Ofre jobben for kjæresten?

[Gjest Gjest_gjest_*]

Hei!

Typen min gjennom flere år er vanligvis verdens beste person (selv om han ikke har vært så flink til å gi meg like mye komplimenter og oppmerksomhet som jeg trenger). Men, for et halvt år siden hadde han et lite forhold til en annen (kortvarig), før han fortalte det til meg. Dette var et kjempestort sjokk, og jeg ble kald i hjertet mitt. Allikevel så prøvde jeg å fikse dette. Han var veldig egoistisk i tiden etterpå, ville møte den andre som vanlig (uten sex) og jobbet lite for forholdet vårt. Til tross for dette levde jeg på minnene om det gode vi har hatt sammen og jobbet for at ting skulle bli bra igjen. Etterhvert gikk det opp for ham at han hadde vært egoistisk på så mange måter og han begynte virkelig å vise at han ville ha meg. Og han har vært dypt og inderlig fortvilet over at han har satt vårt ellers gode forhold over styr og såret meg så mye.

Selv om jeg vil ha ham, har jeg bestemt meg for å ikke lenger prioritere dette forholdet først og det innebærer at jeg vil flytte (en flytur unna). Han har en jobb han stortrives med (der jobber også hun som han var utro med) og som han ikke vil kunne få i den byen jeg skal til. Han vil kanskje kunne få liknende jobb (han har ikke sjekket, jeg har...). Han sier at han vil vente på meg til hans jobbprosjekt er over (om noen år) og håper at han kan besøke meg, vi kan bli sammen underveis eller etterpå. Jeg har sagt at jeg ikke er interessert i avstandsopplegg, blant annet fordi han da bor i samme by som henne som han var utro med. Allikevel er jeg begynt å se for meg og prate om at vi skal møtes av og til. Har også sagt at det kan være at jeg møter andre. Det liker han ikke, men han er villig til å vente og ha meg til tross for at jeg roter med andre en periode. Jeg er ikke lenger villig til å ofre en fling med noen andre, etter så mange år hvor han ikke har jobbet for forholdet og i tillegg vært utro og gjort alt feil i ettertid, før helt i det siste.

Hva tenker dere?

Er takknemlig for alle reaksjoner og innspill.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Det skal tilføyes at jeg har mange ekte bilder på netthinnen, som en følge av at jeg har spurt om alle detaljer (anbefales ikke...). Når jeg har sex med typen veksler jeg mellom å ikke tenke på det, tenke på det (og da mister jeg lysten, men kan få den tilbake ganske fort, hvis jeg konsetrerer meg om "oss") og å synes bildene av de to er tåpelige, barnslige og tragiske og noe jeg kan flire skjemlskt av.

Noen som har erfaring med å vite alt, og å glemme dette? Jeg begynner å komme bra over det etter et halvt år, men tror allikevel at det kan henge i leeeeenge.

[Gjest strykebrett]

Kan si litt om hva jeg tenker om saken, uten at jeg mener det som en oppskrift på hva du kal gjøre.

Jeg tror kanskje det ville vært best for deg å enten få han til å flytte med deg eller å glemme hele fyren. Kan ikke se for meg hvordan det skal fungere at dere skal prate med hverandre og holde ting åpent mens du bor i en annen by og han jobber sammen hun dama han var utro med. Det vil være som å rive opp et sår gang på gang på gang og aldri la det gro igjen. På den måten vil du bli hengende igjen i fortiden og ikke greie å skape deg et nytt liv. Når du fremdeles så lang tid ikke greier å la vær å tenke på den utroskapen er det en god sjangse for at et forhold med denne mannen sårer deg mer enn det bringer deg glede, du blir jo påminnet det vonde til stadighet..

Bare noen tanker fra meg altså, håper det ordner seg for deg!

[Gjest Gjest]

Selv om jeg vil ha ham, har jeg bestemt meg for å ikke lenger prioritere dette forholdet først og det innebærer at jeg vil flytte (en flytur unna). Han har en jobb han stortrives med (der jobber også hun som han var utro med) og som han ikke vil kunne få i den byen jeg skal til. Han vil kanskje kunne få liknende jobb (han har ikke sjekket, jeg har...). Han sier at han vil vente på meg til hans jobbprosjekt er over (om noen år) og håper at han kan besøke meg, vi kan bli sammen underveis eller etterpå. Jeg har sagt at jeg ikke er interessert i avstandsopplegg, blant annet fordi han da bor i samme by som henne som han var utro med.

Er han pendler? Har dere hatt det dårlig lenge? Har dere barn?

Kanskje din mann flytter til utlandet og blir utstasjonert gjennom jobben? Da slipper han skilsmisse og utsetter problemene. Det er det noen som gjør, de som er opptatt av fasaden framfor hvordan de har det.

[Gjest Gjest]

Er han pendler? Har dere hatt det dårlig lenge? Har dere barn?

Kanskje din mann flytter til utlandet og blir utstasjonert gjennom jobben? Da slipper han skilsmisse og utsetter problemene. Det er det noen som gjør, de som er opptatt av fasaden framfor hvordan de har det.

Ikke pendler og ikke opptatt av fasaden, såvidt jeg vet. Vi har aldri hatt nevneverdige problemer før affæren. Han mener også at han ikke kunne hatt det bedre enn sammen med meg, men at han ikke skjønte hvor godt han hadde det og hvor stor pris han satte på meg og vårt forhold.

Jeg har uansett bestemt meg: jeg flytter. Jeg vil også ha ham. Men jeg tror det vil ende med brudd pga avstand.

[Gjest Gjest_lilla_*]

Jeg var utro med en kollega. Dvs, jeg og sambo var på pause, jeg lå med en kollega, fortalte ham ikke om det etterpå da vi ble sammen igjen (selv om han spurte), og da han fant ut av det ble han utrolig lei seg. Jeg slo opp med ham igjen pga dette da jeg så hvor mye jeg hadde såret ham, og tenkte jeg ikke forjente ham. Han ba om å få bli, og fortalte at han tilgav meg alt.

Jeg elsket ham jo, og vi prøvde på nytt. Etter en stund kom det frem at han var veldig usikker på meg, og at han ikke stolte på meg lenger. Jeg kunne jo forstå det pga måten jeg hadde oppført meg på, og gav ham tid. Det kom til det punktet da han sa at han ikke klarte å tenke på at jeg dro på jobb hver dag med denne mannen jeg hadde lugget med til stede. Han kom og hentet meg ved inngangsdøren til arbeidsstedet mitt hver dag, og var kjempestressa. Jeg så hvor mye han sørget og hvor fortvilet han var over situasjonen. Samtidig var det som om han var så redd for å miste meg igjen at han ikke turte å si imot meg på noe vis.. Jeg ble lei meg av å se ham slik. Han hadde jo ikke gjort noe galt! Så selv om jeg elsket jobben min (og snakket ikke engang mer med denne kollegaen), så sluttet jeg jobben for hans skyld. Han ble så glad. Selv om jeg idag tenker tilbake på den jobben med et smil, da jeg stortrivdes, er jeg glad jeg sluttet i denne jobben for å satse 100% på min samboer. Nå venter vi barn, og er lykkelige sammen. Han stoler mye mer på meg, selv om jeg vet det ligger i bakhodet hans fremdeles. Når vi krangler kommer det som regel opp. Jeg har kjempedårlig samvittighet for det jeg gjorde, og tror jeg straffer meg selv ganske hardt.. Det er noe jeg ALDRI kommer til å gjøre igjen, og jeg skal gjøre ALT jeg kan for å få ham til å stole på meg igjen slik han gjorde før. Håper bare det er mulig...

Jeg synes samboeren din burde bli med deg til den andre byen jeg... Han får velge da vet du, DEG eller jobben! Han kan jo alltids finne en annen jobb der du skal, selv om det ikke er like bra etc. Det er sikkert ikke lett for deg å tenke på at han ser den andre personen der han jobber heller..

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Vi har forresten ikke barn, men jeg var sluttet med p-pillen tre måneder tidligere, for vi var begynt å skulle få...

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Jeg var utro med en kollega. Dvs, jeg og sambo var på pause, jeg lå med en kollega, fortalte ham ikke om det etterpå da vi ble sammen igjen (selv om han spurte), og da han fant ut av det ble han utrolig lei seg. Jeg slo opp med ham igjen pga dette da jeg så hvor mye jeg hadde såret ham, og tenkte jeg ikke forjente ham. Han ba om å få bli, og fortalte at han tilgav meg alt.

Jeg elsket ham jo, og vi prøvde på nytt. Etter en stund kom det frem at han var veldig usikker på meg, og at han ikke stolte på meg lenger. Jeg kunne jo forstå det pga måten jeg hadde oppført meg på, og gav ham tid. Det kom til det punktet da han sa at han ikke klarte å tenke på at jeg dro på jobb hver dag med denne mannen jeg hadde lugget med til stede. Han kom og hentet meg ved inngangsdøren til arbeidsstedet mitt hver dag, og var kjempestressa. Jeg så hvor mye han sørget og hvor fortvilet han var over situasjonen. Samtidig var det som om han var så redd for å miste meg igjen at han ikke turte å si imot meg på noe vis.. Jeg ble lei meg av å se ham slik. Han hadde jo ikke gjort noe galt! Så selv om jeg elsket jobben min (og snakket ikke engang mer med denne kollegaen), så sluttet jeg jobben for hans skyld. Han ble så glad. Selv om jeg idag tenker tilbake på den jobben med et smil, da jeg stortrivdes, er jeg glad jeg sluttet i denne jobben for å satse 100% på min samboer. Nå venter vi barn, og er lykkelige sammen. Han stoler mye mer på meg, selv om jeg vet det ligger i bakhodet hans fremdeles. Når vi krangler kommer det som regel opp. Jeg har kjempedårlig samvittighet for det jeg gjorde, og tror jeg straffer meg selv ganske hardt.. Det er noe jeg ALDRI kommer til å gjøre igjen, og jeg skal gjøre ALT jeg kan for å få ham til å stole på meg igjen slik han gjorde før. Håper bare det er mulig...

Jeg synes samboeren din burde bli med deg til den andre byen jeg... Han får velge da vet du, DEG eller jobben! Han kan jo alltids finne en annen jobb der du skal, selv om det ikke er like bra etc. Det er sikkert ikke lett for deg å tenke på at han ser den andre personen der han jobber heller..

Tusen takk for svaret ditt. Jeg takler at han er på jobb med kollegaen nå. De to første månedene spurte jeg om alt ift kontakten med henne på jobb. Måtte virkelig grave for å få frem en full sannhet. Selv om det ikke var flørting, har jeg allikevel nå fått vite at han pyntet seg litt for henne helt frem til hun reiste utenlands ifb med et prosjekt. Hun kommer ikke tilbake før om en måned... (hva føler han da for henne?).

Når jeg leser at du ofret jobben pga din mann, så blir jeg nesten trist. Min mann ofrer ikke det samme for kjærligheten,, Men jeg ser tydelig at han virkelig vil ha meg da. Og jobben.., I går kveld sa han at han ikke vil ha problemer med å finne jobb i den nye byen når han er ferdig der han er nå.

[Gjest Gjest]

For meg høres det ut som du har blitt fullstendig overkjørt! At han kan være så ondskapsfull mot deg, og du allikevel blir hos ham? Han ber DEG om å ta all risikoen, mens han selv har det trygt, både med at han har fast, god jobb, ingen problemer med å få seg et ligg(tydeligvis) og en jente som blir ved hans side uansett hva dritt han gjør mot henne?

Nei, jeg må si jeg er målløs. Tror du må lese gjennom innlegget ditt TS, og kanskje du innser hvordan forholdet deres ser ut... Mitt råd: Dump han for alt i livet, bokstavlig talt. Lykke til!

[Gjest adriana27]

Er han pendler? Har dere hatt det dårlig lenge? Har dere barn?

Kanskje din mann flytter til utlandet og blir utstasjonert gjennom jobben? Da slipper han skilsmisse og utsetter problemene. Det er det noen som gjør, de som er opptatt av fasaden framfor hvordan de har det.

Nå skal vi ikke tro dette gjelder alle og blande det inn i en hver diskusjon om utroskap, da

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

For meg høres det ut som du har blitt fullstendig overkjørt! At han kan være så ondskapsfull mot deg, og du allikevel blir hos ham? Han ber DEG om å ta all risikoen, mens han selv har det trygt, både med at han har fast, god jobb, ingen problemer med å få seg et ligg(tydeligvis) og en jente som blir ved hans side uansett hva dritt han gjør mot henne?

Nei, jeg må si jeg er målløs. Tror du må lese gjennom innlegget ditt TS, og kanskje du innser hvordan forholdet deres ser ut... Mitt råd: Dump han for alt i livet, bokstavlig talt. Lykke til!

Tusen takk for ærlig tilbakemelding. Ja, jeg vet at jeg har blitt "overkjørt" eller gått for langt for å redde dette forholdet - men fordi han aldri har skapt noen problemer i forholdet tidligere...... (foruten et par dumme episoder med andre damer... ingen overraskelse, kanskje )....og fordi vi ellers er en perfekt match, så har jeg gått langt over egne grenser. I det siste har han også endret holdninger til utroskap og viser ekte anger. Han er helt fra seg noen ganger, knust. Og han blir knust hver gang jeg er sint... Men hva mener du med at jeg tar risikoen? Ved at han kan være utro igjen med kollegaen?

[Gjest Gjest]

Tusen takk for ærlig tilbakemelding. Ja, jeg vet at jeg har blitt "overkjørt" eller gått for langt for å redde dette forholdet - men fordi han aldri har skapt noen problemer i forholdet tidligere...... (foruten et par dumme episoder med andre damer... ingen overraskelse, kanskje )....og fordi vi ellers er en perfekt match, så har jeg gått langt over egne grenser. I det siste har han også endret holdninger til utroskap og viser ekte anger. Han er helt fra seg noen ganger, knust. Og han blir knust hver gang jeg er sint... Men hva mener du med at jeg tar risikoen? Ved at han kan være utro igjen med kollegaen?

Jeg tenker på at du skriver i overskriften: Ofre jobben for kjæresten, men tror jeg misforstod at det var valget mellom hans ELLER din jobb, og at du da skulle ofre jobben din, men tenker du mente at det er han som bør ofre jobben for deg?

Jeg er dønn ærlig med deg her, jeg har sett og hørt flere menn grine sine modige tårer fordi de har vært utro mot kjæresten sin og "angrer så mye". Jeg har også blitt ofret som bestevenninne for en slik mann, og nå sitter min tidligere bestevenninne på bar bakke.

Jeg kan jo fortelle deg litt om den ene, sykeste episoden; hadde en bestevenninne. Hun het Anne. Anne ble sammen med en fyr som het Thomas. Jeg likte ikke han i det hele tatt, blant annet fordi han en dag vi gikk fra trening skrek ut hvor stygg han mente jeg var, og at jeg måtte være verdens styggeste jente. Vi gikk sammen med Anne, som egentlig ikke gjorde noe med kranglingen, bare ba oss slutte å skrike. Det kom veldig klart frem hvilken side hun var på den dagen...

Etterhvert ble jeg og en gammel venninne fra barneskolen veldig gode venner. Hun het Maja. Hun var der for meg på en måte Anne ikke var lengre etter at hun ble sammen med Thomas, og vi hadde det utrolig artig sammen. Imellomtiden var Anne på en lang ferie sammen med kjæresten i Sverige. Mens sommeren gikk klarte jeg å finne ut at Thomas hadde vært utro mot Anne MED Maja. Vel, da satt jeg i det store dilemmaet. Skulle jeg si det til Anne, eller få Thomas til å si det til henne? Jeg pratet litt med Anne om dette med utroskap og hvordan hun ville fått vite om Thomas hadde vært utro, og hun gjorde det klart at hun ville hørt det fra ham. Så samme kvelden drar jeg katta ut av sekken, og forteller Thomas at jeg vet om utroskapen og at han må si det til Anne. Gutten setter igang med å grine og skulle ta selvmord og det meste, fordi han angret og ikke turde si det til henne fordi hun kom til å hate ham. Jeg gav ham et ultimatium og sa han skulle fortelle det. Dagene går og plutselig står Maja på døren, oppløst i tårer, da hadde Anne ringt til henne og skjelt henne huden full fordi Thomas hadde fortalt han hadde vært utro. Øyeblikkelig etter ringer Anne og forteller meg at han hadde vært utro. Jeg sender Maja opp i sengen min og løper bort til Anne. Der ber jeg henne dumpe Thomas, men gjør det klart at jeg ikke står på hverken Anne eller Maja sin side, den eneste jeg står mot er Thomas.

Neida, den idioten av en mann-Thomas, greier å overbevise Anne om at han og Maja ALDRI har hatt sex, at Maja er forelsket i ham og bare innbiller seg at han hadde sex med henne. Dette svelger Anne lett som en pille, og går til angrep på MEG og Maja... Hun blir sammen med Thomas igjen, selvfølgelig...

For å si det sånn; mitt rykte ble stygt forpestet og det samme ble Maja sitt, pga denne hendelsen og at Anne hadde et stort behov for å hevde seg over oss, og slenge dritt.

Et år senere mottar jeg flere sms fra Thomas om at han har lyst å "pule meg for penger". Jeg tok vare på alle smsene. Et halvt år etter dette får jeg en melding fra Anne om at jeg er helt syk i hodet som har hatt sex(????) med Thomas... Jeg benekter jo dette, og sender henne alle smsene han har sendt meg og at jeg aldri ville rørt det dyret for alt i verden. Da viser det seg i ettertid at "jeg" ble avslørt fordi han ble tatt i å være utro med en annen kjerring. Denne damen holdt han på med på si i flere måneder(!!!), tilogmed etter han ble tatt første gangen.

Det viser seg også at det ikke bare var meg han ville ha sex med samtidig som han var sammen med Anne, nei-intet mindre enn fire andre jenter(som jeg vet om) som alle er i nær vennekrets med Anne hadde fått tilbudet. I mellomtiden pulte han også på bestekompisen sin dame. Alt dette mens han var sammen med Anne. Og Anne tilga, og tilga! Hun fikk vite om utroskapen hans flere ganger, og selv om det ble mye tårer så ente det opp med de to. Hver gang han ble tatt angret han skikkelig, gråt, beskyttet henne, gav henne gaver, alt for å få henne til å tilgi ham. Og hun beit på. "For hun visste han mente det"....

Nå er det imidlertid blitt slutt mellom dem, og han er sammen med bestekompisen sin dame. De var sammen i 5 år. 5 år av livet kastet hun bort på ham, og nå sitter hun tilbake uten meg og uten ham. Vi ble bestevenner fra da vi gikk på førskolen...

Jeg beklager virkelig at dette ble veldig langt, men hvis du har giddet å lese dette innlegget, så har du kanskje innsett at noen faktisk ikke eier respekt for andre, og at din kjæreste fortsetter å ha en kjerring på si når du vet om det, får varsellampene mine til å lyse! Jeg vil for alt i verden at du ikke skal gå i samme fellen..

En mann som er utro mot deg gjentatte ganger fortjener deg ikke. Føler du deg ikke ydmyket? Føler du deg ikke dum? Føler du kanskje at du ikke er god nok? At du tydeligvis ikke er tilstrekkelig for han?

Det er mange fisk i havet. Det er ikke bare han. Tro meg! Lykke til kjære deg, ønsker deg bare alt godt i livet!

[Gjest Gjest]

Jeg tenker på at du skriver i overskriften: Ofre jobben for kjæresten, men tror jeg misforstod at det var valget mellom hans ELLER din jobb, og at du da skulle ofre jobben din, men tenker du mente at det er han som bør ofre jobben for deg?

Jeg er dønn ærlig med deg her, jeg har sett og hørt flere menn grine sine modige tårer fordi de har vært utro mot kjæresten sin og "angrer så mye". Jeg har også blitt ofret som bestevenninne for en slik mann, og nå sitter min tidligere bestevenninne på bar bakke.

Jeg kan jo fortelle deg litt om den ene, sykeste episoden; hadde en bestevenninne. Hun het Anne. Anne ble sammen med en fyr som het Thomas. Jeg likte ikke han i det hele tatt, blant annet fordi han en dag vi gikk fra trening skrek ut hvor stygg han mente jeg var, og at jeg måtte være verdens styggeste jente. Vi gikk sammen med Anne, som egentlig ikke gjorde noe med kranglingen, bare ba oss slutte å skrike. Det kom veldig klart frem hvilken side hun var på den dagen...

Etterhvert ble jeg og en gammel venninne fra barneskolen veldig gode venner. Hun het Maja. Hun var der for meg på en måte Anne ikke var lengre etter at hun ble sammen med Thomas, og vi hadde det utrolig artig sammen. Imellomtiden var Anne på en lang ferie sammen med kjæresten i Sverige. Mens sommeren gikk klarte jeg å finne ut at Thomas hadde vært utro mot Anne MED Maja. Vel, da satt jeg i det store dilemmaet. Skulle jeg si det til Anne, eller få Thomas til å si det til henne? Jeg pratet litt med Anne om dette med utroskap og hvordan hun ville fått vite om Thomas hadde vært utro, og hun gjorde det klart at hun ville hørt det fra ham. Så samme kvelden drar jeg katta ut av sekken, og forteller Thomas at jeg vet om utroskapen og at han må si det til Anne. Gutten setter igang med å grine og skulle ta selvmord og det meste, fordi han angret og ikke turde si det til henne fordi hun kom til å hate ham. Jeg gav ham et ultimatium og sa han skulle fortelle det. Dagene går og plutselig står Maja på døren, oppløst i tårer, da hadde Anne ringt til henne og skjelt henne huden full fordi Thomas hadde fortalt han hadde vært utro. Øyeblikkelig etter ringer Anne og forteller meg at han hadde vært utro. Jeg sender Maja opp i sengen min og løper bort til Anne. Der ber jeg henne dumpe Thomas, men gjør det klart at jeg ikke står på hverken Anne eller Maja sin side, den eneste jeg står mot er Thomas.

Neida, den idioten av en mann-Thomas, greier å overbevise Anne om at han og Maja ALDRI har hatt sex, at Maja er forelsket i ham og bare innbiller seg at han hadde sex med henne. Dette svelger Anne lett som en pille, og går til angrep på MEG og Maja... Hun blir sammen med Thomas igjen, selvfølgelig...

For å si det sånn; mitt rykte ble stygt forpestet og det samme ble Maja sitt, pga denne hendelsen og at Anne hadde et stort behov for å hevde seg over oss, og slenge dritt.

Et år senere mottar jeg flere sms fra Thomas om at han har lyst å "pule meg for penger". Jeg tok vare på alle smsene. Et halvt år etter dette får jeg en melding fra Anne om at jeg er helt syk i hodet som har hatt sex(????) med Thomas... Jeg benekter jo dette, og sender henne alle smsene han har sendt meg og at jeg aldri ville rørt det dyret for alt i verden. Da viser det seg i ettertid at "jeg" ble avslørt fordi han ble tatt i å være utro med en annen kjerring. Denne damen holdt han på med på si i flere måneder(!!!), tilogmed etter han ble tatt første gangen.

Det viser seg også at det ikke bare var meg han ville ha sex med samtidig som han var sammen med Anne, nei-intet mindre enn fire andre jenter(som jeg vet om) som alle er i nær vennekrets med Anne hadde fått tilbudet. I mellomtiden pulte han også på bestekompisen sin dame. Alt dette mens han var sammen med Anne. Og Anne tilga, og tilga! Hun fikk vite om utroskapen hans flere ganger, og selv om det ble mye tårer så ente det opp med de to. Hver gang han ble tatt angret han skikkelig, gråt, beskyttet henne, gav henne gaver, alt for å få henne til å tilgi ham. Og hun beit på. "For hun visste han mente det"....

Nå er det imidlertid blitt slutt mellom dem, og han er sammen med bestekompisen sin dame. De var sammen i 5 år. 5 år av livet kastet hun bort på ham, og nå sitter hun tilbake uten meg og uten ham. Vi ble bestevenner fra da vi gikk på førskolen...

Jeg beklager virkelig at dette ble veldig langt, men hvis du har giddet å lese dette innlegget, så har du kanskje innsett at noen faktisk ikke eier respekt for andre, og at din kjæreste fortsetter å ha en kjerring på si når du vet om det, får varsellampene mine til å lyse! Jeg vil for alt i verden at du ikke skal gå i samme fellen..

En mann som er utro mot deg gjentatte ganger fortjener deg ikke. Føler du deg ikke ydmyket? Føler du deg ikke dum? Føler du kanskje at du ikke er god nok? At du tydeligvis ikke er tilstrekkelig for han?

Det er mange fisk i havet. Det er ikke bare han. Tro meg! Lykke til kjære deg, ønsker deg bare alt godt i livet!

Puh....

Ble helt svett jeg...

Og falt av lenge før midten.

[Østlandet]

He he...

Høres mer ut som et mislykket forsøk på en slags novelle.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Jeg er trådstarter og forstod nå både historien og poenget, og det er vel det viktigste. Takker til deg som ga det lange svaret :-)

[Gjest Gjest]

He he...

Høres mer ut som et mislykket forsøk på en slags novelle.

Nei, er en sann historie, men jeg er ikke overrasket over at du tror det. Dette er bare èn liten del av historien fra noe som må være verdens mest skrudde plass. Heldigvis bor jeg ikke der lengre, men selve historien har blitt en slager blant venninner jeg har nå som mener DE har problemer! Mennesker er syke. Sånn er det bare.

[Gjest til TS]

vet ikke hva jeg hadde gjortt jeg,,

[lulle]

vet ikke hva jeg hadde gjortt jeg,,

men jeg vet hva jeg ville gjort. Flytt og glem hele mannen. I min verden er ikke kjærsten din en mann som elsker samboeren sin. Da hadde han klart å sette seg inn i at det vill være vanskelig for deg at han jobbet sammen med dama han var utro med. Han hdde skiftet jobb for din skyld. I tillegg forteller du at han vil ha kontakt med henne uten sex!! HAHA!!. At han vil vente på deg mens du flytter vekk, og er med andre.... herregud... Jeg tror han ser på dette som en "glidende" mulighet til å gjøre det slutt.

[Gjest adriana27]

Jeg bare lurer:

MÅ man ødelegge liv og helse til et annet menneske før man "forstår" at man har vært egoistisk, "ikke visste hva man hadde", "ikke vil miste", "har skjønt hvem man elsker", og alt utro menn sier etterpå?

Jeg tror mye av greia ligger i "ikke vil miste". Noe vi damer tar som et tegn på at han elsker oss på samme måten vi elsker han, og vi feilaktig legger til grunn at det "å elske" betyr det samme for han som for oss.