er det virkelig mulig å bli lykkelig igjen?

[Gjest langt nede]

Hei,

er i en fortvilet situasjon nå.

Jeg lurer på: er det virkelig mulig å bli lykkelig igjen når man står midt oppi et samlivsbrudd man ikke ønsker?

Jeg elsker fortsatt partneren min, og vi har et barn sammen.

Samboer har mistet følelsene for meg, fått føleleser for en annen og vil bare ut...

Jeg har gitt opp kampen om å få partner tilbake, men kan man virkelig komme over noe slikt???

Forholdet har vart i 16 år.. Egentlig hele mitt voksne liv..

Takknemlig for svar, fra noen som faktisk har vært der og alt føles bunnløst fortvilt.

[Gjest Gjest_ektemann_*]

Ja, det er mulig...

Begynn i det små. Tillat deg selv å være lei, sint, frustrert osv.. Så ordner det seg etter vært.

Har selv skilte foreldre som har giftet seg igjen og er meget lykkelige

[Gjest bastapasta]

Forholdet har vart i 16 år.. Egentlig hele mitt voksne liv..

Det første du må gjøre er å bli selvstendig. En voksen skal kunne leve alene.

Når du har blitt det, skjer en av tre ting:

1) Du finner ut at du ikke vil ha han lenger

2) Du får han tilbake

3) Du får han fremdeles ikke tilbake, men det gjør ikke like vondt lenger fordi du greier å stå på egne bein.

[Jade]

Sorgen er ikke borte på en dag. Det kan gå uker og måneder før det slutter å gjøre vondt. Det er helt normalt. Se fremover, og vit at det går over, og at du da er åpen for nye utfordringer og vennskap. Begynn med å finne deg selv, så kan det hende du etter hvert finner noen andre - når du er klar. Det er ingen hast, og du klarer deg fint som singel! Sørg for å pleie vennskap - både når du er singel og sammen med noen!

Lykke til!

[Gjest Gjest_Mann_*]

Ja det er helt klart mulig. Jeg var i akkurat samme situasjon som deg forskjellen var at vi ikke hadde barn. Jeg har derimot møtt henne siden og det er hår gått så greit at hadde jeg hatt barn med henne hadde ikke utgjort noen forskjell. Det er 2 år siden for min del. Virket helt utenkelig å det skulle bli mulig å komme over men tro meg det gjør det.

[Gjest Gjest]

Hei

Skjønner hvilken sorg og fortvilelse du føler nå. Det første du må gjøre er å la følelsene få utløp. Du har kanskje aldri vært i et mer følelseladet periode av ditt liv enn nå. Ta deg sammne for barnets skyld, men kun overfor ham/henne. Du vil komme over dette, det er helt sikkert, selv om det synes umulig nå.

Midt oppi det hele bør du ta vare på deg selv og unngå ekstra belastninger. hvis du kan klare det.

Den dagen du kjenner deg glad igjen vil du neppe ha han tilbake.

Lykke til :-)

[Gjest strykebrett]

Mange gode råd du har fått her syns jeg.

Vil legge til en ting : fokuser på det du har (sikkert en flott unge, jobb, gode venner, familie,, deilig tid for deg selv osv) og kos deg med det, heller enn å fokusere på det du ikke har.

[Gjest Gjest_sarah_*]

Vil bare ønske deg lykke til med ditt nye liv. Har vært igjennom det samme, og følte at livet var slutt omtrent.

I første omgang gjelder det om å ta vare på seg selv og finne seg gode samtalepartnere.

Noen som støtter deg og er lojale. Prøv å skille mellom de som kun er ute etter litt saftig sladder og de som virkelig står på din side. Hvis du er veldig langt nede, kan det kanskje være nyttig å snakke med fagfolk.(?) Bare sånn at du ikke sliter ut venner. Jeg gjorde nemlig det - nyttig erfaring.

Ta en dag om gangen, og finn på morsomme ting med barnet ditt. Lei gode filmer, les nyttige bøker og bruk litt penger på egenpleie. Ordne opp i praktiske ting først som sist. Og si til deg selv at du ikke kan bli lykkelig med en mann som vil ha en annen enn deg.

Og du blir lykkelig en dag!