VET IKKE MINE ARME RÅD

[Gjest anonym for denne gang]

For to år siden giftet min bror seg med en kjempegrei jente. De er i dag begge 28 år gamle.

Problemet er bare: de burde aldri ha giftet seg noen av dem.

Min bror har en datter på fem år fra før som han ikke har noen kontakt med lenger fordi moren flyttet til et annet land.

De har nå i lengre tid prøvd å få barn uten å lykkes. Siden jeg og min mann har to barn sammen er hun veldig sjalu på oss.

Min bror er til tider ganske hensynsløs og egoistisk. Alt skal liksom være på hans premisser ( noe han har arvet fra vår mor).

Min svigerinne vil gjerne til legen for å finne ut om det er noe å gjøre med henne for at de lettere skal kunne få barn. Hun vil ikke gå alene og min bror nekter plent å være med. Jeg har tilbudt meg å være med henne, min mor, min søster hennes søster og til og med min yngste bror, men hun sier at det ikke er noen vits fordi min bror ikke vil ha barn med henne. Dette fordi han ikke vil være med henne til legen.

Jeg har prøvd å snakke litt med min bror om dette, men det er lettere å snakke til en vegg.

Problemet er at de ikke snakker sammen, de syter heller om de samme tingene på hver sin kant.

Vi bor på et lite sted og de bor ikke så langt unna oss. Der begynner hovedproblemet. Er ikke den ene her for å syte så er den andre det. Vi har aldri tid til oss selv lenger. Jeg begynner å bli så lei å sliten at jeg snart har lyst til å bryte kontakten med dem.

Hvis de er her begge to samtidig så gjør de stort sett ikke annet enn å glefse og krangle eller sitte borti hver sin krok å sture.

Jeg har fortalt dem gang på gang at de må snakke SAMMEN. Men det hjelper ikke.

Hva skal jeg gjøre jeg orker snart ikke mer, det går utover familien og ekteskapet mitt også. Så fort en av dem kommer så stikker mannen min ut. Og de er her i mellom 4 og 7 dager i uka.

Noen ganger har jeg bare lyst til å selge huset og flytte til nordpolen.

Dette ble rotete , men jeg er så frustrert.

Hilsen aktiv bruker som er anonym for denne gang

[Gjest Vega]

Si i fra. At det blir for mye med deres ekteskapsproblemer så tett innpå livet deres. De kan heller søke ekteskapsrådgivning. Si rett ut at dere ikke er interessert i å høre noe negativt om den andre fra nå av.

Kommer de innpå det igjen, får du heller si at - du har sikkert feil selv, ingen er feilfrie...

Få fram at dere liker begge, og ikke er interessert i å bli blandet inn i deres intriger.

[Retz]

Hva med å gi besked til dem at du ikke ønsker besøk av dem så ofte? Samtidig gjør du det klart at de må begrense sytinga si en smule.