Planegging av graviditet

[Gjest Håp&ønske]

Jeg og samboern ønsker oss barn. Men vi er ikke så veldig aktive for å kunne bli det (sagt på en pen måte). For å ha noe håp om å kunne få barn må vi planlegge ut fra eggløsning. Er det tungt for forholdet å leve etter kalenderen? Forholdet er stabilt, kanskje ikke så veldig spennende, men vi er fornøyde. Men jeg lurer på om det kan bli en kraftig belastning når spontaniteten forsvinner helt. Blir litt frustrert når eggløsningen kommer og går uten action. Har jo kort tid hver mnd, og hvis han ikke er opplagt da så... Gode råd om hvordan vi kan ivareta forholdet underveis tas imot med takk!

[gullet76]

Mange som prøver aktivt og har mer sex rundt eggløsning, uten at det påvirker forholdet noe særlig negativt. Ha sex annenhver dag. Det er mitt tips. Husk at egget lever i 24 timer etter at det "løsner", mens en sædcelle kan overleve i opptil 7 døgn. Så sex i dagene etter eggløsning, er "bortkastet".

[NemoLinn]

For at man skal lykkes med å bli gravide så er det jo essensielt at man har sex med hverandre tiden rundt før og etter EL. Sex før EL sies å øke sjansene for da ligger sædcellene og venter på egget.

Av erfaring så blir det litt ekstra stress med sex akkurat i den perioden rundt EL, og for vår del ble det bare liksom " kom igjen" ...og ikke akkurat nødvendigvis så mye forspill ol. Målet var jo å bli gravide.

Kjedelig ja, dønn kjedelig. Sponaniteten forsvant jo, men vi var enige om at sånn ble det akkurat i noen dager hver mnd til spiren satt. Så lot vi heller være å ha sex når EL perioden var ferdig til vi spontant ville ha hverandre igjen.

Hardt på forholdet synes jeg ikke det var. Vi var enige om å prøve å bli gravide, og da ble det sånn det ble.

[thapara]

Nå er det _veldig_ stor forskjell på hvor fort folk blir gravide, men det vi gjorde var at jeg sluttet på pillen, også fortsatte vi som før. Vi hadde sex litt oftere (fordi jeg var mer ivrig tror jeg) enn før, og spesielt midt i syklusen. Jeg ble gravid med en gang (den første mnd etter pillestopp prøvde vi ikke da jeg var bortreist).

Om du fortsatt ikke er gravid etter noen måneder kan du måle temperaturen, og kjøpe eggløsningstester, men i utgangspunktet trenger ikke forholdet å endre seg i det hele tatt.

(om dere sliter, eller kommer til å slite er det nok mange svar på prøverforumet!)

[Gjest Håp&ønske]

Problemet er at han er lite opplagt, og at vi har et lite aktivt sexliv. Jeg har ikke noe problem med å leve med dette (har vært sammen i en årrekke...), men blir jo litt ivrig når tiden er inne. Blir litt "Kom igjen, nå har jeg eggløsning! Til sengs NÅ!". Råsexy, og ikke minst prestasjonskrevende.... Det kan gå flere uker mellom hver gang. Dette kan kanskje virke rart for andre, men vi har et veldig godt liv. Den kamelen ble ikke så stor å svelge. Men jeg vil ha barn!!

[Gjest Pupsilure]

Kanskje du skal la være å si akkurat når eggløsningen er, og bare forføre han, og late som at du har veldig lyst på han?

[Strix]

Vi begynte å prøve etter et par år sammen og vi bare fortsatte som normalt. Hadde et aktivt og godt sexliv før prøvinga og ble ikke så veldig påvirket av at jeg hadde slutta på prevansjon.

Etterhvert begynte jeg å tempe og vi passer jo litt mer på å ta oss tid rundt El. Men ingen av oss stresser med det eller føler det som et press og vi har hele veien kost oss.

Nå har vi prøvd siden feb 07 da så det sier jo seg selv at vi har holdt på en stund, men vi har det supert sammen. Hadde jo heldigvis et godt utgangspunkt så jeg har ingen konkrete råd. Bare pass på å kos dere sammen, ikke la ønsket om en baby styre livet deres! Sannsynligvis skal dere leve sammen etter at barna har flyttet hjemmefra, greit om ikke forholdet dør pga. babylaginga

Endret 14. november 2008 av Strix

[flickan]

Hovedproblemet deres er vel at dere nesten ikke har sex, og akkurat når det kommer til det å lage barn er jo det ganske essensielt.

Jeg tror jeg hadde latt være å fortelle om EL og heller prøvd å få til sex 1-2 ganger i løpet av de siste 5 dagene før EL + EL-dagen. Ikke stress om det ikke blir den første eller andre dagen.

Evt børe dere kansje prate litt sammen om ønsket om å få barn. Hvis begge ønsker det sterkt må man kansje ta de nødvendige grepene som er nødvendig for å kunne få barn, dvs få et mer aktivt sex-liv. Ønsker mannen barn like sterkt som deg?

Hvis vi prødve seriøst å få barn, men mannen aldri ville når tiden nærmet seg, så hadde jeg blitt veldig såret.

[^^Sunny^^]

Hvis vi prødve seriøst å få barn, men mannen aldri ville når tiden nærmet seg, så hadde jeg blitt veldig såret.

Ja jeg har vært skikkelig forbanna på mannen min jeg :slår: de få gangene det ikke har klaffet hos oss, og han har bedt så fint om unnskyldning ! Han har vært helt med på at vi skal ha men så har han sovnet på sofaen. Jeg har mast 2-3 ganger om at han må legge seg, og så gidder jeg ikke å mase, så jeg sovner selv..

Men kanskje du skal holde mannen din litt på pinebenken da. Hvis han har lyst uken FØR eggløsning så holder du litt igjen ?

Ellers er jeg enig med de andre her. Hvis dere er enige om å prøve å få barn så må jo han også skjønne at dere må ha sex ..

[Gjest L_C]

Hos oss har det ikke vært noe problem . Vi har et forholdsvis aktivt sexliv fra før, men både hans og min sexlyst varierer i perioder. Nå for tiden er vi inne i en periode der han har mye sexlyst, og det passer jo meg utmerket siden jeg har EL i morgen. Jeg har ikke så høy sexlyst for tiden, men har jo lyst alikevel av helt andre grunner

Vi har et helt supert forhold der vi kan snakke om alt, og vi tøyser mye med hverandre. Han vet godt at jeg har EL, men jeg nevner ikke det når jeg forfører han Det passer jeg på å gjøre sånn ca midt mellom middag og leggetid, så han ikke er trøtt og har mer lyst å sove.

[Littlebird]

Jeg skjønner godt hva du mener. D, jeg syns prøvingen påvirker forholdet. Det blir mindre impulsivt, og mer prestasjon.. Og jeg tror det kan være litt stressende at man tenker hele tiden på at sex forbindes med å få barn. Jeg syns det egentlig øker min lyst, men jeg skjønner at det kan føles stressende også, kanskje spesielt for mannen..

Jeg vet ikke om det er noe vits for deg å ikke fortelle når det er EL, hvis det går uker mellom sex, så skjønner vel mannen din såpass at når du blir ivrig nå så har det sammenheng med at du vil ha barn..

Kansje det kan være lurt å si fra f.eks. uken før, at neste uke kan det være lurt med litt action.. kansje dere kan planlegge noe romantisk eller avslappende og hyggelig å gjøre sammen da, for å lage litt god stemning?

Lykke til, skjønner godt at at du tenker på dette.

Kanksje du skal innstille deg litt psykisk på at dere kanskje ikke får til prøving hver mnd, slik du ikke blir veldig sint og skuffet. Det kan jo være greit om dere snakker litt åpent om dette også... men jeg ville valgt et tidspunkt utenom EL for å snakke om det, slik at det ikke blir så stress/press rundt det...

[Lucky?]

Det er klart prøvingen påvirker forholdet hvis man bli prøvere over lengre tid. Vi startet prøvingen i april 2007, og fikk ikke klaff før nå denne syklusen. Det har til tider ikke vært så lett... Mange av våre venner har fått barn i mellomtiden og venter barn fremover... Det er klart det påvirker oss. Reklame på tv og radio, tv program og alt som har med barn å gjøre blir fort veldig sårt... Synes i allefall jeg da....

Men nå håper jeg vi slipper å tenke mer på prøving for en stund

[Gjest Gjest]

Kanskje du skal la være å si akkurat når eggløsningen er, og bare forføre han, og late som at du har veldig lyst på han?

.... Det er kanskje det tristeste jeg har lest her inne.

[Gjest Gjest]

.... Det er kanskje det tristeste jeg har lest her inne.

Hvorfor er det så trist? Det handler vel om lyst samtidig.. Men det blir jo ekstra krevende å tenke: Vi må ha sex nå, hvis ikke er det ingen mulighet for spire denne måneden heller. Er det ikke det som fører til mye mas da? Kanskje det rådet hjelper.. Mer lyst fører til mindre tanker om eggløsning..

[angelou]

Kjenner meg igjen, vi var enige om å ta det som det kom, jeg var superverpesjuk, og samboeren min, veeel, kanskje ikke like verpesjuk Var til tider rett forbanna for at han ikke ville være med på action på de rette dagene, men han gadd ikke stresse med det han.... Tok ikke mer enn 5 mnd før jeg ble gravid uansett da, og i ettertid så er jeg jo ganske glad for at han egentlig var bevisst på å ikke ha pliktsex Andre gangen var vi like verpesjuke begge to, så da var det annenhver dag som gjaldt

Ting hadde nok helt sikkert vært annerledes om vi hadde måttet prøve lenge også.

[Gjest Gjest]

Jeg vet ikke, jeg bare syns at ordlyden "lat som du har veldig lyst på han" var trist.

Også tenkte jeg på hvor kjip jeg hadde følt meg om jeg hadde funnet ut at det var sånn mannen min tenkte sist gang vi hadde sex.

[angelou]

Har du ikke hørt om sympatisex?

[Mamma1]

Vi merket ikke noen forskjell på forholdet, selv om vi nok ikke er de som har sex oftest. Men mannen satte pris på at jeg sa fra at jeg hadde EL, og ikke bare prøvde å forføre han. Det ble så falskt på en måte.

[Gjest Gjest]

Vi merket ikke noen forskjell på forholdet, selv om vi nok ikke er de som har sex oftest. Men mannen satte pris på at jeg sa fra at jeg hadde EL, og ikke bare prøvde å forføre han. Det ble så falskt på en måte.

Jeg tror kanskje det er litt individuelt jeg. Det kommer vel kanskje litt an på hvor mye man tror at man kommer til å stresse med det selv også?

[Gjest L_C]

Hvis mannen min hadde blitt nervøs og hatt vanskelig for å "få det til" fordi han viste at jeg hadde EL , hadde jeg kommet til å latt som ingenting.

Denne gangen fortalte jeg han om det, og det har gått veldig bra Han har nok minst like lyst på barn som det jeg har