrer på om det er bedre forhold andre steder i dette landet.

Dette er en sak anno år 2008 i Norge, jeg kunne ikke tro at det kunne skje, men slik er det. Jeg ønsker alle andre lykke til, dere kan komme opp i et helvete uten skyld og viten, og myndighetene forsterker dette helvete, de hjelper ikke i det hele tatt, vet det av erfaring, det er ingen teori.

Bra forum, men trolig liten innvirkning på det rigide systemet vi lever i, et system som mangler sunn fornuft i slike sammenhenger, et system som misbruker sin makt basert på mangel på god folkeskikk.

Inlägget redigerat lite

/Furstina (mod)

Endret 24. november 2008 av Furstina