Silli Skrevet 13. november 2008 #1 Skrevet 13. november 2008 va gjør man når kjæresten din sier han tror han har bindt seg for tidlig ? kan man gjøre noe da, eller er de bare å gi slipp, for ingenting nytter verken fra eller tilbake ? jeg har ikke råd til å miste han, han er verdens beste å jeg elsker han mest i verden !
Gjest Gjest Skrevet 13. november 2008 #2 Skrevet 13. november 2008 Regner med at forholdet er ferskt? Akseptere det han sier, selv om det er helt jævlig. Slippe ham litt og gi ham litt pusterom. Da får han tenkt og finne ut av tingene. Tror neppe det hjelper å mase, spørre og grave hos den gutten.. Men nå vet jeg ikke hvor gamle dere er eller hvor lenge dere har vært sammen.
gullet76 Skrevet 13. november 2008 #3 Skrevet 13. november 2008 Hva gjør man ja... Når en mann trekker seg unna, eller inn i hulen sin, fordi han har et problem. Så er det dummeste man gjør å mase og spørre masse spørsmål. Da skal man la han få pusterom og tid for å løse problemet. Høres jeg ut som en bok... Ja jeg har lest en bok som heter Kvinner er fra venus og menn fra mars... Faktisk veldig bra. Hadde jeg ikke lært akkurat dette jeg skrev ovenfor, så hadde jeg ikke hatt min kjære i dag.
Gjest Gjest Skrevet 13. november 2008 #4 Skrevet 13. november 2008 Hva gjør man ja... Når en mann trekker seg unna, eller inn i hulen sin, fordi han har et problem. Så er det dummeste man gjør å mase og spørre masse spørsmål. Da skal man la han få pusterom og tid for å løse problemet. Høres jeg ut som en bok... Ja jeg har lest en bok som heter Kvinner er fra venus og menn fra mars... Faktisk veldig bra. Hadde jeg ikke lært akkurat dette jeg skrev ovenfor, så hadde jeg ikke hatt min kjære i dag. Den boken er strålende! Reddet mitt forhold også. forøvrig sier jeg meg enig med gullet76, gi ham pusterom og ikke spør for mye.
Høstjenta Skrevet 13. november 2008 #5 Skrevet 13. november 2008 Nå vet jeg ikke så mye om hva slags situasjon dere er i, samboere, akkurat møttes, alder blant annet. Men det høres ut som noe lignende som skjedde med meg. Samboer og jeg møttes mens vi var studenter og var fra første stund sammen hele tiden. Etter en sommerferien og noen måneder leide vi leilighet sammen. Og bare 1 mnd tid etter dette kom han å sa at trodde ting var gått litt for fort... Han tenkte kanskje vi burde flytte hver for oss igjen. Jeg ble utrolig lei meg med en gang og viste ikke hva jeg skulle gjøre. Men jeg prøvde å slippe "taket" på ham, sørge for at vi gjorde forskjellige ting, var sammen med egne venner og litt forskjellig. Det viste seg at han følte han alltid måtte hjem til meg etter skolen og slikt, men det var jo overhodet ikke ment slik fra meg. Egentlig så løsnet det av seg selv igjen, vi begge ble mer ops på å gjøre egne ting med egne venner og ikke måtte være sammen hele tiden. Nå har vi bodd sammen i over 6 år :rødme: Så mitt tips er omtrent det jeg skrvier fra meg selv. Slipp litt taket, ikke vær sammen hele tiden og prøv å snakk om det. Kansje det en helt konkret situasjon eller hendelse han tenker på. Og prøv å ikke stress, selv om det er vanskelig
Silli Skrevet 13. november 2008 Forfatter #6 Skrevet 13. november 2008 Regner med at forholdet er ferskt? Akseptere det han sier, selv om det er helt jævlig. Slippe ham litt og gi ham litt pusterom. Da får han tenkt og finne ut av tingene. Tror neppe det hjelper å mase, spørre og grave hos den gutten.. Men nå vet jeg ikke hvor gamle dere er eller hvor lenge dere har vært sammen. vi har vært sammen 1 år i januar..
Silli Skrevet 13. november 2008 Forfatter #7 Skrevet 13. november 2008 Nå vet jeg ikke så mye om hva slags situasjon dere er i, samboere, akkurat møttes, alder blant annet. Men det høres ut som noe lignende som skjedde med meg. Samboer og jeg møttes mens vi var studenter og var fra første stund sammen hele tiden. Etter en sommerferien og noen måneder leide vi leilighet sammen. Og bare 1 mnd tid etter dette kom han å sa at trodde ting var gått litt for fort... Han tenkte kanskje vi burde flytte hver for oss igjen. Jeg ble utrolig lei meg med en gang og viste ikke hva jeg skulle gjøre. Men jeg prøvde å slippe "taket" på ham, sørge for at vi gjorde forskjellige ting, var sammen med egne venner og litt forskjellig. Det viste seg at han følte han alltid måtte hjem til meg etter skolen og slikt, men det var jo overhodet ikke ment slik fra meg. Egentlig så løsnet det av seg selv igjen, vi begge ble mer ops på å gjøre egne ting med egne venner og ikke måtte være sammen hele tiden. Nå har vi bodd sammen i over 6 år :rødme: Så mitt tips er omtrent det jeg skrvier fra meg selv. Slipp litt taket, ikke vær sammen hele tiden og prøv å snakk om det. Kansje det en helt konkret situasjon eller hendelse han tenker på. Og prøv å ikke stress, selv om det er vanskelig ja, gi han mer tid for seg selv, de er de jeg prøve rå gjøre, selv om jeg skulle ønske jeg kunne være me han 24/7 jeg tenkte kanskje de hadde være lurt å si måtte ta en pause å se hva han følte etter dette ... er de dumt ?
Gjest Gjest Skrevet 13. november 2008 #8 Skrevet 13. november 2008 Nå har vel han også levd med konsekvensene av depresjonen din, og kanskje han rett og slett fikk kalde føtter da du ikke benyttet deg av det tilbudet du fikk om samtale med fagfolk. Jeg vet det er tungt når man er i depresjon, men nå må du snart ta deg selv i nakken og ta i mot den hjelpen du tilbys. Når du får time og ikke møter opp, så misbruker du systemet. Hadde du nå enda avbestilt, så kunne en annen som ville ta i mot hjelpen fått det. Tenk litt på om dette har noe å gjøre med det kjæresten din har sagt.
Silli Skrevet 13. november 2008 Forfatter #9 Skrevet 13. november 2008 Nå har vel han også levd med konsekvensene av depresjonen din, og kanskje han rett og slett fikk kalde føtter da du ikke benyttet deg av det tilbudet du fikk om samtale med fagfolk. Jeg vet det er tungt når man er i depresjon, men nå må du snart ta deg selv i nakken og ta i mot den hjelpen du tilbys. Når du får time og ikke møter opp, så misbruker du systemet. Hadde du nå enda avbestilt, så kunne en annen som ville ta i mot hjelpen fått det. Tenk litt på om dette har noe å gjøre med det kjæresten din har sagt. han vet ikke at jeg ikke gikk...
gullet76 Skrevet 13. november 2008 #10 Skrevet 13. november 2008 Ang pause... Det skal ikke være nødvendig så kort tid ut i forholdet... Og for meg er pause noe som er forbeholdt fjortis-forhold. I voksen alder så har man ikke pause fra hverandre. Da får man heller gjøre det slutt og bli sammen igjen etterhvert.
Silli Skrevet 13. november 2008 Forfatter #11 Skrevet 13. november 2008 Ang pause... Det skal ikke være nødvendig så kort tid ut i forholdet... Og for meg er pause noe som er forbeholdt fjortis-forhold. I voksen alder så har man ikke pause fra hverandre. Da får man heller gjøre det slutt og bli sammen igjen etterhvert. sånn som jeg ser de er ikke de aktuelt å gjøre de slutt for så å bli sammen igjen etter en tid. da skal jeg heller gi slipp på han mer enn jeg er klar for, så se om ting kan bli reddet. jeg håper så inderlig:(
gullet76 Skrevet 13. november 2008 #12 Skrevet 13. november 2008 Jeg ville heller satset på å gi han mere rom fremfor å komme med forslaget om pause. Du kan jo planlegge å finne på ting flere ettermiddager i uken, med venninner. Hva med å trene, dra å besøke noen. Bare sørg for at du viser han at ikke all din tid går til han.
Silli Skrevet 13. november 2008 Forfatter #13 Skrevet 13. november 2008 Jeg ville heller satset på å gi han mere rom fremfor å komme med forslaget om pause. Du kan jo planlegge å finne på ting flere ettermiddager i uken, med venninner. Hva med å trene, dra å besøke noen. Bare sørg for at du viser han at ikke all din tid går til han. tror du de fungerer så tar jeg imot rådet. men nå som han har sagt dette til meg så kan jeg nesten ikke tenke på noe annet.. men nå skal jeg prøve å ta meg sammen, å la begge gi likt.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå