Skolen og ad/hd

[Gjest Gjest_Monica_*]

Jeg skrev inn en gang tidligere på vegne av min venninne som har en sønn på 12år som har fått diagnose adhd men ikke fått tilstrekkelig oppfølging eller hjelp. Det begynner så smått å nærmer seg at noe skjer men det går forferdelig sakte.

Jeg føler sånn med denne guttens frustrasjone og jeg har slitt psykisk selv, men jeg er utenforstående og har ikke så mye jeg skulle sagt.

Jeg er rystet og skuffet over skolen sin handlemåte i forhold til denne gutten.

Et eksempel

Rektor forteller i samling med 1og2 klassingen at de må IKKE oppsøke x for han kan bli veldig sindt og hardhendt. De skal ikke være med ham.

Dette tolker disse 6og7 åringene på sin måte og kommer bort til x i friminutt og sier "vi får ikke lov til å være med deg for du er så slem!"

Gutten forstod ingen ting og fant ut dette kom fra rektor og kom grinende hjem den dagen og bare ville dø

En annen episode

gutter i 2klasse leker Star wars og fekter med pinner og kommer litt borti denne x og han tar det veldig fint, går rolig bort og sier fint at sånn har dere ikke lov å leke på skolen og tar pinnene forsiktig fra dem.

En lærer kommer bort og bryter inn og sier nedlatende til guttene "Dere har ikke lov å være med x. Gå bort på plassen deres"

Gutten kommer hjem og føler at alt han gjør er galt, at skolen hater ham

Når han faktisk gjør noe flott så blir han kritisert for det.

Skolen er hele tiden ute etter ham fordi han har gjort noen slemme og ukontrolerte ting, det fine er jo at guttene etterpå finner ut og angrer seg og sier unskyld

Men skolen ser på gutten som et stort problem de bare vil bli kvitt. De gidder ikke sette seg inn i hvordan adhd faktisk er og skal behandles

Rektor klarer på en måte å få alle støttekontaktene som blir satt på gutten til og å bli like negativ til ham. De som blir satt på gutten, ønsker ta utfordringen, men oppfører seg nedlatende ovenfor ham.

Dette er en gutt jeg kjenner godt og har aldri opplevd at han har gjort noe slemt i mitt nærver eller når han er en hel dag med min datter. Han er snill som bare det, men jeg ser at skolen har forværret guttens psyke og holdning.

Skolen har nå klart å få frem det verste i gutten slik de har sett på ham og behandlet ham som, til alle oss utenfor sin fortvilelse.

Jeg har veldig lyst å sende klage til fylkesmannen - men jeg har jo bare mor og guttens versjon. Jeg tror dem! De er ikke eneste unike tilfellet som ikke får den hjelp og støtte de har rett fra fra skolen.

Her må noe gjøres men jeg vet ikke hvordan jeg skal formulere meg som en utenforstående.

Det koker innvendig med tanke på skolen sin holdning i saken.

De er perfekt og gjør alt rett - det er mor og gutten som er problemet i følge skolen.

En med adhd må bli snakket til på en annen måte enne andre barn for å vinne tillitt og trygghet, men skolen og lærerne/støttekontaktene snakker på en måte som om de misliker alt ved gutten og åpner munnen bare når han oppfører seg på en negativ måte.

stakkers andre barn som skal komme på skolen vår som adhd, dette klarer jeg ikke se på, moren er helt knust selv, hun gjør alt for å få hjelp men blir motarbeidet.

Hvorfor skal det være så vanskelig?

Hvorfor er et sted som skole som skal vise lærevilje, men ser på seg selv som ferdig utlært og ikke kan lære noe mer?

En skole skal bidra til at alle elever føler trygghet og blir inkludert i skolemiljø, men denne gutten blir det stikk motsatte, han blir frastøtt!!!

arrrggggg.....

[Mamma1]

Jeg hadde snakket med mor og evt anmeldt rektor- dette høres helt sadistisk ut i mine ører...

[Gjest Gjest_tara_*]

Hei!

Det første moren bør gjøre er å skrive ned guttens opplevelser. Hva som er skjedd, når det skjedde og med hvem. Skriv gutten og morens opplevelse av hendelsene. Det er viktig å ha dokumentasjon på det som skjer. Er litt i samme situasjon selv, men det er ikke så ille. Jeg har masse dokumentasjon på hendelser i min sønn sitt liv. Fikk det rådet av PPT en gang. Guttens og morens opplevelse kan skolen ikke benekte. Det er viktig i en evt. rettsak. Har moren snakket med skolesjefen i kommunen? Rektor er tydeligvis ikke rett person her, hun må gå høyere opp.

[Gjest mor til kreativt barn]

dette var virkelig ille!

hvor er fokuset på positiv adferd? de bryter jo selvfølelsen til gutten helt sammen.

Jeg beundrer din medfølelse og all den støtte du gir til mor og barn. Fortsett med å støtte de uten å tråkke over grenser for hvilken rolle du har.

Hva sier bup og ppt til hvordan skolen behandler han?

[Gjest Gjest_Monica_*]

dette var virkelig ille!

hvor er fokuset på positiv adferd? de bryter jo selvfølelsen til gutten helt sammen.

Jeg beundrer din medfølelse og all den støtte du gir til mor og barn. Fortsett med å støtte de uten å tråkke over grenser for hvilken rolle du har.

Hva sier bup og ppt til hvordan skolen behandler han?

Det er jo det jeg er redd for - å tråkke over grensen for min rolle, og det har jeg sagt fra til moren om at hun må gi meg beskjed om hun synes jeg går for langt. Jeg har sagt fra at jeg blir revet med når barn blir behandlet slik og jeg ønsker ikke at det skal komme dem negativt tilgode:)

Det er veldig greit å skrive på et forum min utenforstående frustrasjon og bekymring og få så råd og erfaringer som eg kan videreformidle.

Positiv attferd er et fremmedord for gutten, han opplever sjelden ros. Når jeg er med gutten så fremhever jeg det jeg ser av hans gode sider.

Et eksempel

Jeg kom på besøk og hadde med meg fotoapparatet siden jeg er ivrig hobbyfotograf. Han ville ta meg med bort på en plass han hadde sett noe stilig ved et piggtrågjerde. Hvis eg ville ta bilde av det kunne han vise meg stedet. Jeg takket selvsagt ja og da vi kom dit fant vi mange motiver som var verdt å ta bilde av og jeg merket meg at gutten liker fotografering og at han hadde blikk for motiv i så ung alder. Dette delte jeg med gutten og moren fortalte at gutten kom heseblesende og oppglød hjem til middagsbordet, i godt humør.

Så lite som skal til egentlig!

[Gjest Gjest_Monica_*]

Hei!

Det første moren bør gjøre er å skrive ned guttens opplevelser. Hva som er skjedd, når det skjedde og med hvem. Skriv gutten og morens opplevelse av hendelsene. Det er viktig å ha dokumentasjon på det som skjer. Er litt i samme situasjon selv, men det er ikke så ille. Jeg har masse dokumentasjon på hendelser i min sønn sitt liv. Fikk det rådet av PPT en gang. Guttens og morens opplevelse kan skolen ikke benekte. Det er viktig i en evt. rettsak. Har moren snakket med skolesjefen i kommunen? Rektor er tydeligvis ikke rett person her, hun må gå høyere opp.

Høyere opp ja, he he vel moren var innom personen som skal være en slags skolesjef og ga tips om et kurs innen adhd og skole, spurte om ikke det kunne vært mulig å sende noen av lærerne som er villige til å ta på seg et slikt ansvar på kurs og ialle fall støttekontaktene for adhd elever. Då ble moren nesten skjelt ut og fikk et hånlig svar på at deres støttekontakter hadde utanning til å jobbe med det.

Det er ikke helt rett, at de er utdannet psykriatisk sykepleier og jobbet med psykisk utviklingshemmete, men aldri jobbet med adhd. ADHD er kompleks og man har allt for liten kunnskap i skolen, spes på bygder.

Mor blir uglesett hvor enn hun går - helt tragisk!

[Gjest Gjest_monica_*]

En annen ting

Mor har bedt barnevern, og skolen om utskrift av journalen på gutten. Er dette vanlig at det skal ta uker å få ut?

Barnever sier de må gå igjennom det først, det er mye å lese igjennom.

Har det noen hennsikt da? Mor skal ha journalen slik den er ført. Og det kan vel bare gjøres ved et tastetrykk så skriver skriver ut journalen selv!!!

[Gjest Gjest]

Hva sier legen hans til dette?

Gutten har jo blitt utredet av BUP ol. så de bør skrive en anbefaling til skolen.

Hva med å bytte skole er det en mulighet.

Det finns skoler for barn med konsentrasjons vansker og lærevansker.

Der er det eks 1 lærer på 5 elever.

Gutten blir ødelagt av denne skolen.

[Mixelite]

Flott at noen engasjerer seg! Moren er heldig som har deg, for det er jammen ikke lett å stange hodet i veggen i lengden!

Gjør som gjest lenger oppe sa; skriv ned alle guttens erfaringer! Og ta det videre. Han blir jo utsatt for alldeles umenneskelig behandling! Og uansett om hans opplevelse av situasjonene ikke skulle samsvare med rektor eller læreres, så kan de ikke ta fra ham at det er hans opplevelser! De er voksne mennesker(eller burde være) og burde vite bedre enn å behandle et barn slik som dette.

[Gjest Gjest_Monica_*]

Flott at noen engasjerer seg! Moren er heldig som har deg, for det er jammen ikke lett å stange hodet i veggen i lengden!

Gjør som gjest lenger oppe sa; skriv ned alle guttens erfaringer! Og ta det videre. Han blir jo utsatt for alldeles umenneskelig behandling! Og uansett om hans opplevelse av situasjonene ikke skulle samsvare med rektor eller læreres, så kan de ikke ta fra ham at det er hans opplevelser! De er voksne mennesker(eller burde være) og burde vite bedre enn å behandle et barn slik som dette.

For min del klarer jeg ikke sitte å se på at moren blir syk av dette og enda mindre klarer jeg å se at gutten blir ødelagt og frykter hvor han havner i ungdomsårne.

Jeg har sendt anbefaling om å notere dems opplevelse av hendelsene i en eventluell rettsak mot komunen, noe hun faktisk tenker sterkt å gjøre.

Jeg selv har og notert meg alle hendelser jeg har fått med meg og hvordan jeg opplever gutten og moren oppi dette:)

Takker for et godt og viktig råd. Fort å glemme at slik er viktig.

Så mye hjelp fra Bup er det ikke enda, legen derimot har en gang før klaget inn at gutten har ikke fått den hjelpen som trengs. Etter langt om lenge er gutten nå endelig gått med på å ta EKG for å måle medisinering. Bup er blitt kontaktet for å få handlekraft i medisineringen nå, men der var ingen som kunne hjelpe før etter nyttår for den som var på guttens sak, var bortreist på forskning. Ingen andre som kunne gjøre noe med det, etter lettere frustrasjon har bup innsett at fastlegen kan jo ta de reserende prøver som må til for å medisinere.

At alt må gjøres så vanskelig å pine mennesker igjennom lidelse. Helt ubegripelig.

Men samtidig forstår jeg jo at det er vanskelig. De har mangel på kompetente folk. Dette er ikke noe å leke med så man må være forsiktig i en slik sammenheng.

Vi blir fort utålmodige på guttens vegne når vi ser hvor tøft han har det.

Så vi må smøre oss med litt tålmodighet og

Takker for praten og kom gjerne med flere råd og synspunkter - det gjør godt!

[UpDown]

Den gutten kan jo ikke føle trygghet på skolen hvis det er så mange fordommer mot ham. Har han noen venner ? Stakkars gutt , han er jo like mye et menneske som alle andre! Skolen gjør det at han har ADHD bare vanskeligere for ham. Når gutten ikke er hyper burde de ikke lage et problem ut av det!

[Gjest Gjest]

http://www.aftenposten.no/helse/article1261767.ece

[feuerstein]

Barnever sier de må gå igjennom det først, det er mye å lese igjennom.

Har det noen hennsikt da? Mor skal ha journalen slik den er ført. Og det kan vel bare gjøres ved et tastetrykk så skriver skriver ut journalen selv!!!

Tror ikke moren har rett til å vite navn på alle kilder, eller informasjon som kan identifisere kilder.

[Mixelite]

En ting til gjest_Monica, Det at gutten har deg i tillegg til sin mor til å støtte og tro på, er etter min mening en skikkelig god buffer for å unngå å komme ut i større problemer siden.

Helledussen, jeg skjønner at vi har vært skikkelig heldige med skolen vår og lærerne våre. Jeg må huske å si det til dem igjen snart, det begynner å bli en stund siden jeg roste dem.

Lykke til! Det at Bup har snudd og lar fastlegen ordne testene tyder jo på at det hjelper noe å stå på selv, selv om det må være utrolig slitsomt!

[Gjest Gjest]

Dette er helt greit. Darwinisme, lissom. Lærere er jo ikke der for å hjelpe barna, de er der fordi de ønsker å hjelpe de unga som gir dem godfølelse. Sånn er livet, alt er meningsløst.

[Mixelite]

Dette er helt greit. Darwinisme, lissom. Lærere er jo ikke der for å hjelpe barna, de er der fordi de ønsker å hjelpe de unga som gir dem godfølelse. Sånn er livet, alt er meningsløst.

Var det et svar til meg, gjest? Du vet ikke hva du snakker om, og jeg har ikke tenkt å utbrodere noe, men vi har i aller høyeste grad grunn til å skryte av skolen og lærerne "våre". De er strenge, men rettferdige, ser hver enkelt unge og trekker ikke konklusjoner i konflikter uten å ha hørt begge sider av en sak, uansett hvem som er innblandet. - I motsetning til hva det høres ut som om TS' lærere gjør.

Endret 15. november 2008 av Mixelite

[Gjest Gjest_Monica_*]

Den gutten kan jo ikke føle trygghet på skolen hvis det er så mange fordommer mot ham. Har han noen venner ? Stakkars gutt , han er jo like mye et menneske som alle andre! Skolen gjør det at han har ADHD bare vanskeligere for ham. Når gutten ikke er hyper burde de ikke lage et problem ut av det!

Det er slik vi sitter og føler og opplever det ja.

Gutten har dessverre få venner og de vennene har han først fått nå i den senere tid...det er mange fordomer mot gutten blandt foreldre og det er forferdelig å høre.

[Gjest Gjest_Monica_*]

Var det et svar til meg, gjest? Du vet ikke hva du snakker om, og jeg har ikke tenkt å utbrodere noe, men vi har i aller høyeste grad grunn til å skryte av skolen og lærerne "våre". De er strenge, men rettferdige, ser hver enkelt unge og trekker ikke konklusjoner i konflikter uten å ha hørt begge sider av en sak, uansett hvem som er innblandet. - I motsetning til hva det høres ut som om TS' lærere gjør.

Jøss ja den skolen høres unik ut men så godt å høre at det faktisk finnes så flotte og trygge skoler. Her har skolen vår virkelig mye å lære, men rektor er av oppfatning av at på skolen hennes har hun gjort så mye for å unngå mobben, at det finnes ikke på hennes skole!

[Mixelite]

Jøss ja den skolen høres unik ut men så godt å høre at det faktisk finnes så flotte og trygge skoler. Her har skolen vår virkelig mye å lære, men rektor er av oppfatning av at på skolen hennes har hun gjort så mye for å unngå mobben, at det finnes ikke på hennes skole!

En slik rektor har jeg også vært borti. Det ble tilsynelatende viktigere å opprettholde et image enn å innse at det fantes problemer og få gjort noe med dem.

Lykke til! Jeg har tro på at det kan ordne seg ved den rette tilnærmingen. Ikke rett noen anklagende pekefingre, bare be om hjelp og støtte.

[Gjest Gjest_Monica_*]

No begynner det endelig å skje noe. Venninne min stilte på barnevernskontoret for å få journalene til begge sine gutter. Fikke selvfølgelig ikke det.

Så tok hun turen innom bygdas politikontor for å høre sine arme råd hva hun skulle gjøre og kunne gjøre.

Politibetjenten tok saken i hendene og trøstet venninna mi med at han skulle støttet henne i denne saken for alt hun hadde fortalt og han hadde sett og erfart med hennes barn, så har hun en meget sterk sak mot kommunen.

Politiet har bedt om møte sammen med barnevern og skole. han er lei at å se at disse barna ikke får den hjelp de treng i rett alder og så kommer de til han som kriminelle i voksen alder. Dette har han sett seg lei på.

Eg fikk gåsehud og bakoversveis, men tenkte YES, endelig noen som tar henne seriøst!

Nå har hun fått journal på ene gutten og har forlangt andre guttens journal på møtet som skal være med polit, moren og barnvern - hipp hipp hurra, et steg i riktig retning